Det kommer fram i en ny forskningsartikkel der økonomiprofessorene Jo Thori Lind og Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo (UiO) er blant forfatterne.
– Forskning innenfor eksperimentell økonomi viser at mange av oss unngår informasjon som kan tenkes å vise at vår egeninteresse står i konflikt med hensynet til andre.
Det sier Karine Nyborg. Hun forteller at disse eksperimentene stort sett har vært gjort i laboratorier uten sosiale relasjoner.
Oppsøkte ikke selv ubehagelig informasjon
I en ny studie ville Nyborg og forskerkollegaene vite om folk er like tilbøyelige til å unngå potensielt ubehagelig informasjon om de vet at andre kunne komme til å gi dem denne informasjonen uansett:
Kanskje ville det være så ubekvemt å bli pådyttet informasjon av andre at de heller oppsøkte informasjonen selv?
– I vår undersøkelse finner vi at svaret er nei: Folk unnviker potensielt ubehagelig informasjon, selv når de vet at en tredjeperson kan komme til å overprøve dem, forteller Nyborg.
Hun understreker at tredjepersonen likevel viser seg å være svært viktig.
– De aller fleste av dem velger faktisk å avsløre informasjonen. Og når vi først har fått vite at vi vil skade andre med et valg, er vi langt mer tilbøyelig til å la det være. Dette gjelder også når vi selv har forsøkt å forbli i uvisshet, sier Nyborg.
Økonomiprofessoren mener at funnene fra undersøkelsen kan bidra til å forstå hva som trengs for at folk skal ta inn over seg viktig, men kanskje ubehagelig kunnskap.
Det kan for eksempel være kunnskap om klimavalg, dyrevelferd eller hva et samtykke egentlig innebærer.
Baserer seg på spill med diktator og mottaker
Forskerne i studien bruker online-eksperimenter. Det er vanlig i denne typen forskning.
I økonomiske eksperimenter tjener deltakerne penger. Hvor mye avhenger av egne og andres valg.
Eksperimenter gjentas typisk mange ganger, med kun én liten forskjell mellom variantene. Det er i håp om å identifisere hva som påvirker vår atferd. Det kan for eksempel være hvorfor vi noen ganger deler framfor å bare karre til oss selv.
Karine Nyborg håper at funnene fra studien kan bidra til at kunnskap om konsekvenser gjør at vi tar bedre valg blant annet med hensyn til miljøet, samtykke til sex med mer.(Foto: Amund Aasbrenn / UiO)
Nyborg forklarer at eksperimenter om unnvikelse av informasjon består som regel av to spillere: en de kaller diktator og en mottaker. Diktatoren har alle kortene på hånden og er den som bestemmer.
Valget mellom to alternativer
Vedkommende får gjerne valg mellom to alternativer: Alternativ A er det mest lønnsomme for diktatoren selv, men gir svært lite til mottaker. Alternativ B er det «rettferdige». Der får begge like mye, skjønt litt mindre enn diktatoren ville fått i A.
Annonse
Og så lenge konsekvensene er kjent på forhånd, velger de aller fleste diktatorer det rettferdige alternativet B.
Ifølge økonomiprofessoren er det interessante det som skjer hvis diktatoren ikke i utgangspunktet vet hvilket alternativ som gir mottakeren henholdsvis mye og lite.
Men hen kan få vite det bare ved å trykke på en knapp.
– Mange, gjerne rundt halvparten, lar da være å undersøke konsekvensene. Nå er det også langt færre enn før som tar hensyn til mottakeren i sitt valg mellom A og B, forteller hun.
Innførte en tredjepart som påtvang informasjonen
De fleste tidligere eksperimenter tar ikke hensyn til at mange valg skjer i en sosial virkelighet. I den kan andre finne på å fortelle oss de tingene vi helst ikke ville vite.
Forskerne tok derfor eksperimentet ett skritt videre. De innførte en tredje person. Denne kunne potensielt gi diktatorene informasjonen de ikke hadde bedt om selv.
Hypotesen var at diktatorene ville mislike tanken på å bli pådyttet informasjon. Derfor ville hen i større grad be om den selv.
Og her kom altså det overraskende funnet: Diktatorene var akkurat like lite ivrige til å skaffe seg informasjon som før.
Men tredjepersonen spilte likevel en viktig rolle: Når denne aktivt påtvang informasjonen diktatoren hadde prøvd å unngå, ble valgene mye mer rettferdige.
– To tredjedeler av dem som ble påtvunget informasjon om negative konsekvenser for mottakeren av eget valg, endret valget sitt fra å være urettferdig til å bli rettferdig.
Lover godt for holdningskampanjer
Annonse
Økonomiprofessoren understreker at man ikke uten videre kan trekke konklusjoner som er direkte overførbare til virkeligheten fra slike eksperimenter.
Hun synes likevel resultatene er oppløftende. Forhåpentligvis er de også til en viss grad generaliserbare.
– En slik studie tar bare for seg ett lite element. I virkeligheten vil mange flere elementer spille inn. Men det vi finner, er jo at når du blir påtvunget informasjon, selv om du selv aktivt har unngått den, så agerer du på den. Så isolert sett er dette oppløftende for informasjonskampanjer om temaer folk egentlig ikke ønsker å vite noe om, sier hun.
Eksempler kan være informasjon om klimaeffekter, barnearbeid eller miljøødeleggelser knyttet til valg vi tar som konsumenter.
Mange av oss kjenner på det allerede. Når vi får gnidd inn hvor mye en langdistanse flytur betyr av forurensning og ubehag både for klima og mennesker, så er det nok mer sannsynlig at vi begrenser reisevirksomheten enn om vi hadde måttet oppsøke informasjonen selv.
Kan gjøre en forskjell
Karine Nyborg understreker at det samme kan gjelde kjøttkonsumet og hvor mye fôr og jordbruksarealer som går med for at vi skal få biff og hamburgere flere ganger i uken.
Flere av oss velger kanskje å ta hensyn til både folk, fe og natur om vi får bokstavert at handlingene våre går sterkt ut over dem.
Også samtykke til seksuell omgang kan være et eksempel.
Det kan for enkelte være fristende forestille seg at hen som ble med på nachspiel egentlig var «med på leken» uten å spørre. Hen motsatte seg jo ikke direkte tilnærmelsene.
– Med forbehold om at et slikt eksperiment altså bare studerer ett av mange elementer, kan resultatene tyde på at det kan gjøre stor forskjell hvis andre festdeltakere sier fra om motviljen. Det er et godt eksempel, sier Karine Nyborg.
Hun håper at funnene fra studien kan inspirere til at kunnskap om konsekvenser for en tredjepart gjør inntrykk og fører til handling – selv om man i utgangspunktet hadde mest lyst til å være uvitende.
