Noen hunder med angst reagerer med aggresjon i situasjoner hvor de blir redde.
(Foto: Tikhonova Yana / Shutterstock / NTB)
Hunder med angst hadde annerledes hjerne
De karakteristiske mønstrene i hjerneaktivitet lignet funn hos mennesker med angstlidelse, ifølge en ny studie.
Som eier, så hund, sier ordtaket og antyder at bisken
ligner oss selv. Og nå kan en ny studie av hundehjernen kanskje gi en ny mening
til dette uttrykket.
Det hele tar utgangspunkt i det faktum at noen hunder ser ut
til å lide av noe som minner sterkt om det vi mennesker kjenner som angstlidelser.
Disse hundene blir lett nervøse og viser sterk frykt for
eksempel i møte med høye lyder eller fremmede mennesker og hunder. Noen kan
reagere med aggresjon i situasjoner hvor de blir engstelige.
Nettverk for angst
Tidligere forskning på mennesker har vist at angstlidelser
henger sammen med visse mønster i hvordan ulike nettverk i hjernen fungerer. Visse
hjernedeler kan for eksempel ha en tettere kommunikasjon med hverandre enn
normalt, mens andre kommuniserer dårligere.
Nylig ville forsker Yangfeng Xu ved Ghent University og
kollegaene hans undersøke om de også kunne finne slike angst-nettverk hos hunden.
Undersøkte hunder i MRI-maskin
For å undersøke saken huket forskerne inn 13 hunder med
angstproblemer og 25 friske hunder til å sammenligne med.
Alle hundene fikk bedøvelse, før de ble skannet i en fMRI-
maskin. Den måler små endringer i blodgjennomstrømning i hjernen, noe som gir
et bilde på aktiviteten i hjernecellene.
Dermed kunne forskerne sammenligne mønstrene av aktivitet mellom
de friske hundene og hunder med angst, i en tilstand hvor de hvilte og ikke var
bevisst.
Xu og kollegaene sammenlignet også aktiviteten i hjernen med
eiernes beskrivelse av hundens adferd.
Fant spesielle mønster
Resultatene viste at det var forskjell mellom de friske dyrene
og de med angst.
Kontakten i nettverk knyttet til angst var sterkere og mer
effektive hos de syke hundene. Aktivitetsmønsteret i hjernen stemte også
overens med eiernes beskrivelser av hundens symptomer på angst.
Dette var mønster som minner om dem vi finner hos mennesker med
angst. Resultatene antyder altså at noen av de sammen mekanismene kan ligge bak
hos begge arter.
Også tidligere forskning tyder på at psykiske lidelser hos
mennesker og hunder har mange likhetstrekk. For eksempel har de samme
medisinene effekt hos begge arter.
Studier viser også at psykiske lidelser er knyttet til lignende
gener hos både mennesker og hunder, skrev forskning.no i 2020.
Bedre behandling
Forskerne mener resultatene kan være nyttig på flere måter.
For det første gir det mer innsikt om angst hos hunder. Dette kan igjen åpne muligheter
for å utvikle bedre behandling, for eksempel medisiner.
For det andre kan slike studier av både hunder og andre dyr også
gi hint om hva som foregår hos mennesker med angst.
Men det må gjøres mer forskning. Den nylig publiserte
studien har mange svakheter, noe som gjør resultatene usikre.
Vet ikke om hjerneaktiviteten ga angst, eller omvendt
En svakhet er for eksempel at det var ganske få hunder med i
studien. Det øker sannsynligheten for at den tilsynelatende forskjellen mellom
friske og syke hunder bare skyldes tilfeldigheter. Det er også usikkert om
resultatene vil gjelde for alle hunderaser.
En annen sak var at hundene var bedøvet under
undersøkelsene. Kanskje hadde resultatene vært annerledes dersom de var våkne.
Det kan også være andre forskjeller mellom de to gruppene av
hunder. Engstelige hunder kan for eksempel ha vanskelig adferd, og kan ha blitt
håndtert på andre måter enn de friske hundene. Dette kan igjen ha påvirket
hjernen.
Det er også verdt å merke seg at vi ikke vet om den
karakteristiske aktiviteten i hjernen forårsaker angst, eller om den er et
resultat av angst.
Referanse:
Y. Xu, m.
fl., Network analysis reveals abnormal functional brain circuitry in anxious
dogs, PLoS One, mars 2023.