Det er nok mange som ser for seg at fremtiden er full av roboter. Det kan være greit å føle seg trygg på at de er til å stole på.

Hva er det som skal til for at vi stoler på dem – og hva gjør at vi ikke stoler på dem? Et svensk forskerteam fikk med seg 27 unge voksne deltakere.

En og en deltaker ble plassert alene i et rom sammen med en robot og forskerne undersøkte hvordan de reagerte.

I en en pressemelding oppsummerer Örebro universitet funnene fra forsker Nezhia Akalin sin doktorgradsavhandling i datavitenskap.

1. Følelse av trygghet

– Opplevd trygghet er like viktig som fysisk sikkerhet. Kjenner vi oss ikke trygge med en robot kommer vi heller ikke til å bruke den, sier Nezhia Akalin.

Trygghet er hovedpunktet blant de seks forskerne ramser opp. De andre punktene påvirker hvorvidt deltakerne i studiene kjente på trygghet.

2. Følelse av kontroll

Personligheten vår har noe å si for hvorvidt vi ønsker roboter velkomne.

En vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet International Journal of Human-Computer Studies i februar inngår i Alkalins doktorgradsprosjekt.

Hun og kollegene skriver at personer som scoret lavt på nevrotisisme, følte seg tryggere i forsøkene. De følte i større grad at de hadde kontroll.

Det kan se ut til at ekstrovert personlighet virker på samme måte.

3. Tillit til at roboten ikke kommer til å skade noen – og at den er kompetent til å gjøre oppgaven sin

Det sier seg kanskje litt selv, men det er viktig for folk i møte med roboter å stole på at de ikke går berserk, begynner å gjøre noe helt annet enn den skal eller i ytterste konsekvens skader noe eller noen.

– Hvis noen åpner døren for deg, må du ha tillit til at de ikke plutselig lukker den, sa forsker Trenton Schulz i en annen artikkel om roboter, skrevet av Universitetet i Oslo og publisert på forskning.no i 2020.

Det tredje punktet henger tett sammen med det neste:

4. Forutsigbarhet

– Mennesker vil vite hva som skjer med en robot om noe uforutsigbart skulle skje. I hvilken sammenheng interaksjonen skjer er også viktig for trygghetsfølelsen, sier Alkalin.

Forutsigbarhet, og at ting som skjer uforutsett kan forklares naturlig, er grunnleggende for oppfatningen vår av trygghet, skriver forskerne i studien.

5. Å ha erfaring med roboter

«Velkommen til Forsikringsselskapet! Du får nå fem valg. For veihjelp, tast 1. For skade, tast 2…»

De fleste har litt erfaring med roboter. Det var imidlertid litt bredere erfaring forskerne spurte deltakerne om i denne studien.

– Etter korte intervjuer med deltakerne skjønte vi at mer kunnskap om robotenes indre tilstand kan øke opplevd trygghet, skriver forskerne i studien fra i år.

6. Interaksjonens sammenheng

– I hvilken sammenheng interaksjonen skjer, er også viktig for trygghetsfølelsen. For eksempel likte deltakerne å spille spill med roboten. De hadde vanskeligere for å stole på den når den skulle hjelpe til med medisiner, sier Akalin.

Noe av det Akalin har gjort i arbeidet med doktorgraden sin er å studere ansiktsuttrykkene hos deltakerne.

– Poenget var å forstå hva det er som får deltakerne til å føle seg utrygge og hvordan de reagerer i sånne situasjoner. I fremtiden håper jeg av vi tar hensyn til det og utvikler roboter og autonome systemer som mennesker kjenner seg trygge på å interagere med.

Kan vi stole på en robot?

Roboter har ført med seg en del bekymring. I november i fjor skrev forskning.no om at roboter overtar bankene.

Blir det et problem at arbeidsplassene forsvinner – både i bankene og andre steder? Samme problemstilling ble omtalt av forskning.no i 2017.

– Jeg er ikke bekymret, tvert imot, sa SIFO-forsker Lene Pettersen i artikkelen fra 2017.

Forsker Trenton Schulz hadde flere av de samme poengene som Nezhia Akalin i UiO-artikkelen fra 2020.

– Hvis du skal ta i bruk en robot, må du ha tillit til at den gjør det du forventer av den. Hvis ting ikke funker, kaster vi dem eller lar være å ta dem i bruk, sa han.

Må stole på at du ikke får en dør i fleisen

– Først og fremst må du ha tillit til at roboten kan gjøre det den sier den kan gjøre. Og du må kunne stole på det den sier eller gjør.

Og om roboten gjør feil må den, akkurat som et menneske, forsøke å bygge tilliten opp igjen.

– Den må klare å si fra hvis den har gjort noe feil. Prøve å rette opp feilen. Den må si «Beklager, dette kan jeg ikke gjøre noe med. Noe skjedde her, og det var kanskje min feil», sa Schulz.

Referanse:

Akalin, Neziha., Kristofferson, Annica og Loutfi, Amy. (2022). Do you feel safe with your robot? Factors influencing perceived safety in human-robot interaction based on subjective and objective measures. International Journal of Human-Computer Studies.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Nå skal roboter slakte grisen