Rett etter siste istid, for omtrent 10 000 år siden, braker det løs i Masi i Finnmark.

– Jordskjelvet hadde trolig en styrke på mellom sju og åtte på Richters skala, kraftigere enn for eksempel skjelvet som rammet Haiti og drepte over 300 000 mennesker i 2010, forteller forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Filmen «Skjelvet» viser hvilken effekt et jordskjelv med en styrke på omtrent åtte ville hatt på Oslo.

Skjelvet i Finnmark er trolig det største vi har hatt her i Norge. Sporene kan vi se i landskapet den dag i dag.

Åtte mil lang skrent

De siste årene har forskere gransket Stuoragurra-forkastningen i Masi. Forkastningen er en av de yngste i Norge og opptrer som en opptil sju meter høy og åtte mil lang skrent i det flate landskapet på Finnmarksvidda.

Forkastningen oppstod under det kraftige skjelvet.

Olesen er en av flere forskere som nylig møttes i Kautokeino og Masi for å utveksle erfaringer om såkalte postglasiale forkastninger, altså bruddflater i fjellet skapt av jordskjelv etter siste istid.

Årsaken til Stuoragurra-forkastningen var trolig store bevegelser i bakken som følge av landhevingen da isen trakk seg tilbake for cirka 10 000 år siden.

Den ble først oppdaget i 1983, og er i flere år blitt studert av blant andre NGU-forskere, både gjennom kartlegging på overflaten, geofysiske undersøkelser og boringer.

– I år har vi gravd i forkastningen for å finne organisk materiale som kan gjøre oss i stand til å datere mer nøyaktig når det voldsomme jordskjelvet skjedde, sier Olesen.

Det tre-fire meter tykke overdekket av morene og avsetninger fra siste istids breelver er foldet over og foran hengeblokken som er skjøvet opp fra bakken.

Flere mindre jordskjelv

I januar 1996 ble Masi rammet av et mindre jordskjelv med styrke 4,0 på Richters skala. Skjelvet skjedde under en sammenpressing og bevegelse av berggrunnen nede i dypet.

Folk våknet midt på natten og kjellermurer slo sprekker.

Tidligere, fra 1972 til 1992, registrerte jordskjelvinstituttet NORSAR flere mindre skjelv langs denne forkastningen.

Stuoragurra-forkastningen følger en nærmere to milliarder år gammel svakhetssone som sannsynligvis fortsetter gjennom hele jordskorpa ned til mantelen på 40 kilometers dyp. Forkastningen er en del av et større system av forkastninger som fortsetter gjennom Nord-Sverige og Nord-Finland.

Odleiv Olesen forteller at det opptrer små forskyvninger på cirka ti kilometers dyp langs denne sonen i dag.

Skjelvet på Helgeland

Det største jordskjelvet i historisk tid skjedde i den ytre delen av Ranafjorden på Helgelandskysten en ettermiddag på sensommeren i 1819.

Jordskjelvet utløste leirskred og steinsprang fra fjellsidene, og skapte høye bølger i fjorden.

Noe steder sprudlet vannmettet sand opp av jorden. Skjelvet var merkbart så langt borte som i Troms og Finnmark.

– Til alt hell kom ingen til skade. Folk var den dagen ute på markene for å berge avlingene. Det var godvær etter tre uker med regn og vind, forteller NGU-forsker Marie Keiding, som har studert jordskjelv i Nordland.

– Det må ha vært en skremmende opplevelse for folk. Skorsteiner og grunnmurer ble skadet. Rystelsene fra skjelvet varte i flere minutter, og mange klarte ikke å holde seg oppreist, sier hun.

Jordskjelvet hadde en styrke på omkring 5,8, og er sannsynligvis det største skjelvet som har skjedd på fastlandet i det nordlige Europa i historisk tid.

NGU-forsker Lars Olsen har påvist at løsmassene på Helgelandskysten ofte er påvirket av store jordskjelv. Etter alt å dømme har området vært spesielt utsatt for jordskjelv etter siste istid.

Skjelvet i Oslo

I 1904 ble Oslo rammet av et jordskjelv med styrke 5,4 på Richters skala. Skjelvet skjedde en søndag formiddag i oktober, midt i kirketiden. Det oppsto tumulter i flere kirker da skremte mennesker flyktet mot utgangene.

Avisa Ørebladet beskrev hvordan presten i Gamle Aker kirke ble likblek, «avbrøt sin tale med et stille ‘Din Vilje ske’ og blev staaende taus».

Da utbrøt det panikk i menigheten.

I Vor Frelsers kirke: «Uhyggeligt artede paniken sig (…)». Her saa man det nedslaaende syn, at mænd i sin vilde storm mod dørene rendte kvinder overende.»

– Noen få kom til skade under jordskjelvet, til dels under tumultene i kirkene, men ingen alvorlig, forteller Marie Keiding.

Det oppsto sprekker i flere bygninger og Johanneskirken ble revet i 1928 delvis på grunn av skadene etter 1904-skjelvet.

Det er også dokumentert en ung forkasting i Nordmannvikdalen i Kåfjord i Troms. Her tror forskerne at et jordskjelv etter siste istid på cirka 6,3 på Richters skala kan være årsak til mange av de gamle fjellskredene som er kartlagt i området.

Liten grunn til bekymring i dag

Odleiv Olesen og Marie Keiding understreker at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for store katastrofeskjelv i Norge i dag.

Store jordskjelv oppstår i all hovedsak langs plategrensene som jordskorpen flyter på, og Norge befinner seg langt unna disse grensene.

Likevel rører Mor Norge på seg nærmest daglig i de urgamle forkastningene og svakthetssonene i berggrunnen.

De fleste av småskjelvene oppstår langs kysten av Vestlandet, i Nordsjøen, langs kysten av Nord-Norge, langs hele kontinentalsokkelen og i Oslo-området.

– Det vil det fortsette med. Naturen kan ikke temmes. Derfor må vi ha solid kunnskap om bevegelser i berggrunnen for en trygg planlegging og utbygging av blant annet ledningsnett for olje- og gasstransport, terminaler, kraftstasjoner, tunneler og andre anlegg i fjell, sier Olesen og Keiding.