Gjentatte smeller mot hodet kan i verste fall gi hjerneskader.

I en studie fra 2019 så forskere på forekomsten av hjernesykdommer blant over 7.000 skotske eks-fotballspillere i toppserien. 

De hadde tre ganger så høy risiko for å dø av en demenssykdom som kontrollgruppen.

I en fersk studie fra Karolinska institutet i Sverige har forskere undersøkt 6.000 menn som spilte fotball i den svenske toppserien Allsvenskan mellom 1924 og 2019. 

De hadde også høyere risiko for demens.

De skotske studien pågår fortsatt, og i 2021 viste forskerne at risikoen varierer med hvor på banen man spiller. 

Risikoen for demens var høyere blant forsvarsspillere.

Forbud mot heading for barn 

Flere land har nå innført forbud mot å heade ballen for unge fotballspillere. 

I Sverige blir fotballspillere under 13 år ikke anbefalt å trene på headinger.

Hvor farlig er det egentlig å heade ballen? Og hva gjøres i Norge? 

Forskning.no har spurt to forskere ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole.

Følger nyeste retningslinjer

Thor Einar Gjerstad Andersen er idrettslege og professor i idrettsmedisin ved Senter for idrettsskadeforskning.

Andersen er også medisinskfaglig ansvarlig for Norges fotballforbund.  

Han informerer om hvordan man bør forebygge skader fra heading.

– I Norge følger Fotballforbundet UEFAs nyeste retningslinjer når det gjelder heading i barne- og ungdomsfotball, forteller Andersen.

Barn bruker lettere baller

Fotballer finnes i ulike størrelser, 3, 4 og 5. 

Barn fra seks til ni år bruker lettballer. Og fra 10 til 14 år brukes mindre baller i størrelse 4 som også er lettere og mindre enn fotballene som brukes i voksenfotball.

Lettere baller gjør at ballen ikke blir så hard i sammenstøt med hodet når jentene og guttene nikker ballen, forteller Andersen.  

Han er også medisinsk leder ved Idrettens helsesenter.

Bedre å trene på å heade enn å forby

Antall treningsøkter med heading skal også være begrenset. Samtidig er det viktig at barna lærer seg hvordan de skal heade, fordi nikkinger er en del av fotballen og forekommer i kamper, mener han.

– Da blir det også viktig å heade med riktig teknikk, det vil si bruke pannen og stramme nakkemusklene, forklarer Andersen. 

Dette bekreftes av Henrik Zetterberg. Han er professor i nevrologi ved Göteborgs universitet:

– Kontrollerende nikkinger virker ikke å gi noen skader. Men om man ikke lykkes med å stramme nakken, kan man få rotasjonsskader, sier han til forskning.se.

Bekymrede foreldre

Faren ved å heade diskuteres mye i fotballforbundene rundt om i verden, forteller Andersen.

– Foreldregrupper og mødreforeninger er skeptiske til å tillate at barn nikker ballen med hodet, særlig i USA. Der er soccer en ganske ny idrett. 

Forbud har vært diskutert, men konklusjonen til UEFA og FIFA har vært å i stedet begrense antall headinger for barn og unge.

– Det viktigste er å skape oppmerksomhet om at hodeskader, som blant annet hjernerystelser må tas på alvor og håndteres etter gjeldende internasjonale retningslinjer, sier Andersen.

Tilpasset informasjon

Norges Fotballforbund er med på en søknad om Erasmus-stipend sammen med UEFA og Kroatia, Tyskland og Tyrkia.

– Det går ut på å gi tilpasset informasjon til foreldre, fysioterapeuter, trenere og spillere om hvordan oppdage og håndtere hodeskader i barne- og ungdomsfotballen, sier han.

Kan ikke fastslå sammenheng

Selv om forskning har vist at utøvere av kontaktsport med gjentatte smell mot hodet oftere får demens, kan årsakene være sammensatte. 

Det er vanskelig å slå fast en årsakssammenheng, både juridisk og vitenskapelig.

De fleste studiene bygger enten på dyreforsøk eller retrospektive studier. Det vil si at utøverne er undersøkt etter at de sluttet med idretten.

Andre faktorer kan ha spilt inn

Studiene vi har til nå, har dreid seg om fotballspillere som var profesjonelle på 50-, 60- og 70-tallet.

– Da var det tyngre og hardere baller som ble brukt, enn de som brukes nå, forteller Andersen.

I tillegg vet ikke forskerne akkurat hva årsakene til hodeskadene var. Det er trolig at hjernerystelser eller andre hodeskader har vært vel så farlig som headinger.

– Andre risikofaktorer for demens ved disse spillernes liv vet vi også lite om. Hvis de tidligere fotballspillerne for eksempel brukte mer alkohol enn gjennomsnittet, kan det ha vært en medvirkende årsak til utvikling av demens, sier Sara Dahlén. 

Hun er nevrolog og doktorgradsstipendiat.

Mindre bevissthet

Det kan også ha vært mindre bevissthet om hodeskader for flere tiår siden. Spillere som kolliderte med en annen spiller og fikk hjernerystelse, ble sjelden tatt av banen.

Den gang var det å få et slag mot hodet en del av fotballen. Så lenge du ikke ble bevisstløs, ble det ikke ansett som alvorlig, sier Dahlén.

I dag vet vi at bare 10 prosent av dem som får hjernerystelse mister bevisstheten.

Dahlén forsker nå på hjernehelsen til kvinnelige, tidligere og nåværende toppfotballspillere. Det skal bli til en doktorgrad ved Senter for idrettsskadeforskning.

Fører til langtidsfravær

Det er i det hele tatt flere spørsmål enn svar om hodeskader, heading og risiko for langtidsskader.

Men en ting vet vi allerede: Hodeskader i fotball gir høy skadebyrde, fastslår Andersen.

– Hodeskader skjer sjelden, men når det skjer, kan det føre til langvarig fravær for spilleren, sier han. Ofte lengre fravær enn ved brudd i andre kroppsdeler. 

Det viser en pågående undersøkelse i Toppserien for kvinner. 

Kneskader er mest vanlig i fotball og gir størst skadebyrde, deretter kommer muskelskader. Men på tredjeplass kommer hodeskader.

Gransker kvinnelige fotballspillere

Sara Dahlén skal undersøke kvinnelige toppfotballspillere som var aktive på 90-tallet og deres mulige hodeskader.

– Kvinnelige fotballspillere og eventuelle langtidskonsekvenser av hodeskader og heading er hittil ikke undersøkt, forteller Dahlén.

En grunn er at fotball er en ung sport for kvinner. Først på 70-tallet ble kvinnefotball akseptert.

– Derfor er det først nå tidligere toppspillere begynner å nå en alder der langtidskonsekvenser av hodeskader kan gjøre seg gjeldende, sier Dahlén.

Blodprøver og hjerneskanning

Kvinner som har spilt i Toppserien og på landslaget på 90-tallet, skal fylle ut et omfattende spørreskjema om fotballkarrieren sin. Inkludert hodeskader, hyppighet av nikkinger og medisinsk og sosial historie.

De skal gjennomgå nevrokognitiv testing og MR av hjernen for å se på hjernens funksjon og eventuelle tegn på nevrodegenerative forandringer (se faktaboks). 

De skal også tas blodprøver av, hvor man ser etter markører for forandringer.

Dahlén skal blant annet se på om kvinner har mer symptomer etter hodeskader enn menn. 

Kontrollgruppen vil være idrettsutøvere innen idretter som ikke har stor risiko for gjentatte traumer mot hodet. Som løping, langrenn og orientering.

– Vi håper at tidligere fotballspillere og andre idrettsutøvere finner prosjektet viktig og interessant. Flere deltakere sikrer bedre resultat av studien, sier Dahlén.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

D. F. Mackay mf: Neurodegenerative Disease Mortality among Former Professional Soccer Players. New England Journal of Medicine, 7. November 2019.

E. R. Russell mf: Association of Field Position and Career Length With Risk of Neurodegenerative Disease in Male Former Professional Soccer Players. JAMA Neurology, 2. August 2021.

les fra Universitetet i Stavanger

Spiller egentlig menn bedre fotball enn kvinner?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.