Tinnitus omtales gjerne som øresus. Likevel er lyden ofte sterkere enn sus. Den karakteriseres gjerne som
sterk piping.
Forskning viser at tinnitus
kan gå ut over både søvn, konsentrasjon, arbeid og
livskvalitet.
Den norske befolkningen med tinnitus er stor. Vi snakker ofte to av ti
av dem du møter på gaten.
Opplever lyder som sterkere enn de faktisk er
En annen plage i organet for hørsel er mindre kjent. Det er hyperakusis. Folk med denne diagnosen opplever lyder som sterkere
enn de faktisk er. Årsaken er en feil i overføringen av lydsignalet på veien
fra øret og opp til hjernen.
Pasienter med hyperakusis forteller om ubehag,
smerte, dotter, kvalme, svimmelhet, uro, frustrasjon og sinne. Og dette av
lyder som oppfattes som normale for andre.
Forskning viser at dette går ut
over både arbeidsevnen og livskvaliteten.
– Noen pasienter har både tinnitus og hyperakusis.
Har sett på arbeidsevne
Det forteller
Kaia Ringstad Andreassen. Hun er tidligere masterstudent ved Institutt for
spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).
I sin masteroppgave så hun på faktorer som påvirker
arbeidsevnen til pasienter med tinnitus og hyperakusis. Interessen for
forskning på temaet stoppet ikke der.
Nå er hun ute med nye forskningsfunn på
relasjonen mellom tinnitus, hyperakusis og arbeidsevne.
Med seg i
forskningsteamet har hun Guri Engernes Nielsen, Andreas Falck og Tove Bring
Solum.
Mange lærere blant deltakerne i studien
Rundt 130 pasienter deltok i studien. Det var både kvinner og menn i alderen mellom 25 og 72 år. Deltakerne var spredt rundt om i hele Norge.
Cirka 50 av
pasientene var under rehabiliteringsopphold for sine plager. Resten var
pasienter ved hørselsklinikker på sykehus og en privat hørselsklinikk.
– Plagene fortsetter hjemme for de som er rammet. Særlig forstyrrelser fra tinnitus på natten, forteller Kaia Ringstad Andreassen.(Foto: Privat)
– Det vil si at de var så plaget at de søkte
hjelp for dette, forklarer Andreassen.
De aller fleste hadde én eller flere tilleggsplager knyttet
til sin tinnitus og hyperakusis. De var enten fysiske, psykiske eller begge deler.
Annonse
Det var fem ganger så mange lærere i barnehager og skoler som andre
yrkesgrupper som takket ja til å delta.
– Alvorsgraden av tinnitus og hyperakusis
var varierende. Det vil si at noen var lite plaget. Andre hadde alvorlige
symptomer, sier Andreassen.
Pasientene svarte på fire forskjellige spørreskjemaer. De handlet om årsaker, konsekvenser og opplevde plager med tinnitus, hyperakusis. Deltakerne fikk også spørsmål om symptomer på angst og depresjon.
I tillegg svarte pasientene på tre spørsmål om
hvilket yrke de hadde, arbeidsevne og arbeidsfravær.
Seks av ti klarer ikke å jobbe optimalt
Rundt seks av ti pasienter opplevde redusert arbeidsevne
på grunn av tinnitus eller hyperakusis.
– Seks av ti pasienter i studien opplevde redusert arbeidsevne på grunn av tinnitus eller hyperakusis, sier Guri Egernes Nielsen.(Foto: Colvin / UiO)
– Dette er et høyt antall. Og det i en tid hvor politikerne har et sterkt fokus på å få flere i arbeid, presiserer forsker Guri Engernes Nielsen.
Forskerne fant at det var en overvekt av lærere blant de som ikke klarte å utføre jobben som forventet. De jobbet både i barnehager og på skoler.
Stress som årsak til både plager og tilleggsplager
De fleste pasientene mente at stress var årsaken tinnitusplagene. Færre mente det var eksponering av høye lyder eller hodeskade som hadde
årsaket plagene.
Forskerne målte ikke stress i denne studien. De spurte kun om
deltakerne opplevde at deres tinnitus eller hyperakusis ble påvirket av stress.
Stort sett alle beskrev at plagene ble forverret av stress. Og det var uavhengig av
hvilken alvorsgrad de hadde på sin tinnitus og hyperakusis.
Annonse
Det er opplevelsen av de høye lydene som gjør at de får redusert
arbeidskapasitet.
Det viste seg også at det ikke var selve stresset som var
årsak til redusert arbeidsevne. Det var plagene og tilleggsplagene.
Det arbeidsrelaterte stresset og trettheten som kommer av
plagene og tilleggsplagene, tar så pasienten med seg hjem etter endt arbeidsdag.
Andre
kan bruke fritiden til å restituere seg etter en slitsom dag på jobb. Det kan ikke de
som har disse ekstrabelastningene på jobb.
– Plagene fortsetter jo hjemme. Særlig forstyrrelser fra tinnitus på natten. Dette påvirker selvsagt evnen deres til restitusjon, presiserer Andreassen.
Redusert arbeidsevne vil ikke bare være en konsekvens for
den enkelte. Det gjelder også for arbeidsgiveren. Den innebærer et behov
for tilrettelegging fra arbeidsgiveren. Muligens også fra Arbeids- og
velferdsetaten (NAV) hvis pasienten skal være produktiv og på lik linje med
resten av befolkningen.
– En slik tilrettelegging vil også kunne forhindre
høyt sykefravær og risikoen for å bli ufør, sier Andreassen.
Hun mener det er ekstra bekymringsfullt at lærere er
den gruppen som uttrykker størst reduksjon av arbeidsevne.
– Dette er problematisk
når vi mangler så mange lærere som vi gjør i dag, konstaterer Nielsen.
Tilrettelegging på jobb ved tinnitus og/eller hyperakusis
1. Gode pauser med stillhet.
2. Eget kontor med mulighet for å ha på bakgrunnslyd.
3. Akustisk godt dempede oppholds- og aktivitetsrom.
4. Hodetelefoner med mulighet for svak musikk/rolige bakgrunnslyder. Formstøpte støypropper med desibeldempende filter (må brukes med veiledning fra fagperson).
– Det er viktig å påpeke at det også finnes kunnskapsbaserte
og gode behandlingsmuligheter for den som har fått tinnitus og hyperakusis,
påpeker Nielsen.
Annonse
Hun oppfordrer alle til å oppsøke hjelp for sine plager.
Det finnes hørselsklinikker, rehabiliteringssentre og audiopedagoger med god
kompetanse på symptomer og følgeplager.
De kan tilby tett oppfølging og
tilpasset behandling.
Referanse:
Kaia
Ringstad Andreassen mfl.: Work absence and ability in tinnitus patients: the role
of hyperacusis and tinnitus severity. International Journal of Audiology, 2025. Sammendrag. DOI:
10.1080/14992027.2025.2477038.
