Annonse
Demens er betegnelsen for en rekke symptomer på at hjernen fungerer dårligere. Det viser seg først og fremst ved dårlig hukommelse og nedsatt evne til å fungere i hverdagen. Alzheimer er den vanligste årsaken til demens.

9 vitenskapelige råd for å unngå demens

Hvert tredje tilfelle av demens kan forhindres hvis risikofaktorer som røyking, diabetes og sosial isolasjon bekjempes, konkluderer forskere i ny studie. 

Publisert

Rundt om i verden er omkring 47 millioner mennesker rammet av demens. Tallet vil trolig tredobles, til 131 millioner, i 2050.

Men det er antagelig mulig å forhindre ett av tre nye tilfeller ved å unngå ni risikofaktorer.

Historien kort

  • Hvert tredje demenstilfelle kan unngås hvis ni helse- og livsstilsfaktorer adresseres, konkluderer ny studie.
  • Utdanning, hørselstap og røyking er de viktigste. Dansk forsker er begeistret, men understreker at studien bygger på teoretiske beregninger som ikke kan overføres direkte til alle.

Det er en av konklusjonene i en omfattende samlestudie med bidrag fra 24 internasjonale eksperter på området. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet.

De ni risikofaktorene er:

  • Lav utdanning
  •  Høyt blodtrykk som middelaldrende
  • Overvekt som middelaldrende
  • Hørselstap som middelaldrende
  • Depresjon sent i livet
  • Diabetes sent i livet
  • Fysisk inaktivitet sent i livet
  • Røyking sent i livet
  • Sosial isolasjon sent i livet
De ni risikofaktorene er fordelt på tre livsstadier. Prosentsatsen ved hver faktor angir hvor mange færre tilfeller av demens som vil oppstå hvis risikofaktoren ble helt fjernet.

Hvert tredje demenstilfelle kan unngås

Basert på omfattende befolkningsundersøkelser har forskerne for første gang kartlagt hvor mange tilfeller av demens som kan forhindres via de ni risikofaktorene.

35 prosent av alle demenstilfeller – som svarer til hvert tredje – kan unngås hvis alle faktorene settes ut av spill, ifølge studien.

Til sammenligning skyldes «bare» 7 prosent av en genetisk risikofaktor, ApoE type 4 (se faktaboks).

– Selv om demensdiagnosen først blir satt senere i livet, begynner endringene i hjernen vanligvis flere år tidligere, mens risikofaktorene virker gjennom hele livet, sier professor Gill Livingston fra University College London, som er hovedforsker bak den nye studien, i en pressemelding.

Hun fortsetter:

– Vi tror en bredere tilnærming til å forebygge demens, som avspeiler disse foranderlige risikofaktorene, vil være nyttig i og med at det blir stadig flere eldre og flere tilfeller av demens.

Dansk forsker er begeistret

Gunhild Waldemar, professor i nevrologi og leder av danske Nationalt Videnscenter for Demens, er begeistret for studien.

– Det er veldig flott arbeid som forsøker å sette tall på mulighetene for å forebygge demens hele livet igjennom. Det er viktig, for demens er en veldig utbredt og alvorlig sykdom, sier hun.

Prosentsatsene knyttet til de ni risikofaktorene er teoretiske vurderinger som forskerne har estimert via store befolkningsundersøkelser.

– Estimatene er viktige, selv om det ikke er bevist at for eksempel trening eller røykestopp forebygger demens. Men det er praktisk talt umulig å tilrettelegge forsøk for alle ni risikofaktorer. For eksempel kan gjennomføre et eksperiment der bare noen av deltakerne får utdanning, forklarer Gunhild Waldemar.

– Derfor er det viktig med slike teoretiske beregninger. Ikke alle faktorer er relevante for alle. Slik er det alltid med gjennomsnittlige betraktninger på store befolkningsgrupper.

Utdanning, hørselstap og røyking er mest avgjørende

Apolipoprotein E (ApoE)

En bestemt variant av genet for ApoE er forbundet med en økt risiko for utvikling av alzheimer, som er den vanligste årsaken til demens.

Det finnes tre typer av genet ApoE, som har numrene 2, 3 og 4. Alle mennesker har to kopier av hvert gen. Vi kan derfor ha to like ApoE-gentypene eller en blanding av tre ulike.

Det er type 4 som øker risikoen for alzheimer. Type 2 virker delvis beskyttende, og type 3 er nøytral.


(Kilde: Alzheimerforeningen)

De tre viktigste risikofaktorene er:

  1. Kort utdanning

Det forventes at antallet nye demenstilfeller kan reduseres med 8 prosent hvis alle får utdanning til de er 15 år gamle.

    2. Hørselstap hos middelaldrende

Hvis alle blir behandlet for nedsatt hørsel, kan det redusere antallet demenstilfeller med 9 prosent.

3. Røyking sent i livet

Hvis alle slutter å røyke, kan det redusere antallet demensrammede med 5 prosent.

«Det er ingen garantier»

I studien forklarer forskerne hvorfor de tre risikofaktorene er så viktige:

  1. Utdanning sørger for kognitive reserver som gjør at man tåler svekkelsen av hjernen bedre.
  2. Hvis man unngår hørselstap, har man kognitivt sett rikere omgivelser, noe som også bidrar til reservene. Forskerne understreker imidlertid at forskningen er i et tidlig stadium.
  3. Røykestopp er viktig for å redusere eksponeringen for gift, samt å forbedre hjerte-kar-helsen, som også påvirker hjernens helse.

Waldemar påpeker at man kan bli rammet av demens selv om man unngår risikofaktorene.

– Det finnes ikke-røykere med høy utdanning og god hørsel som får demens. Hva kan de gjøre? Det er ikke alle som kan gjøre noe med risikofaktorene. Og genetikken spiller en rolle. Vi kjenner fortsatt ikke balansen mellom livsstilsfaktorene og genetisk risiko, sier hun.

Begrensninger er vanskelige å unngå

Forskerne som står bak studien, påpeker selv noen begrensninger med den. De tar ikke hensyn til kosthold og alkoholinntak, og i noen tilfeller manglet det data.

Samtidig anerkjenner forskerne at noen av risikofaktorene kan ha en innflytelse på andre tidspunkt i livet. For eksempel kan ikke livslang læring – ikke bare den grunnleggende utdanningen – være gunstig for å motvirke demens.

Gunhild Waldemar nevner påvirkning av medisinbruk som noe forskerne heller ikke har tatt høyde for. Men hun har forståelse for begrensningene.

– Det er vanskelig å måle kosthold fordi folk ikke er presise når de rapporterer hva de spiser. Og det har antagelig vært nødvendig for forskerne å dele inn risikofaktorene i livsfaser fordi det har blitt gjort i befolkningsstudiene de baserer seg på, sier hun.

Samfunnet bør ifølge studien engasjere seg enda mer direkte i kampen mot demens. For eksempel ved å sikre røykestopp, fysisk aktivitet og at flere gjennomfører videregående utdanning.

Samfunnet må engasjere seg mer

Forskerne som står bak studien, foreslår ulike tiltak for å redusere risikoen for demens. De anbefaler mer utdanning, samt stimulerende aktiviteter for eldre – som kinobesøk, spill eller frivillig arbeid – samt røykestopp og mer fysisk aktivitet.

– Samfunnet må engasjere seg med både forebygging og bedre behandling. Det inkluderer effektive tiltak som å sørge for at demensrammede blir en del av det lokalsamfunnet, sier professor Lon Schneider fra School of Medicine ved University of Southern California, som også har vært med på studien, i pressemeldingen.

Referanse:

Gill Livingston mfl.: Dementia prevention, intervention, and care,. The Lancet, 2017. (Sammendrag) DOI: /10.1016/S0140-6736(17)31363-6

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS