I Norge kaster hver av oss omtrent seks kilo med ris, pasta, poteter og andre korn- og potetprodukter hvert år, viser et anslag basert på undersøkelser fra Norsus.(Foto: Trine Andreassen)
Med enkle grep kan du unngå matforgiftning fra rester av ris og pasta
Først når det er veldig mange bakterier til stede, får du diaré og kanskje oppkast. Men det går fint an å unngå dette uten å måtte kaste mat.
At kokt ris og pasta kan bli farlig hvis det står
for lenge på kjøkkenbenken, dukker opp i media med jevne mellomrom.
Men hvor farlig er det egentlig? Og hva kan vi
gjøre for å unngå å bli matforgiftet av ris- og pastarester?
Syndebukken heter Bacillus cereus og er en bakterie som finnes naturlig i jorda. Der kan den ha ligget i dvale i hundrevis, tusenvis eller millioner av år. Før den en vakker dag våkner opp i maten vår.
Men om vi blir matforgiftet eller ikke, avhenger av mengden.
Marina Aspholm forsker på bakterien Bacillus cereus ved NMBU.(Foto: Privat)
− De fleste
mennesker spiser sikkert noen Bacillus cereus hver dag uten å bli syke
av det, sier professor Marina Elisabeth Aspholm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til
forskning.no.
Forsiktig etter seks timer i romtemperatur
For at du skal bli matforgiftet, må det gjerne ha blitt et
sted mellom 1.000 og 100.000 bakterier per gram med mat, anslår Aspholm.
Det
skjer først etter at maten har stått lenge utenfor et kaldt kjøleskap.
− Etter seks timer i romtemperatur bør man begynne å være
forsiktig, sier NMBU-forskeren.
Bacillus cereus har tråder som gjør at de kan feste seg til hverandre eller til andre ting.(Foto under elektronmikroskop: Unni Lise Albertsdottir Jonsmoen)
Men om du blir syk eller ikke, vil alltid avhenge av hvilken variant av bakterien som er til stede, hvilken helsetilstand du har og hva slags type mat
det er snakk om.
Og får du i deg noen få riskorn fulle av bakterier, er det
ikke nok til å gjøre deg syk. Men kanskje vil du kjenne litt murring i magen,
sier Aspholm.
Ris og pasta er ikke de eneste matvarene som er utsatt.
I 2021 ble minst 13 personer i Moss kommune matforgiftet av denne bakterien
etter å ha spist den samme hjemmelagde potetmosen.
Et
lignende utbrudd skjedde hos 15 personer i Oslo kommune i 2023. Da var den mistenkte matretten en quinoasalat fra et
cateringfirma.
Det opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) og Mattilsynet til forskning.no. FHI registrerer større utbrudd av bakterien, men ikke enkelttilfeller.
Som regel ingen varige mén
Grunnen til at bakteriene
kan gi deg diaré eller oppkast, er at de lager giftstoffer.
Annonse
Men selv om det er
fælt å være matforgiftet, varer sykdommen kort tid og gir oftest ingen varige mén,
påpeker Aspholm.
Riktignok finnes det skrekkhistorier fra andre land om folk som har dødd av
gamle ris- eller pastarester. Men dette skjer ekstremt sjelden, ifølge Aspholm.
De som døde, hadde typisk
spist mat som hadde vært oppbevart i romtemperatur i mer enn to dager. Eller at kjøleskapet ikke hadde lav nok temperatur.
Men du kan unngå også den mer uskyldige matforgiftningen
hvis du forstår hvordan denne lumske bakterien oppfører seg. Uten å kaste
restene.
Våkner fra dvalen etter koking
På alle matvarer finnes det mange forskjellige bakterier, men de
fleste dør under varmebehandling. Men fordi Bacillus cereus er kapslet inn i en spore, er den
ekstremt motstandsdyktig.
Først etter at matvaren har blitt kokt og alle andre bakterier
har dødd, våkner de små bacillusene fra dvalen sin.
Trives i romtemperatur
Det er når maten blir stående for lenge før den settes i
kjøleskapet at skaden skjer.
− Det er fordi at når risen og pastaen står på kjøkkenbenken,
så får du en temperatur som er helt utmerket for Bacillus cereus å vokse og
produsere giftstoffer i, sier Aspholm.
Da vokser bakteriene og deler seg i to. For hver gang dette
skjer, blir det dobbelt så mange bakterier i maten. De første timene har dette lite å si for oss, men etter
hvert skyter antallet bakterier i været.
Dette skjer også dersom nedkjølingen av maten skjer for sakte eller du holder maten varm på for lav temperatur.
Annonse
Derfor har NMBU-forskeren følgende tips:
Marina Aspholms åtte tips for å unngå matforgiftning fra matrester
Ikke kok for mye poteter, ris, pasta og lignende matvarer.
Avkjøl maten raskt etter at måltidet er ferdig. Hvis du skal kjøle ned en stor gryte med mat, kan det ta for lang tid før maten blir kald nok. Fordel heller maten på flere beholdere, slik at avkjølingen går fortere.
Under de kalde årstidene kan du kjøle ned matrester utomhus, men husk å dekke til slik at ikke fugler og andre dyr tar for seg av maten. Da kan maten bli forurenset av andre bakterier som kan gjøre deg syk.
Spis gjerne restene en av de nærmeste dagene.
Sjekk at kjøleskapet ditt er kaldt nok, med et lite termometer. Noen Bacillus cereus-stammer trives helt ned til seks til åtte grader. Overfylte kjøleskap gir ikke god sirkulasjon av luften og kan gi dårlig nedkjøling.
Husk at selv om et kaldt kjøleskap hemmer veksten av bakteriene, dør de ikke. Det betyr at det kan hope seg opp bakterier i mat som tas ut og inn av kjøleskapet i flere omganger. Mat fra buffeter er spesielt utsatt.
Har lukt, farge og konsistens endret seg, kan det være et tegn på at det har blitt for mange bakterier i matrestene. Men du kan ikke kjenne på lukten eller smaken om det finnes farlige bakterier eller giftstoffer i maten.
Eddik har lav pH og hemmer bakterievekst ganske godt, slik at bakterier ikke trives i maten.
Tar ikke vare på ris-, pasta- og potetrester
Følger flere av oss disse tipsene, kan Norge få ned matsvinnet.
Poteter, pasta, ris og andre kornprodukter er nemlig den
typen mat vi oftest kaster som måltidsrester. Uten noe forsøk på lagre restene.
Det viser en undersøkelse fra Norsk institutt for bærekraftforskning (Norsus).
Akkurat hvor mye vi kaster av disse matvarene, finnes det
ikke noen god oversikt over, men ved å bruke tall fra instituttet får vi en
pekepinn.
I løpet av ett år kaster hver og en av oss:
I underkant av 1 kilo ris og andre kornprodukter.
Rundt 2 kilo pasta.
Rundt 3 kilo poteter og andre potetprodukter.
Dette anslaget er basert på at vi kaster rundt 40 kilo mat
hvert år og tall fra en spørreundersøkelse Norsus gjennomførte i 2021.
