Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Prototyper er tidlige modeller eller prøver av et produkt, en prosess eller et konsept. Her er forskerne Antje Gonera (til venstre) og Laura Carraresi med en prototyp på emballasje.
(Foto: Wenche Aale Hægermark)
Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien
Hvordan kan forskere, matbedrifter og forbrukere samarbeide for å bringe nye ideer til live? Svaret ligger i prototyper.
Prototyper er tidlige modeller eller prøver av
et produkt, en prosess eller et konsept. Tenk på dem som førsteutkastet til et
nytt matprodukt eller en ny teknologi.
De kan være fysiske gjenstander, som en
ny type snacks. Men de kan også være virtuelle modeller, som en digital versjon av en ny
emballasjedesign.
– Prototyper fungerer som en håndgripelig måte å
teste ideer, samle tilbakemeldinger og gjøre forbedringer før et produkt
ferdigstilles. De kan også gjøre forskningsresultater mer konkrete,
sier seniorforsker Laura Carraresi i Nofima.
Prototypenes rolle i matinnovasjon
Prototyper spiller en viktig rolle i forskning og innovasjon på mat. De fungerer som det forskerne kaller grenseobjekter. Det betyr
at de hjelper ulike grupper å
kommunisere og samarbeide mer effektivt. Det kan være forskere, produktutviklere og forbrukere.
Prototyper brukes ulikt i ulike stadier av
matinnovasjon:
1. Idégenerering og utforskning
Prototyper kan være til hjelp med
å frembringe kreativitet og flere ideer i starten av en innovasjonsprosess. De lar team visualisere konsepter og
utforske forskjellige muligheter.
For eksempel kan en prototype av en ny
plantebasert burger hjelpe forskere med å forstå hvordan forskjellige
ingredienser og prosesser påvirker smak og tekstur.
Eller fiktive personer som
representerer forskjellige målgrupper og inspirerer til nye ideer.
2. Konseptutvikling og testing
Når en idé tar form, bruker utviklerne prototyper til å teste om den lar seg gjennomføre. Denne fasen innebærer å raffinere konseptet basert på
tilbakemeldinger fra ulike interessenter, inkludert forbrukere.
Såkalt sensorisk
testing hvor forbrukere smaker og evaluerer prototyper, er vanlig.
Dette bidrar til å sikre at det endelige produktet møter forbrukernes
forventninger.
Forskerne har
blant annet gjennomført en test av design på emballasje for plantebaserte
drikker. Bakgrunnen var å få forståelse for hvilke produktegenskaper forbrukerne var opptatt av.
– Kartongene vektla ulike egenskaper, som bærekraft, norsk opprinnelse
og helse. Forbrukerne foretrekker design som gjenspeiler sine
egne verdier og interesser, sier Antje Gonera. Hun er leder av det strategiske programmet FoodForFuture.
Dette kan utviklerne bruke for å lage produkter til forskjellige forbrukergrupper. Det kan også brukes i kommunikasjonen til de ulike gruppene.
3. Markedstesting
Før et produkt lanseres på markedet, gjennomgår prototyper grundig
testing. Det er for å sikre at de oppfyller alle spesifikasjoner og regulatoriske krav.
Denne fasen inkluderer endelige justeringer basert på tilbakemeldinger fra forbrukerne og markedstester. For eksempel kan en prototype av en ny emballasje testes for
holdbarhet og bærekraft.
Prototyper gir et felles språk
En av de største utfordringene og mulighetene i
matinnovasjon handler om tverrfaglig samarbeid.
Matfaglige eksperter, produktutviklere,
forbrukerforskere og innovasjonsledere har ofte forskjellige perspektiver og
arbeidsmåter.
Prototyper hjelper med å bygge bro over disse
gapene. Det gir dem et felles språk og en håndgripelig måte å dele ideer på. Alle viktige deltakere bør involveres tidlig i prosessen med prototyper. Da blir ulike
perspektiver vurdert og inkludert i utviklingen fra start.
Når folk med
forskjellig bakgrunn jobber sammen rundt en prototype, kan det føre til bedre
forståelse mellom dem, skape tillit og oppmuntre til felles problemløsning.
For eksempel i et prosjekt for å utvikle en ny
sunn snacks kan matfaglige forskere vektlegge næringsinnhold, mens
forbrukerforskere ser på preferanser for smak.
Begge
gruppene kan samarbeide mer effektivt ved å bruke prototyper. Det kan sikre at det endelige produktet både er
næringsrikt og tiltalende for forbrukerne.
Fordeler
med å bruke prototyper
Bedre kommunikasjon: Prototyper gjør
det lettere for ulike deltakere å forstå og diskutere komplekse ideer. Dette
fører til bedre beslutninger og mer effektiv problemløsning.
Trinnvis
forbedring: Å jobbe med prototyper gjør at produkter kontinuerlig forbedres basert på
tilbakemeldinger. Dette hjelper med å identifisere og løse problemer tidlig. Det igjen reduserer risikoen for kostbare feil senere.
Involverer forbrukeren: Ved å involvere forbrukere i testfasen kan
selskaper sikre at produktene deres møter markedets behov. Dette øker sjansene
for suksess ved lansering.
Antje Gonera oppsummerer forskernes viktigste råd for bruk av prototyper i tverrfaglig samarbeid:
– Involver alle relevante deltakere fra start. Kommuniser tydelig og dokumenter hvert steg underveis. Identifiser og forstå behovene til både bruker og
marked før du begynner.
Hun sier en også bør test prototypene kontinuerlig og forbedre dem basert på tilbakemeldinger. Hun sier det også er viktig å legge til rette for tverrfaglige workshops. Det vil fremme forståelse og samarbeid.
– Og ikke minst: Se på testing med prototyper som en læringsprosess, ikke et
sluttprodukt.
Om forskningen
Forskningen er gjennomført i prosjektene FoodForFuture (314318) og GreenPlantFood (319049), finansiert av henholdsvis Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd.
Referanse:
Laura Carraresi mfl.: Prototypes as catalysts for cross-disciplinary collaboration: Viewpoints from applied food research and innovation. Trends in Food Science & Technology, 2024. Doi.org/10.1016/j.tifs.2024.104504
Antje Gonera mfl.: Design-led
innovation for more plant-based food: An interdisciplinary approach to more
consumer-centric product development. International Journal of Food
Design, 2023. Doi.org/10.1386/ijfd_00057_1
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER