Parkinsons sykdom kan gjøre det vanskelig å kontrollere bevegelser. Nå settes det lit til at stamcelleterapi kan bli en fremtidig behandling.
(Foto: Kotcha K/Shutterstock)
For første gang har en pasient fått stamcelleterapi mot Parkinsons
I februar fikk den første Parkinson-pasienten i Sverige transplantert stamceller. De nye cellene produserer dopamin.
I midten av februar ble den første stamcelle-transplantasjonen gjennomført på en Parkinsons-pasient i Sverige.
Stamcellene produserer dopamin. Hos Parkinsons-pasienter har hjernen for lite dopamin, fordi cellene som produserer dopamin, blir ødelagt.
Det er første gang dette testes i pasienter.
Operasjonen foregikk ved Skånes universitetssjukehus.
Milepæl for ny terapi
Transplantasjonen var vellykket, og pasienten har forlatt sykehuset.
Cellenes plassering riktig sted i hjernen er bekreftet med bildescanning av hjernen.
– Dette er en viktig milepæl på veien mot å utvikle en celleterapi som kan brukes til å behandle pasienter med Parkinsons sykdom, sier Gesine Paul-Visse i en pressemelding.
Hun er overlege i nevrologi ved Skånes universitetssjukhus i Lund. Og professor ved Lunds universitet, hvor stamcellene er utviklet av forskere.
Gesine Paul-Visse er testansvarlig for den kliniske delen av studien.
Legemidler har bivirkninger
Parkinsons sykdom gjør at nervecellene i hjernen som produserer dopamin ødelegges. Det fører til vanskeligheter med å kontrollere kroppsbevegelser.
Hittil finnes det ingen behandling som kan erstatte de dopaminproduserende cellene som brytes ned.
Forskerne skal nå teste om stamcelleterapien virker. De friske stamcellene vill forhåpentlig erstatte tapte dopaminceller.
Standard behandling ved Parkinsons sykdom er legemidler som erstatter tapet av dopamin. Men disse behandlingene kan gi bivirkninger. Og blir over tid mindre effektive.
Det fins hittil ingen behandlinger som kan reparere skadde strukturer i hjernen.
Skal teste toleranse og sikkerhet
Pasienten er den første av åtte pasienter som skal få stamcelleterapi i studien. De er fra Sverige og Storbritannia.
De har alle hatt diagnosen Parkinsons i minst ti år og har moderate symptomer.
Området i hjernen hvor cellene transplanteres til, er så smalt som fire millimeter.
Forskerne håper at cellene etter transplantasjonen modner til funksjonelle nerveceller i hjernen. Det kan ta ett til tre år.
Forskerne skal nå følge opp pasientene og se om cellene har overlevd. Om stamcelleterapien er trygg for dem, og om de tåler behandlingen. Og om den er effektiv.
Men om de nye cellene vil fungere, kan tidligst forventes klart om noen år.
Starter noen ganger i tarmen
En nyere dansk studie viser at Parkinsons sykdom egentlig er to sykdommer. Den ene starter i tarmen, mens den andre starter i hjernen.
Dette kan forklare hvorfor noen har spesielle søvn-symptomer før diagnosen, mens andre ikke har det.
Andre forskere ved University of Manchester har funnet ut at det er forskjeller i talg hos Parkinson-pasienter sammenlignet med friske.
De håper nå at de klarer å utvikle en test som kan avdekke sykdommen mye tidligere enn hittil.
Stamceller fra befruktet egg fra et skotsk par
Stamcellene er utviklet i samarbeid med legemiddelforetaket Novo Nordisk.
Stamcellene er utviklet fra et befruktet egg av et skotsk par som ikke trengte det etter fertilitetsbehandling.
Forskere i Edinburgh har trukket stamceller ut av det befruktede egget og deretter har forskere i Lund styrt stamcellene til å bli nerveceller som kan produsere dopamin.
