For mer enn 1100 år siden, på begynnelsen av vikingtiden, havnet dette dyrehodet nedi havnebassenget ved Birka, en av de eldste byene i Sverige. I 2015 ble det funnet igjen.

Den ligger på øya Björkö i Sør-Sverige, og var en stor og viktig havn og handelssted for folkene som levde der. Birka vokste fram rundt 750, og holdt stand fram til slutten av 900-tallet.

Det har blitt gjort arkeologiske utgravninger her i flere hundre år, og utallige små og store gjenstander har dukket opp. En av de mest berømte er en ring med arabisk inskripsjon, og du kan lese mer om forbindelsen mellom vikingene og den arabiske verden i denne saken.

Men dette dragehodet fra Birka er spesielt. Da det ble funnet var det nesten helt dekket av en klump med rust og møkk. Etter at det ble renset, kom dyrehodet klart fram.

Det veier bare 13 gram, er laget av en tinn-legering, og har et lite hull i bunnen, noe som betyr at den sannsynligvis var festet til en nål, og kunne bli brukt som en brosje.

Det har blitt foreløpig datert til å være fra 800-tallet. Det vi kaller vikingtid begynner på slutten av 700-tallet, og går til 1066.

Men dette drage-aktige hodet hadde forskerne sett før. Helt tilbake i 1887 ble det avdekket en støpeform av kleberstein i Birka som ligner veldig på Birka-hodet.

Denne formen ble brukt til å støpe dragehode-pins i Birka under vikingtiden.

–Det er veldig interessant at de kan sette det i sammenheng med denne støpeformen, siden det viser noe veldig typisk for sånne sentrale steder som Birka, nemlig at det foregikk håndverk der, sier Elna Siv Kristoffersen til forskning.no etter å ha sett det nye funnet. Hun er professor i Arkeologi ved Universitetet i Stavanger.

Unik stil

Forskerne beskriver funnet i tidskriftet Antiquity, og de argumenterer for at dette er en helt spesiell stil som bare har blitt funnet i Birka, kun representert av den ødelagte brosjen og støpeformen.

Selv om stilen er veldig lik mellom støpeformen og brosjen, ble ikke akkurat denne brosjen støpt i denne formen. Som du ser, har begge hodene flere karakteristiske krøller nedover nakken, som en slags manke. Men antallet krøller stemmer ikke overens, så brosjen kan ikke komme fra akkurat denne støpeformen.

Men er det egentlig en drage vi ser?

Høy status

Selv om dragehodet ikke er laget av et edlere metall, som for eksempel sølv, kan en slik dragebrosje vært et symbol på høy status, ifølge forskerne.

Forskeren Hedenstierna Jonson har argumentert for at disse dragehodene ble brukt av de som bar militære faner ombord i vikingskipene, noe som forskerne synes er spesielt interessant siden denne brosjen ble funnet på bunn av et gammelt havnebasseng.

Men er det egentlig en drage? Dette er et mer komplisert spørsmål enn det kan virke som. for hva er egentlig en drage?

Les også:

Hvorfor ville noen kvinner i jernalderen skille seg ut med eksotiske smykker?

Fabeldyr

– Jeg savner en kritisk gjennomgang i denne artikkelen om hva de egentlig mener med drage, sier Kristoffersen til forskning.no.

Hva disse forskjellige figurene i denne kunsttradisjonen egentlig skal framstille er en debatt som har foregått i lang tid.

Hun forklarer at noen forskere argumenterer for at bare drager med vinger kan kalles drager, basert på tidlige beskrivelser av påstått levende drager. Den greske historikeren Herodot, som skrev på 400-tallet f. Kr. beskrev for eksempel dragelignende dyr som levde i dagens Midtøsten.

Mange andre fabeldyr blir også representert i nordiske fabeldyrhoder, for eksempel spesielle hester og sjøormer som Midgardsormen.

Den mest kjente ormen er kanskje på stavnen til Osebergskipet, hvor den ser ut som en orm som ruller seg sammen, ifølge Store norske leksikon.

– Det kan også være at de bruker drage som et mer generelt fabeldyrbegrep.

Andre forskere har kalt dette dragehodet fra Birka som mer ulvelignende, men forskerne bak den nye Antiquity-artikkelen har valgt å kalle det en drage.

Kom hit på 400-tallet

Denne måten å framstille dyr og fabeldyr på er velkjent fra vikingtiden, men forløperen kom egentlig til vår del av verden lenge før det vi kaller vikingtid begynte.

De går også igjen i stavkirkene og i annen kirkekunst.

Kristoffersen har spesialisert seg på denne perioden, fra år 400-600, og da begynner denne stilen og dukke opp i Norden.

På 400-tallet skjedde det store omveltninger i Europa, blant annet fordi Vest-Romerriket var på vei til å dette fra hverandre. Du kan lese mer om dette i denne forskning.no-saken.

Kristoffersen forteller at denne måten å framstille dyr på spredde seg fra gullsmeder og verksteder helt nord i Romerriket, i dagens Tyskland og videre nordover opp til oss.

Hun mener at håndverkerne her utviklet et formspråk med stiliserte og svært finurlige dyrefigurer.

– Det kom impulser fra de provinsialromerske verkstedene. Stilen blir etterhvert enklere, og det utvikler seg til å få et veldig typisk nordisk utseende.

Du kan se et tidlig eksempel på bildet under, som er en spenne som kan åpnes. Selv om det ikke er godt å si hva slags dyr som blir framstilt, ser du tydelig fire dyrehoder som står panne mot panne i hvert sitt par på toppen og på bunn av spennen.

Denne spennen ble funnet i Strand kommune utenfor Stavanger, og har blitt datert til 500-tallet.

– Det kan også se ut som et menneskeansikt med bart når spennen er lukket, og disse gullsmedene var veldig kreative.

Referanse:

Kalmring mfl: ‘The Birka dragonhead from Black Earth Harbour’. Antiquity, Volume 92, Number 363: 742–757. DOI: https://doi.org/10.15184/aqy.2018.50. Sammendrag

Les også:

Nei, vikingtiden trenger ikke noe nytt navn, mener forskere