Mange tror at kjemikaler fra emballasjen kan forurense maten. Undersøkelser med ekstra strenge grenseverdier viser at matemballasjen som ble testet er helt trygg.
Mattilsynet sier at alle næringsmiddelprodusenter er ansvarlige for den emballasjen som produktene deres markedsføres i. Isabell Lien i Nofima leder Emballasjekonvensjonen, et samarbeidstiltak for matindustrien som følger opp dette kravet.
Lien får stadig spørsmål om regelverket for matemballasje. Hun opplever at mange fortsatt er bekymret for om emballasje, spesielt plast, kan overføre helsefarlige stoffer til maten. Dette til tross for at regelverket er endret og blitt strengere.
Målet med de omfattende analysene, som nå er gjennomført, er å få svar på hvorvidt det finnes faktabasert grunnlag for bekymringen.
Nylig gjennomførte eksperter noen strenge tester av matemballasje. De gjorde omfattende undersøkelser – ved mye strengere testbetingelser enn normalt.
Testene ble gjort av fagfolk i Nofima og i Norner, et selskap som jobber spesielt med hovedkomponenten i plastprodukter, polymerer. De jobbet sammen med partnere i emballasjeindustrien.
Ingen farlige stoffer går over i maten
Isabell Lien og de andre fagfolkene undersøkte om kjemikaler som finnes i matemballasje, kan komme over i maten. Forskere kaller slik overføring for migrasjon.
Emballasje og produksjonsutstyr ble testet ved ulike temperaturer, lagringsforhold og tidsrom.
– Jo lavere temperaturen er, desto mindre migrasjon vil potensielt oppstå. Vi har testet etter myndighetenes vedtatte metodikk på mange ulike typer matemballasje ved både 20, 40 og 60 grader. Dette er de vanlige temperaturene ved test av migrasjon, forklarer Lien.
I tillegg har ekspertene også undersøkt migrasjon ved høyere temperaturer og med ulike forhold for mat. De testet altså ved høyere temperaturer og med mer aggressive forhold enn vanlige testbetingelser for emballasjenes bruksområder.
– Likevel har vi ikke funnet noen migrasjon av potensielt helsefarlige stoffer, sier emballasjerådgiver Ole Jan Myhre i Norner.
Seniorforsker John-Erik Haugen i Nofima har hatt ansvaret for emballasjeanalysene som er gjort hos Nofima.(Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen)
Isbokser i mikrobølgeovn?
Når produsenter velger emballasje til sine matvarer, velger de utfra hva som egner seg best til akkurat den aktuelle matvaren. Plasten som brukes i for eksempel isbokser, er valgt for fryselagring av isen.
Produsentene tenker også på at de som har kjøpt isen, kanskje bruker boksen i andre sammenhenger senere. Denne emballasjen er laget av matvaregodkjente plastmaterialer, så å varme opp mat i mikroen i en isboks er helt ufarlig.
Fakta om plast
Kjemisk sett består plast av én eller flere polymerer (basisplasten) og forskjellige tilsetningsstoffer (hjelpestoffer). De aller fleste typer plast produseres av petroleum, men noen lages også av cellulose.
Kilde: Store norske leksikon
Enkelte matvarer blir varmet opp i emballasjen. Forskerne har derfor testet nettopp å bruke mikrobølgeovnen til å varme opp mat i plastbokser. Resultatene fra disse testene var de samme som øvrige tester. Ingen tvilsom migrasjon fra boksen går over i maten.
– De mest brukte typer plast i emballasje er PP, PE, PS og PET. I Isbokser brukes PP eller PE som vi har undersøkt og vil være trygge, sier Isabell Lien.
Polyetylen er råstoff for den mest brukte av alle plasttyper, nemlig PE-plast. Kjemisk sett er polyetylen en polymer. Se illustrasjon for forklaring av symboler.
Annonse
Plast som kan gjenvinnes er ofte merket med et symbol.(Illustrasjon: Lars Egil Helseth. Lisens: CC BY SA 3.0)
Viktig å måle stoffer som går over i mat
Migrasjon handler om stoffer som går fra plast til mat. Når fagfolk skal måle om emballasjen er trygg å bruke til maten, må de altså måle om disse stoffene går over til maten. De må ikke bare se på om stoffer finnes i selve matemballasjen.
– Vi ser at noen misforstår dette når de skal undersøke om emballasjen kan utgjøre en helsefare. På samme måte som at fargestoffer i klær ikke smitter over på huden vår, så smitter heller ikke stoffer i emballasjen over til maten for emballasjen vi har undersøkt, påpeker Ole Jan Myhre.
Måling av slik migrasjon må bli utført i henhold til godkjente teststandarder. Slik kan ekspertene sammenligne resultater med krav og – vite om maten er trygg eller ikke.
Cocktaileffekten er en annen faktor flere bekymrer seg for. Kan summen av alle kjemikaler være skadelige – selv om nivåene hver for seg er lave?
Dette er en forståelig bekymring, men undersøkelsene viser at dagens matemballasje ikke overfører farlige stoffer til maten.
– Det er viktig å være oppmerksom på migrasjonsproblemet når nye emballasjematerialer tas i bruk. Vi har for eksempel ikke sett på hva som skjer ved bruk av nye fibermaterialer, nye resirkulerbare plasttyper, bioplast eller resirkulerte materialer, sier Isabel Lien.
Om forskningen
Forskningen er gjennomført i innovasjonsprosjektet TREMM – Trygg Emballering, Mat og Migrasjon og finansiert av Forskningsrådet og deltakende bedrifter.
Eksperter har undersøkt eventuell migrasjon fra sammensatte materialer, trykkfarger og maskindeler, samt cocktaileffekten.
TREMM er en oppfølging av prosjektet KIM (Kjemikalier i Matemballasje) som har gjort undersøkelser av migrasjon fra hovedmaterialet i emballasjen, for det meste plast.
I KIM fant man at emballasjetyper som brukes til mat er trygge. Nå har fagfolk også undersøkt limet, trykkfargen og fargene, ikke bare selve plasten eller hovedmaterialet.
Prosjektet eies av BEWI Tommen Gram og Norner er faglig ansvarlig. I tillegg deltar Nofima som forskningspartner.
Følgende bedrifter deltar med ressurser: BEWI Tommen Gram, Orkla Foods Norge, Hoff, Elopak og SCG Chemicals.
