Det er mange hundre måner i solsystemet vårt, og de er svært ulike. Noen har glatte isoverflater som Jupiter-månen Europa, mens andre, som svovelfargede Io best kan beskrives som vulkanske helveteshull.
Men en av de mest interessante månene i solsystemet er Enceladus. Den er mye mindre enn vår egen måne og under den relativt glatte overflaten kan det gjemme seg et flytende, salt hav.
Denne oppsiktstvekkende oppdagelsen stammer fra romsonden Cassini i 2005. Sonden fant geysirer som pumpet vann ut av overflaten. Disse geysirene strekker seg mange tusen kilometer ut i rommet rundt Enceladus, som nylig ble avbildet av romteleskopet James Webb.
Geysirene som spruter ut av isen på Enceladus, sett av Cassini-sonden.(Bilde: NASA / JPL-Caltech / Space Science Institute)
Men om det er et hav under overflaten, er det noen sjanse for at havet kan støtte opp om liv slik vi kjenner det? Nå rapporterer en forskergruppe at de har funnet store mengder fosfat i støv-prøver fra Cassini-oppdraget.
Forskerne tror støvet stammer fra det indre havet på Enceladus. Dette vil i så fall være første gang det er funnet livsviktig fosfor i et hav på en annen planet.
Støvet er plukket opp av instrumentet Cosmic Dust Analyzer på Cassini-romsonden. Romsonden ble styrtet med vilje i Saturns atmosfære i 2017 og nå har altså forskerne fått analysert målingene fra noen av disse prøvene.
Og fosfor er et svært viktig grunnstoff for liv slik vi kjenner det.
Enceladus nede til venstre. Bildet viser størrelsesforholdet mellom månen, Jorden og Enceladus.(Bilde: NASA)
Spennende måne
Støvet kommer fra den såkalte E-ringen rundt Saturn, en av kjempeplanetens mange, karakteristiske ringer.
Den spøkelsesaktige ringen kommer fra geysirene og is-vulkanene på Enceladus. Ringen dannes når isen kommer ut av Enceladus.
Men fosfor er ikke det eneste grunnstoffet som trengs for å danne liv slik vi kjenner det. De forkortes gjerne CHNOPS, ifølge Stephanie Werner. Hun er planetforsker ved Universitetet i Oslo og har sett på den nye forskningen i tidsskriftet Nature.
Forkortelsen står for grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H), nitrogen (N), oksygen (O), fosfor (P) og svovel (S).
Her er altså fosfor helt sentralt, blant annet fordi det er en viktig del av energisystemet som holder cellene i live og fordi det er med på å bygge opp selve DNA-strukturen.
Men forskerne vet ikke om liv på andre planeter nødvendigvis følger de samme spillereglene som her på jorden.
Forstoppelse?
I den nye forskningsartikkelen skriver forskerne at de har målt varianter av natriumfosfat i støvet fra geysirene på Enceladus.
Fosfater er forbindelser med fosfor, hydrogen og oksygen.
Slik kan havet under Enceladus' overflate se ut, hvis det finnes et dypt hav under overflaten.(Bilde: NASA)
Salter av natriumfosfat er slett ikke ukjent her på jorden, og det har mange bruksområder. Blant annet brukes det for å behandle forstoppelse og til tarmtømming, ifølge Helsedirektoratet.
Annonse
Men det har lite med Enceladus å gjøre.
– Fosfat er den viktigste kilden til fosfor for liv slik vi kjenner det, men ikke alle fosfater er like lette å ta til seg, sier Werner til forskning.no.
Fosforen kan komme fra geologiske prosesser som løser opp fosfater i sjøvannet enten fra havbunnen eller fra områder rundt undersjøiske vulkanske områder, såkalte hydrotermiske skorsteiner. Dette finnes kanskje på havbunnen på Enceladus.
Forskerne viser til tidligere publisert forskningsmodeller av månen som sier at det kanskje er svært lite tilgjengelig fosfor i havet på Enceladus. De kaller det for «flaskehalsen» for disse grunnstoffene som er så viktige for liv.
Slik så en kunstner for seg at Cassini-sonden så ut i bane rundt Saturn. Cassini ble styrt ned i Saturns atmosfære i 2017 og brant opp (med vilje)(Bilde: NASA/JPL)
I det hele tatt har det tidligere vært antatt at kanskje fosfor, er det minst tilgjengelige grunnstoffet av CHNOPS-stoffene utenfor jorden, ifølge artikkelen.
I den nye artikkelen viser forskerne at det er langt høyere fosfor-konsentrasjoner enn tidligere modeller av månen har vist. Det er faktisk mye høyere konsentrasjoner enn i havet på jorden.
Det er altså ikke mangel på fosfor som har stoppet eventuelt liv til å utvikle seg i havet på Enceladus. Stephanie Werner peker på livsformer på jorden har utviklet metoder for å trekke ut fosfor fra disse tilgjengelige fosfatene.
Men på Enceladus vil kanskje dette ikke være noe problem for eventuelt liv, siden det allerede kan være fritt tilgjengelig og oppløst i havvannet.
Stephanie Werner påpeker at Enceladus er et svært interessant mål for utforskning. Men det var interessant før det ble påvist fosfor i havet også, på grunn av de tidligere resultatene fra Cassini.
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt ismånen. Forskerne fra blant annet University of Berlin slår fast at Enceladus har et hav som strekker seg rundt hele månen under isoverflaten.
Werner peker på at det foreløpig er usikkert om dette havet strekker seg over hele kloden og at forskere har jobbet i mange år med å tolke målingene fra Cassini. Romsonden viste at deler av overflaten til Enceladus er ganske fersk, noe som kan bety at det er et hav som danner ny is på undersiden.
Men hun trekker fram at isvulkanene eller den nydannede overflaten ikke jevnt fordelt rundt den lille kloden.
Annonse
Det er foreløpig lenge til for eksempel NASA kommer seg til Enceladus. Et foreslått oppdrag kalles Enceladus Orbilander, og det kan bli et prioritert oppdrag for romfartsorganisasjonen, ifølge magasinet Forbes. Men det vil ikke nå fram før i 2050.
Referanse:
Postberg mfl: Detection of phosphates originating from Enceladus’s ocean. Nature, 2023. DOI: 10.1038/s41586-023-05987-9. Sammendrag
