Hunder har klart seg overraskende bra i de forlatte områdene i Tsjernobyl i Ukraina. Midt under krigen i landet, studerer forskere nå virkningene av langtidsstråling på villhunder i området og hvordan hundene klarer å finne mat og overleve i de barske omgivelsene. Disse hundene oppholder seg i spøkelsesbyen Pripyat ved Tsjernobyl-kraftverket.(Foto: Dimitar Dilkoff / AFP /NTB)
Kan hundene i Tsjernobyl lære oss nye triks for å overleve?
Forskere studerer hunder som har klart å overleve under ekstremt tøffe forhold på katastrofeområdet Tsjernobyl. Spørsmålet er om hundene kan lære oss noe?
NTB.
Publisert
Over 35 år etter verdens verste atomulykke streifer hundrevis av hunder rundt blant falleferdige, forlatte bygninger i og rundt det lukkede Tsjernobyl-anlegget. På en eller annen måte er hundene fortsatt i stand til å finne mat, formere seg og overleve.
Forskere håper at studier av disse hundene kan lære mennesker nye triks om hvordan vi kan leve i de tøffeste, mest ødelagte miljøene.
De har nylig publisert den første av det de håper vil være mange genetikkstudier i tidsskriftet Science Advances. De har tatt for seg 302 frittgående hunder som bor i en sone som offisielt er utpekt som en «eksklusjonssone» rundt katastrofestedet.
Forskerne tar for seg enkelthunder og ser på nivåene av strålingseksponering og hvordan dette har gjort hundene genetisk forskjellig fra hverandre og andre hunder andre steder i verden.
– Vi har hatt denne gylne muligheten til å legge et grunnlaget for å kunne svare på et avgjørende spørsmål: Hvordan overlever du i et så fiendtlig miljø som dette i 15 generasjoner, sier genetiker Elaine Ostrander fra National Human Genome Research Institute, en av studiens forfattere til nyhetsbyrået AP.
Over 30 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl lever hunder fortsatt blant forlatte bygninger og klarer å finne mat og overleve.(Foto: Timothy Mousseau / AP / NTB)
Tsjernobyl-ulykken
Natt til 26. april 1986 eksploderte en tre år gammel reaktor ved kjernekraftverket Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kyiv, like ved grensen til Belarus.
Rundt 50 brannmenn og redningsmannskaper døde av strålingsdosene de fikk mens de prøvde å slukke brannen.
Enorme mengder radioaktive partikler ble ført med vinden nordover i det som regnes som tidenes verste atomulykke.
70 prosent av det radioaktive nedfallet havnet i Belarus, men også Norge og Sverige ble hardt rammet.
Det er stor uenighet om de mer langsiktige helsekonsekvensene av Tsjernobyl-ulykken.
Anslag viser at 8.000 til 10.000 barn, de fleste i Belarus, fikk kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av radioaktivt jod. De aller fleste overlevde.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9.000 mennesker livet, mens miljøorganisasjonen Greenpeace mener ti ganger så mange vil dø som følge av strålingen.
En utrolig kilde
Forfatterkollega Tim Mousseau, professor i biologi ved University of South Carolina, mener at hundene er en utrolig kilde for å se på virkningene av denne typen miljø på pattedyr generelt.
Tsjernobyls miljø er enestående brutalt. 26. april 1986 førte en eksplosjon og brann ved kraftverket til Ukraina til at radioaktivt nedfall ble spydd ut i atmosfæren. 30 arbeidere ble drept kort tid etter som følge av skader og stråling. Det finnes ikke nøyaktige tall for hvor mange som senere har dødd av stråleforgiftning, men det dreier seg trolig om tusenvis.
Forskere forteller at de fleste av hundene de studerer, ser ut til å være etterkommere av dyrene som beboerne ble tvunget til å etterlate seg da de evakuerte området.
Mousseau har jobbet i Tsjernobyl-regionen siden slutten av 1990-tallet. Han begynte å samle blod fra hundene rundt 2017. Noen av hundene bor i selve kraftverket, et dystopisk, industrielt miljø.
Andre holder til rundt 15 og 45 kilometer unna.
Forskjellige familier
Forskerne trodde til å begynne med at hundene hadde levd så tett og blandet seg så mye over tid at de ville være veldig like. Men gjennom DNA kunne de enkelt identifisere hunder som lever i områder med høy, lav og middels strålingseksponering.
– Det var virkelig en milepæl for oss. Og det mest overraskende er at vi til og med kan identifisere rundt 15 forskjellige familier, sier Ostrander.
Nå kan forskere begynne å lete etter endringer i DNA.
– Vi kan sammenligne dem. Vi kan se hva som er annerledes, hva som er endret, hva som er mutert, vi kan se hva som har utviklet seg, hva som hjelper deg og hva som skader deg på DNA-nivå, forteller Ostrander.
Dette innebærer å skille betydningsfulle DNA-endringer fra ikke-viktige.
Annonse
Påvirker det arvematerialet raskt?
Forskerne mener at studien kan ha bred nytte og gi innsikt i hvordan dyr og mennesker kan leve nå og i fremtiden i områder i verden som er under «kontinuerlige miljøangrep» – og i verdensrommet med høy stråling.
Dr. Kari Ekenstedt er veterinær og underviser ved Purdue University. Hun har ikke vært involvert i studien.
Hun mener denne forskningen er første skritt mot å kunne svare på viktige spørsmål om hvordan konstant eksponering for høye nivåer av stråling påvirker store pattedyr. Et spørsmål er om stråling vil endre genomene deres raskt. Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle.
Forskerne mener at studien kan gi innsikt i hvordan dyr og mennesker kan leve i områder som er under «kontinuerlige miljøangrep».(Foto: Jordan Lapier / AP / NTB)
Oppfølgingsstudie
Forskere har allerede startet en oppfølgingsstudie, som vil bety mer tid med hundene på stedet som ligger rundt 100 kilometer fra Ukrainas hovedstad, Kyiv. Mousseau sa at han og kollegene hans var der i oktober i fjor og at området da ikke var preget av krigshandlinger.
Mousseau forteller at teamet har fått et ganske nært forhold til noen av hundene. Han sier at en hund har fått navnet Prancer, fordi hun danser begeistret rundt når hun ser folk.
– Selv om hundene er ville, liker de i stor grad fortsatt kontakt med mennesker – særlig når mat er involvert, legger han til.
