De siste tiårene har stadig flere høyskoler ønsket å bli universiteter. I 2002 var det fire universiteter i Norge, i dag er tallet ti, skriver Klassekampen.

Blant endringene regjeringen ønsker å innfører, er å fjerne kravet om at institusjonene må kunne tilby fire doktorgradsprogrammer. Nå skal det holde med å bare tilby én doktorgradsutdanning.

Regjeringen foreslår også at de institusjonene som i dag har status som vitenskapelige høyskoler, skal kunne få søke om å bli universitet.

Bedre ressursbruk

– De siste årene er det mange høyskoler som har ønsket å bli universitet, noe som har ført til at de har brukt store ressurser på å oppnå formalistiske og byråkratiske krav, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).

Hun mener dette har ført til at ressurser er blitt tatt fra grunnutdanningene til å bygge opp doktorgradsprogrammer.

– Forskning og høyere utdanning spiller en nøkkelrolle når vi skal ruste Norge til å møte dagens og morgendagens største utfordringer. Vi må være sikre på at vi bruker ressursene i denne sektoren på best mulig måte. De kravene vi stiller, skal ikke føre til unødig byråkrati eller flytte ressursene bort fra kjerneoppgavene til universiteter og høyskoler. Derfor endrer vi hva som kreves for å bli universitet i Norge, sier Borch i en pressemelding.

Tilpasset dagens virkelighet

Regjeringen har vurdert forslagene fra ekspertgruppen som gikk gjennom kriteriene for akkreditering som universitet, og deretter kommet opp med sine forslag til endringer.

– De nye kravene er bedre tilpasset dagens virkelighet, og vi vil sørge for at nye universiteter kan bruke ressursene sine bedre og dyrke sin profil. Slik sikrer vi høyest mulig kvalitet til beste for ansatte, studenter og samfunns- og arbeidsliv, sier Borch.

Kunnskapsdepartementet vil jobbe mer med å utarbeide kravene framover, og tar sikte på å sende forslag til endringer i universitetskravene på høring i løpet av våren 2024. Planen er at nye regler skal tre i kraft fra 1. januar 2025.