Når forskere oppdager noe helt nytt, kan det være nesten umulig å se hva oppdagelsen kommer til å bety på sikt, skrev professor Anthony Komaroff fra Harvard Medical School nylig i det medisinske forskningstidsskriftet JAMA.

Som da 1600-tallsforskeren Antonie van Leeuwenhoek snekret sammen et mikroskop, og oppdaget at det fantes bitte små levende ting som man ikke kunne se med bare øyet. Bakterier, for eksempel.

For bare noen få år siden skjedde en annen oppdagelse angående bakterier: De er ikke bare blindpassasjerer i fordøyelsessystemet, men tvert imot et svært aktivt organ i menneskekroppen. Siden den gangen er problemer i tarmfloraen blitt knyttet til stadig flere sykdommer.

En av dem er åreforkalkning – avleiring av fettstoffer og betennelsesceller på innsiden av pulsårene. Slike avleiringer er årsaken til hjerte- og karsykdommer som slag og hjerteinfarkt.

Men hvor stor grunn har vi egentlig til å tro at tarmen styrer sykdom i blodårene? Komaroff prøver å oppsummere.

Bakterier og fedme

Professoren mener forskningen peker mot at bakteriene i tarmen både kan gi åreforkalkning direkte, og ved å påvirke mange av de viktigste risikofaktorene for åreforkalkning, som fedme, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Ta for eksempel resultatene fra en studie på fedme fra 2013, skriver Komaroff.

I studien fikk mus tarmbakterier overført fra mennesker. Bakteriene kom fra tvillingpar hvor den ene tvillingen hadde fedme mens den andre var slank. Musene ble som menneskene: De som fikk bakterier fra den tunge tvillingen, utviklet selv fedme. De andre holdt seg slanke.

• Les også: Tarmbakterier ga jojo-vekt
• Les også: Fedmekirurgi endret tarmbakteriene
• Les også: God tarmflora mot overvekt
• Les også: Fire bakterier i tarmene dine kan avsløre om du blir overvektig

Diabetes og betennelse

Flere typer undersøkelser knytter bakteriefloraen vår til diabetes 2.

Noen undersøkelser har for eksempel vist at mennesker med diabetes har karakteristiske endringer i tarmfloraen. Samtidig har andre funn pekt mot at visse bakterier kan øke både insulinresistensen og produksjonen av sulthormonet ghrelin, skriver Komaroff.

• Les også: Diabetesmedisin virker ved å endre bakterier i tarmen

I tillegg kan feil bakterieflora lage betennelse i tarmen. Dette gjør igjen tarmveggene mer gjennomtrengelige, slik at bakterier og fremmede stoffer kan lekke inn i blodet. Dette sparker i sin tur i gang betennelse i kroppen, som kan øke insulinresistens.

• Les også: Fet og forgiftet

Slik betennelse i kroppen ser dessuten ut til å gi åreforkalkning direkte, skriver professoren.

Han refererer også til forskning som antyder at tarmfloraen kan påvirke kolesterolnivåene via produksjonen av gallesyre. Og at bakteriene til og med kan spille en rolle for blodtrykket. Faktisk er det mulig at salt i maten påvirker blodtrykket fordi mye salt endrer tarmfloraen, ifølge Komaroff.

Mye kunnskap mangler

Mye hinter altså om at tarmen spiller en rolle i åreforkalkning. Men det er som kjent vanskelig å avgjøre hvor stor betydning slike nyoppdagelser vil få, skriver professoren. Han minner om at det er mye som ikke er sikkert i denne saken.

Store deler av forskningen er for eksempel gjort på dyr, og det er ikke sikkert at vi vil finne de samme resultatene hos mennesker. Og ikke alle studier bekrefter hypotesen om tarmens betydning. 

• Les også: For stor hype om tarmbakterier

Et annet poeng er at det kan være mer i tarmen enn bakterier. Virus, for eksempel.

Vi vet at det finnes mange virus i tarmen og at de både kan påvirke bakteriene og produsere stoffer som påvirker oss. Men ut over det har vi faktisk ikke den fjerneste anelse om hvilken betydning virusene har, skriver Komaroff.

• Les mer: Velkommen til virus-verden

Så hvor stor betydning har bakteriene i tarmen?

Det blir det vel – på samme måte som i van Leeuwenhoeks tilfelle – ettertiden som får felle dom over.

Referanse:

Anthony L. Komaroff, The Microbiome and Risk for Atherosclerosis, JAMA, mai 2018.