Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Slik kan Norge lykkes når krisen rammer igjen
Hvordan ville Norge håndtert en ny pandemi? Vi er ganske godt rustet, men er avhengig av én faktor som ikke lar seg kjøpe for penger, mener medieprofessor.
Myndighetene var åpne om at de var usikre, og at rådene kunne endre seg underveis. Det gir integritet, mener medieprofessor Øyvind Ihlen. Fra venstre: helsedirektør Bjørn Guldvog, daværende statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie.(Foto: Frode Hansen / VG / NTB)
En av de viktigste grunnsteinene i et demokrati er tillit. Det var avgjørende for myndighetenes håndtering av koranapandemien.
Det viser forskningen til Øyvind Ihlen. Han er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo (UiO).
Høy tillit til myndighetene
– Tilliten til at myndighetene håndterte koronapandemien på en god måte under pandemien var høy. Den lå på rundt 80–90 prosent. Men å opprettholde tillit handler om mer enn å gi informasjon og instruksjon. Folk må føle seg lyttet til, forstått og respektert, sier Ihlen.
Han har forsket mye på strategisk og politisk kommunikasjon.
I 2022 svarte 77 prosent av nordmenn at de hadde tillit til offentlige myndigheter. Bare sveitserne var mer tillitsfulle enn oss, ifølge en OECD-rapport.
Siden den tid har nordmenns tillit til myndighetene falt.
Hva var det som fungerte under pandemien og hvilke lærdommer kan vi ta med oss inn i kommende kriser?
– Folk må føle seg lyttet til, forstått og respektert, sier medieforsker Øyvind Ihlen.(Foto: UiO)
Fem strategier for å skape tillit
I en ny bok har Ihlen og hans kollegaer sett på hvordan myndighetene gikk fram under pandemien. De har identifisert fem tillitsbyggende strategier som ble brukt.
– Det første myndighetene må gjøre, er å vise at de kan sine ting, at de er kompetente og pålitelige. Det kan de gjøre ved å vise at de har planer og strategier og er del av et internasjonalt nettverk, sier Ihlen.
Helt i begynnelsen av pandemien så var det nettopp dette myndighetene feilet på.
Samtidig som det flommet over av nyheter om hvor høy smitten var i Italia, ble det sluppet inn fly derfra med potensielle smittetilfeller.
Akkurat da nådde befolkningens tillit til myndighetene et bunnpunkt. Det lå på under 50 prosent, ifølge Helsedirektoratets målinger.
Effekten av å løfte i flokk
Da det ble innført tiltak og etter hvert en nedstengning, gjorde tillitsbarometeret et byks til over 90 prosent.
Aldri var tilliten til myndighetene så stor som akkurat under det som ble beskrevet «som det mest inngripende tiltaket Norge har hatt i fredstid».
– Når det står på som verst og myndighetene gir et klart signal om at nå er det virkelig alvor, oppstår det vi i forskning kaller «rally around the flag»-effekten. En legger uenighetene bak seg og blir enige om å løfte sammen i flokk.
Annonse
Ihlen forteller at denne evnen til å gå i samlet tropp og la være å kritisere, smuldrer opp etter hvert. Hendelsen politiseres, og det oppstår diskusjoner som: Overdrev vi ikke litt? Hva er egentlig riktig vei å gå nå?
Viktig å lytte til folket
Stor vekt på synlighet i mediene og bruk av sosiale medier er den andre strategien for å bygge tillit.
Det var med på å skape en følelse av fellesskap i møtet med pandemien som en ekstern trussel.
– Myndighetene la vekt på det vi kaller en inviterende retorikk. De ønsket også tilbakemeldinger fra befolkningen. Gjennom denne toveiskommunikasjonen viste de at de lyttet til befolkningens bekymringer, sier Ihlen.
Mye av forskningen hans er basert på observasjon, først og fremst fra kommunikasjonsavdelingen i Folkehelseinstituttet. Der har forskerne i prosjektet oppholdt seg i perioder.
Det at de tillot det, mener han er et godt eksempel på den tredje tillitvekkende strategien: Myndighetene la opp til åpenhet.
Norge åpen om usikkerhet
Ihlen og de andre forskerne sammenlignet myndighetenes koronahåndtering i Norge, Sverige og Danmark. Da fant de at Norge skilte seg ut fordi de var så åpne.
– De norske myndighetene var åpne om at de var usikre. De sa også på et tidspunkt at det er mulig rådene vil endre seg underveis. De la heller ikke lokk på at ekspertene kunne være uenige seg imellom, for eksempel om hytteforbud var et godt tiltak.
Ihlen forteller at de både i Sverige og Danmark var mer forsiktige med å være åpne om uenighet og usikkerhet i offentligheten.
– Denne retoriske strategien, altså åpenhet om pandemiens kompleksitet og at mye var usikkert, skapte en opplevelse av ærlighet og integritet, og at folks sikkerhet ble tatt på alvor.
Annonse
Men ville en slik strategi fungert like godt i andre land for å få tillit til myndigheten? Det er Ihlen i gang med å se nærmere på.
Det du gjør, betyr noe
Myndighetene la ikke skjul på at pandemien var alvorlig. Samtidig appellerte de til dugnadstenkning.
Dette identifiserer Ihlen og forskerkollegaene hans som den fjerde tillitvekkende strategien.
«Henny (10) vil gjerne fortsette å treffe vennene sine på skolen. Derfor er det ekstra viktig at du holder avstand, vasker hender og holder deg hjemme når du er syk.»
Det sto det i en kampanje fra Helsedirektoratet i 2020. Den viste en barnetegning av noen som vasket hendene sine.
Kampanjen om Henny (10) er også et eksempel som belyser den siste av de fem strategiene som ble brukt under pandemien:
I kriser er det helt avgjørende at folk får vite helt konkret hva de skal gjøre.
– Vi trengte en verktøykasse med ting vi kunne gjøre, som oppfordringen om å vaske hender. Spørreundersøkelser viser at det var stor aksept for denne formen for instrukser, sier Ihlen.
Ifølge Helsedirektoratets målinger svarte over 90 prosent «i stor grad» på spørsmålet om hvorvidt de fulgte rådene fra helsemyndighetene. Unntaket var mot slutten av pandemien.
En viktig oppgave for myndighetene under kriser er også å forstå hvilke utfordringer som gjør det vanskelig for befolkningen å følge anbefalinger og regler.
Det krever en dialog og evnen til å tilpasse kommunikasjonen i takt med situasjonen, som i en pandemi er i konstant endring.
Annonse
Tillit må ligge i bunn
Men kan disse fem strategiene for å oppnå tillit brukes til andre kriser, som klimakrisen eller i en krigssituasjon?
– Det å være åpen, å gi god informasjon om hva folk skal gjøre og drive toveiskommunikasjon, er viktige retoriske strategier som vil fungere i de fleste kriser. Samtidig så er kontekstene helt ulike, sier Ihlen.
Han belyser det med noen eksempler:
Norge har for eksempel et høyt antall klimaskeptikere. Det må ses i sammenheng med hvor viktig olje er for norsk økonomi. Klimakrisen oppleves heller ikke så presserende som en krigssituasjon nødvendigvis vil gjøre. I en krigssituasjon vil dialog og relasjonsbygging vike til fordel for resolutt handling og instrukser.
– Men igjen, vi trenger tillit på tvers i alle disse situasjonene, påpeker Ihlen.
Han understreker hvor viktig det er at vi har tro på at myndighetene kan sine ting, at de ikke skjuler noe viktig, og at de i bunn og grunn vil oss vel.
– Det som er den avgjørende utfordringen nå, knytter seg til politisk polarisering og politisering av forskning. Vi ser en økende tendens til at mange avfeier forskning de ikke liker, og som ikke passer med verdensbildet de har. Dette er en utfordring ikke bare for tilliten til forskning og institusjoner, men for samfunnet og demokratiet som sådan, sier Ihlen.
Referanse:
Øyvind Ihlen mfl.: Navigating pandemic phases: Public health authority communication during COVID-19 in Norway. Nordicom, 2024. Sammendrag.
