DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV prio - LES MER.
Det framkommer at militære styrker, politi og tilknyttede militser var ansvarlige for drap på mer enn 3.000 sivile mellom 1. februar 2021 og 30. september 2022.(Foto: Ninjastrikers / Wikimedia commons / CC Attribution-Share Alike 4.0 International)
Over 6.000 sivile er blitt drept i Myanmar siden kuppet. Det er vesentlig flere enn tidligere rapportert
– Dataene våre viser at den menneskelige kostnaden ved konflikten er høyere enn hittil antatt, sier professor Stein Tønnesson.
Tallet 6.000 er betydelig høyere enn det som FN og andre internasjonale organisasjoner har rapportert tidligere.
– Selv om juntaen utvilsomt står bak de
fleste av drapene, har de som kjemper mot juntaen, også mye blod på hendene.
Det sier forsker Stein Tønnesson på fredsforskningsinstituttet PRIO. Han er en av forfatterne bak en ny rapport om situasjonen i Myanmar.
Målrettede politiske drap
Rapporten viser at militære styrker, politi og militser var ansvarlige for drap på mer enn 3.000 sivile mellom 1. februar 2021 og 30. september 2022.
I den samme perioden drepte væpnede motstandsgrupper over 2.000 sivile, mens uspesifiserte gjerningspersoner sto for de resterende 1.000.
De faktiske dødstallene er utvilsomt høyere. Mange drap har trolig unngått medienes oppmerksomhet.
– Selv om juntaen utvilsomt står bak de fleste av drapene, har de som kjemper mot juntaen, også mye blod på hendene, sier Stein Tønnesson.(Foto: Julie Lunde Lillesæter / PRIO)
Rapporten viser også at utilsiktede drap på sivile under militære sammenstøt ikke er den viktigste typen drap på sivile.
Det vanligste, både i byene og på landsbygda, er målrettede politiske drap. Dette er spesielt tydelig i regioner som er befolket av den etnisk burmanske majoritetsbefolkningen, inkludert storbyene Yangon og Mandalay.
Høy risiko for vold ved nytt valg
Minst 67 prosent av rapporterte sivile dødsfall var politisk motiverte mord. De fire regionene Sagaing, Magway, Mandalay og Yangon hadde de høyeste dødstallene. Det gjaldt både da ikkevoldelige protester ble undertrykket det første halvåret etter kuppet og da begge sider trappet opp volden etter det.
Militærregimet planlegger valg i andre halvdel av 2023. Den store valgvinneren fra 2015 og 2020, Aung San Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati, kan ikke delta. Det samme gjelder andre viktige opposisjonspartier.
Risikoen er høy for vold i sammenheng med valget. Det er allerede rapportert om alvorlige hendelser og trusler mot valgfunksjonærene til militærregimet.
Advarer mot massedrap
– Sivilbefolkningen i Myanmar forbereder seg på en kraftig økning av volden. Hvis borgerkrigen trappes opp til et høyere nivå, er det stor fare for politisk motiverte massedrap, med etterfølgende gjengjeldelsesaksjoner, sier forsker Min Zaw Oo ved PRIO.
Han sier at rapporten bør få alarmklokkene til å ringe, også hos FN og den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN.
Rapporten anbefaler at FN forbedrer metodene sine for å observere og dokumentere mord på sivile i Myanmar. Det bør skje uavhengig av hvor gjerningspersonene står politisk.
FN krever at all vold skal opphøre. En resolusjon fra Sikkerhetsrådet oppfordrer til tilbakeholdenhet og avspenning. Rapporten oppfordrer alle parter i konflikten til dialog om å beskytte sivile.
Rapporten Counting Myanmar’s Dead – Reported Civilian Casualties since the 2021 Military Coup bygger på datasettet Township-based Conflict Monitoring System (TCMS), utviklet av Myanmar Institute for Peace and Security – og to andre uavhengige datasett.
