USA skylder 36.000.000.000.000 dollar: Hvordan kan det gå rundt?
Så lenge USA klarer å skape vekst i økonomien, er stor gjeld kanskje ikke et problem, ifølge økonom. Men det kan Donald Trump være i ferd med å endre på.
Donald Trumps tollkrig kan kanskje gi penger i den amerikanske statskassa og få ned USAs gjeld. Men dansk professor i økonomi mener det mildt sagt ikke er særlig sannsynlig.(Foto: Nathan Howard/Reuters/NTB)
BenjaminHeideJournalist i Videnskab.dk
Publisert
USA har en statsgjeld på 36.000.000.000.000 dollar. 36.000 milliarder. Eller 36 billioner dollar.
Den kan det være verdt å holde øye med de neste fire årene.
Det forklarer Christian Bjørnskov, som er professor i økonomi ved Aarhus Universitet i Danmark. Statsgjelden er ikke i seg selv et problem for USA. Det er først når landets økonomi begynner å vakle, og kanskje til og med går i resesjon, at det blir et alvorlig problem.
Hvordan kan USA klare seg med verdens største gjeld?
– USA kan leve med underskuddet så lenge økonomien vokser raskere enn gjelden, sier Bjørnskov, som forsker på samfunnsøkonomi, til den danske avisen Videnskab.dk.
Det er det enkle svaret på spørsmålet.
Forklaringen er at en statsgjeld fungerer annerledes enn gjeld i en privatøkonomi. Statsgjelden må ikke nødvendigvis betales tilbake, slik en privat gjeld alltid må før eller senere.
USA har i flere tiår brukt mer penger enn staten har krevd inn i skatt, forklarer professoren. Og det høres jo uholdbart ut. Men stater har et triks i ermet som privatpersoner ikke har: statsobligasjoner.
Forskjellen – underskuddet – dekkes ved å utstede disse statsobligasjonene.
Hva er statsgjeld og statsobligasjoner?
Statsgjeld er det totale beløpet som en stat skylder til investorer, banker og andre land. Det oppstår når staten bruker flere penger enn den får inn i skatt.
For å dekke underskuddet, utsteder staten statsobligasjoner – et slags lån, hvor investorer låner penger til staten mot å få renter og pengene for lånet tilbake senere.
Investorene kan være pensjonsselskaper, banker, sentralbanker eller andre land som for eksempel Kina og Japan, som eier betydelige deler av USAs gjeld.
Når staten skal betale renter og tilbakebetale lånene, kalles det gjeldsbetjening.
Det betyr at USA låner penger fra investorer i hele verden. Det kan være private borgere, virksomheter eller nasjoner som kjøper deres obligasjoner og dermed låner USA penger til å betale deres utgifter. Du kan for eksempel selv kjøpe disse obligasjonene hvis du handler aksjer.
Statsgjelden er kjempestor. Men etterspørselen etter statsobligasjoner i den amerikanske staten er også kjempestor, fordi USA er gode til å skape vekst. Dermed er obligasjonene en god investering.
– USAs økonomi er svært dynamisk. Den har vokst noe raskere enn Europas. Derfor kan de lettere finansiere den store gjelden de har, forklarer Bjørnskov.
Gjelden er ikke nødvendigvis et problem
Den amerikanske staten fikk cirka 5 billioner – 5.000 milliarder – dollar inn i forskjellige skatter i 2024. Til gjengjeld brukte den nesten 7 billioner. Det skaper et underskudd på cirka 2 billioner, som staten finansierte gjennom lån.
Det høres merkelig ut. Kanskje til og med skjørt. Ikke særlig bærekraftig.
Christian Bjørnskov understreker at det langt fra er ideelt for en stat å drive økonomien sin på den måten. Det er en dyr affære nå som for eksempel renten har steget, slik at lånet er blitt enda dyrere for USA.
Men så lenge økonomien er god i USA, er det stor etterspørsel etter statsobligasjonene, som faktisk er en ganske sikker investering:
– Det er ganske sannsynlig at din pensjonsoppsparing kjøper statsobligasjoner, sier Bjørnskov.
Annonse
Problemet oppstår hvis de årlige lånene plutselig blir større enn inntekten fra skatter: Da begynner det å slå voldsomme sprekker i den økonomiske dynamikken.
For eksempel hvis USA i 2024 lånte for 6 billioner – og ikke 2 billioner – mens landet bare fikk skatter inn for 5 billioner.
Hvis det skjedde, ville USAs økonomi plutselig se mye mer skrøpelig ut.
Da kunne ikke USA ha betalt tilbake lånene sine raskt - slik som landet kan nå. USA ville derfor ha fått en dårligere kredittvurdering. Rentene ville ha vokst ytterligere. Og de vil ha vært nødt til å heve skattene for å betale ned på lånet.
I en slik situasjon spiser lånet opp USAs økonomi, og de vil i aller verste fall gå konkurs.
– I prinsippet kan alle land gå statskonkurs. USA er ikke fritatt, forklarer Bjørnskov.
Men han understreker at det er veldig usannsynlig for USA, selv om de i fire år skulle føre en svært ustabil og usikker økonomisk politikk.
USA har nemlig et trumfkort i ermet hvis det skulle bli sprekker i økonomien: dollaren.
Dollaren fungerer som en reservevaluta globalt. Det betyr at nesten alle land har dollar i reserve i sine sentralbanker og at disse kan brukes – og blir brukt – til å handle på tvers av land med for eksempel olje.
Hva er reservevaluta?
En reservevaluta er en valuta som brukes globalt til handel og som oppsparing i sentralbanker.
Amerikanske dollar er verdens viktigste reservevaluta, fordi USAs økonomi er stor og forholdsvis stabil.
Det betyr at mange land kjøper og oppbevarer dollar og amerikanske statsobligasjoner som en slags sparing eller nødreserve til krisetider.
Det gir USA mulighet til å låne penger billigere og lettere enn de fleste andre land.
– De har større politiske muligheter i sin pengepolitikk, sier Bjørnskov.
Hvis USA kommer i en situasjon der de trenger penger til å betale lånene sine, kan de grovt sagt bare trykke en masse penger. Det er stor etterspørsel etter dollaren, og det må trykkes virkelig mange før den blir ustabil og ikke ettertraktet.
Annonse
I motsetning til hva vi ellers vet om pengepolitikk og trykking av pengesedler, vil det ikke skape like voldsom inflasjon i USA hvis de trykker flere penger. Dollaren brukes overalt i verden og kan derfor selges til en god pris til andre land.
Skiftende presidenter lover endringer
Likevel er amerikanske politikere opptatt av å få ned gjelden.
Bjørnskov forklarer at det er blitt en slags tradisjon for amerikanske politikere å snakke om å få kontroll over gjelden. Om presidenten heter Barack Obama, Joe Biden eller Donald Trump, er helt likegyldig.
Det har de gjort siden 1960-årene, forteller han.
Endringene har likevel uteblitt. Gjelden er bare blitt større. Det tyder på at økonomen James Buchanan hadde rett i sin studie Public Principles of Public Debt, som han vant Nobelprisen i økonomi for i 1986.
Nobelprisvinneren argumenterte for at økonomisk logikk og politisk logikk på mange måter er hverandres motsetninger.
– I både ganske dårlige og gode økonomiske tider svekker man statens finanser, sier Bjørnskov.
I gode økonomiske tider med vekst burde et land som USA bruke overskuddet sitt økonomisk fornuftig, for eksempel ved å betale tilbake på lånet. Slik mange privatpersoner ville gjøre med sine lån når de har god inntekt.
Men presidenter er på valg hvert fjerde år.
Så den politiske logikken er å utsette tilbakebetalingen. I stedet gir de skatteletter eller øker utgiftene til bedre helseforsikring eller forsvarsbudsjetter når økonomien går godt.
En annen tradisjon i amerikansk politikk er at økonomer og politiske analytikere henter statsgjelden frem iblant og hevder at nå kan den komme til å tippe over.
Men situasjonen kan være mer alarmerende i 2025 enn på mange år, mener Christian Bjørnskov.
Donald Trumps uforutsigbare tollkrig gjør nemlig akkurat de to tingene som er aller verst for statsgjelden:
Bremser veksten
Skaper usikkerhet omkring USAs økonomi
– Det er en 50/50 sjanse for at USA ender i resesjon. Han angriper deres evne til å skape vekst, sier Bjørnskov og fortsetter:
– Trump argumenterer for at det er godt for økonomien. Alle økonomer sier det motsatte. Hvis han innfører annen politikk hvor han er helt uenig i den økonomiske sannheten, blir USAs økonomi ustabil.
Donald Trumps uforutsigbare tollkrig
Frigjøringsdagen eller Liberation Day var 2. april, da Donald Trump innførte 10 prosent universell toll på alle varer som kommer inn i USA. Mange anser det som en tollkrig fra USA.
I tillegg innførte han ytterligere toll på en lang rekke land, slik som EU-landene som fikk 20 prosent toll.
Kinesiske varer er hardest rammet av tollkrigen, med en sats på over 100 prosent. Altså blir en vare dobbelt så dyr hvis den kommer fra Kina.
9. april satte presidenten en del av tollsatsene midlertidig på pause i 90 dager. Nå gjelder den universelle tollsatsen på 10 prosent for alle land, men alle tollsatsene mot Kina opprettholdes.
Økonomer peker på at tollkrigen allerede har gjort skade på amerikansk økonomi og på kjøp av statsobligasjoner. Hvor stor skaden er og blir, er veldig usikkert, siden politikken fra USA endrer seg nærmest daglig.
Hvis det kommer en resesjon, kan rentene stige ytterligere. USAs kredittvurdering kan bli dårligere. Og skattene må heves for å få gjelden ned igjen, for i aller verste fall å unngå en statskonkurs.
Hvis det er stor ustabilitet, blir det vanskeligere å selge statsobligasjoner. Det skjedde allerede etter den såkalte frigjøringsdagen, da de enorme tollsatsene ble innført.
Donald Trump har nå senket tollsatsene. Men det er uvisst hva presidenten ønsker å få ut av de nåværende tollsatsene eller hvor lenge de kommer til å gjelde. Derfor er det også vanskelig å si hvordan fremtiden ser ut for verdens største statsgjeld.
