Mange tror vikingene var en slags overmenneskelige skikkelser med vilt hår, store skjegg og en utrolig hardførhet.

Virkeligheten er selvfølgelig noe mer nyansert.

Derfor bør vi vurdere å kalle vikingtiden for noe annet, mener Anders Lundt Hansen, som er journalist og historiker. I en kronikk hos danske Weekendavisen foreslår han begrepet «nordisk middelalder».

Hansen mener vikingbegrepet ble født på 1800-tallet.

Begrepet gjør det vanskeligere å forstå hva som faktisk foregikk i denne avgjørende perioden i skandinavisk historie, mener Hansen, som nettopp har utgitt en ny bok om det han kaller «vikingmyten».

Vikinger framstilles på mange måter

Forslaget om å døpe om vikingtiden får ikke støtte fra de forskerne vi har snakket med.

Det er for det første «for unyansert» å si at vikinger bare fremstilles som heltemodige, sterke krigere, mener overinspektør i museet Den Gamle By, Martin Brandt Djupdræt.

– Bruken er kanskje noe heltemodig, men vi blir presentert for vikinger på mange ulike måter, sier Djupdræt, som også har vært vitenskapelig leder ved Vikingeskibsmuseet.

Han nevner vikingtøffelhelten fra avisstripen Hårek som eksempel.

Historie blir skapt ut fra samtidens behov – slik har det alltid vært, mener han.

– Det er riktig at man ikke kalte hverandre for vikinger den gangen, men det viktige er jo hvordan vi bruker ordet i dag. Vi kan ikke styre hvordan historien blir brukt, men vi kan kommentere på den spesifikke bruken. Hvis det er noen som tror at Nordens befolkning for 1000 år siden bare var store, sterke menn, må vi selvfølgelig korrigere det, sier Djupdræt.

Nazister brukte vikinger til rekruttering

Anders Lundt Hansen skriver i kronikken sin at dagens «viking» ble skapt som et ideologisk begrep under 1800-tallets nasjonalisme og ikke har mye å gjøre med hva en viking egentlig var.

Det var blant annet en reaksjon på Danmarks sviende nederlag ved Dybbøl i 1864.

Senere har blant annet nazistene brukt vikingbegrepet, som en idé om en iboende nordisk overlegenhet, påpeker han.

Når man har et begrep som er velegnet til å rekruttere SS-soldater, er det rimelig at man vurderer hvordan man bruker det, mener Hansen.

Det har han for så vidt rett i, mener Martin Brandt Djupdræt.

– Den diskusjonen bør vi ta. Det er viktig å huske at vi aldri har vært overlegne. Men jeg tror heller ikke at vi skal gjøre befolkningen dummere enn de er. Jeg kan ikke forestille meg at det er noen som tror at vi nedstammer fra en overlegen rase i Danmark. 

Alle kjenner igjen hjelmen

1800-tallets nasjonalromantiske tanker begynte å rulle etter Napoleonskrigene og igjen etter 1864, og det var ganske riktig på denne tiden man begynte å gjenoppfinne historien om vikingtiden og bruke den som en slags identitetsbygging, forteller Djupdræt.

Samtidig begynte man for første gang å tegne historien, og det var for eksempel på denne tiden at vikingenes berømte hjelmer med horn oppsto.

De ikoniske hornhjelmene, som i dag kan kjøpes i lekebutikker, har i seg selv utløst heftig debatt fordi vikingene faktisk ikke brukte dem.

Men 1800-tallets nylansering var kanskje ikke så ille, mener Djupdræt.

– Vikingtiden kunne ha blitt glemt hvis ikke noen på 1800-tallet hadde grepet den og gjort den til noe lett gjenkjennelig. Alle som har vokst opp i Nord-Europa, kan jo gjenkjenne den hjelmen, sier Djupdræt.

«Han sparker inn en åpen dør»

En annen arkeolog mener Anders Lundt Hansen sparker inn en åpen dør.

– Det er selvfølgelig fint å påpeke forskjellen mellom begrepet og virkeligheten, men jeg synes ikke at det så mye nytt i det. Denne diskusjonen har eksistert i mange år, særlig i svenske og norske forskningsmiljøer, mener Mads Ravn, som er forskningssjef ved Vejlemuseene.

Vikingtid er ganske riktig et tilfeldig kronologisk definert begrep, akkurat som bronse- og jernalder, forklarer Ravn.

På boplasser fra bronsealderen finner arkeologene for eksempel veldig sjelden bronse, faktisk mest flint og keramikk, fordi man ofte begravet de rike med bronsen.

Men slike uoverensstemmelser finnes for mange tidsperioder, påpeker han.

– Vi finner også svastikaer fra jernalderen, men det hadde naturligvis ikke noe med nazisme å gjøre. Skal vi la være å stille dem ut? spør Ravn.

– Etter min mening kan man godt bruke vikingbegrepet, bare man vet hva som ligger i det. Det må være vår oppgave som forskere å skille ut fakta fra myter.

«Det toget har gått»

Vitenskapelig leder ved Nationalmuseet, Peter Pentz, påpeker at vikingtiden ikke er «den verste» tidsperioden.

– Det med å gi perioder navn er problematisk; middelalderen er nok den verste betegnelsen. Det er perioden mellom Romerriket og renessansen, som bare er «middel» og ikke duger til noe, sier Pentz.

Videnskab.dk har tidligere omtalt professor Henriette Lyngstrøms forslag om å døpe om vikingtiden til «stålalderen».

Pentz er verken begeistret for «stålalderen» eller «nordisk middelalder».

– Det er riktig at ikke alle var vikinger, men for meg er det bare en tidsbetegnelse akkurat som alle andre. Det er vanskelig å forkaste betegnelser som alle kjenner. Det toget har gått, sier han.

– Lykke til med å døpe om vikingtiden

Når en arkeolog snakker om tidsperioder, kalles de for eksempel for A, B og C og underinndeles deretter i tall, for eksempel A3 til A6. Men passer ikke til formidling, påpeker Pentz.

• Les også: Vikingtidens fireåringer gikk med sylskarpe kniver

– Jeg har problemer med å selge en utstilling på museet min som heter «B2 til B5». Da er det bedre å bruke betegnelser alle kjenner, sier han. Han nevner at han nylig var involvert i arbeidet med en vikingutstilling i Kina.

– Det er klart at det ikke sier dem så mye når vi sier «vikingtiden»; de vil heller snakke om dynastier. For meg spiller det ingen rolle om vi sier «begynnelsen av vikingtiden» eller «Tang-dynastiet», bare vi vet hvorfor vi gjør det, sier Pentz.

Martin Brandt Djupdræt er enig.

– Det er fint at slike ting blir nyansert og problematisert av historikere som Anders Lundt Hansen. All historie ligger i en eller annen gråsone. Jeg sier bare lykke til med å gjøre om vikingtiden til stålalderen eller nordisk middelalder, sier han.

Vikingtiden er ikke en nøytral betegnelse

Anders Lundt Hansen skriver i en e-post til videnskab.dk at han synes at det er «morsomt» å få høre at han sparker inn åpne dører.

– For jeg har også en lang debattråd under artikkelen min på Weekendavisens Facebook-side med folk som absolutt ikke er enige. Det tyder på at det er et gap mellom forskere og offentligheten. Den avgrunnen er jeg glad for å kunne bygge bro over. Selv om folk er uenige på begge sider, mener Hansen, som legger til at det er viktig for ham å slå fast at en viking ikke er en etnisk betegnelse for skandinaver.

• Les også: Så mye makt hadde dronningene i vikingtiden og middelalderen

Ordet betydde noe i retning av «pirater» og ble endret av 1800-tallsromantikerne, skriver Hansen.

– Vikingtid er ikke en nøytral betegnelse for en periode. Det skaper alle mulige forestillinger hos publikum. Alle periodiseringer er fortolkninger, og spørsmålet er hvilken fortolkning man serverer når man sier viking.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.