Overingeniøren ved NMBU er godt over gjennomsnittlig interessert i alternative vekstmedier som kan erstatte torv. 

Torv har i veldig mange år vært vekstmedium nummer en for planter. Grunnen er både fordi torv har mange gode egenskaper og er lett å utvinne fra myr. 

Det skal litt til å konkurrere med egenskapene til torvjorden. 

Gøy å teste ut nye ting

Men Kolltveit tar utfordringen. Han synes dessuten at det er morsomt å teste nye ting for å se om det er mulig å dyrke planter i dem. For det er egentlig bare å vanne litt, og så begynner det jo å vokse der i sokken. 

Det er bare nesten sant. For det må jo være flere egenskaper til stede for at det skal gå bra i lengden.

– Hvor godt ullsokken holder på næringsstoffer og om de fester seg i sokken vet jeg ikke, så jeg vanner dem oftere med gjødselvann enn jeg ville ha gjort om planten hadde vokst i torvjord, sier Kolltveit.

Ullsokk versus torvjord

En ullsokk holder på vannet. Det er en av egenskapene som må være til stede. Men det må ikke bli så mye at planten drukner. Så et godt vekstmedium holder sånn passelig og jevnt på vannet. 

Og så må det være en struktur som røttene kan vokse inn i og feste seg til for å holde seg oppreist. Ullsokkens masker fungerer fint, ifølge Kolltveit.

Plantene trenger også næringsstoffer for å vokse. Kanskje finnes noen av dem i sokken til Kolltveit, men han tror ikke det er så veldig mange. Derfor vanner han sokkene med gjødselvann ganske ofte.

Torv er egentlig organisk materiale slik som mose, gress og planterester. Det blir liggende i områder med mye vann, altså i en myr. 

Lettere å finstyre torv

På grunn av mangel på oksygen i ei myr går omdanningen av det organiske materiale der veldig sakte eller omdannes ikke i særlig grad. Tykkelsen på myra øker mellom 0,5 til 1 millimeter i året.

I seg selv er naturtorven veldig sur og vanligvis næringsfattig. Så etter at torven er tatt ut av myra, tilføres kalk for å få riktig pH og gjødsel som er passelig for å dyrke planter. 

Det er lettere å finstyre både pH og næringsmengde i torv sammenlignet med andre vekstmedium. Andre kan inneholde litt av hvert i varierende mengde, som for eksempel kompost. 

Torv er dessuten veldig stabil og holder godt på både vann og næringsstoffer. Det gjør at du får det samme resultatet nesten hver gang du bruker det.

Kolltveit påpeker at utfordringen ligger i at disse gode egenskapene varierer mye mer i de alternative vekstmediene, som for eksempel ullsokkene.

Torvfrie alternativer begynner å bli bra

Folk er interessert i å bruke alternativ til torv. Det finnes derfor stadig flere torvfrie produkter nå som sikter seg litt inn på markedet. 

De er ofte laget av kompost eller noe fra treindustrien. Det kan være trefibermasse eller kokosfiber.

– Jeg synes de torvfrie alternativene begynner å bli ganske bra. Men jeg tror også at vi som forbrukere trenger litt mer erfaring med å bruke dem. Alternative vekstmedium oppfører seg jo litt annerledes enn det vi er vant til fra torvjord, sier Kolltveit.

Han har erfart at de fleste holder nok dårligere på vannet. Plantene må nok derfor vannes litt oftere. 

Da vaskes nok næringsstoffene ut i større grad, så det vil være behov for litt mer gjødsel.

Hvorfor er det så ille å bruke torv?

Det er spesielt to ting. Det ene er biologisk mangfold. Når myr dreneres og jorden tas ut, betyr det at alt som lever der av planter, insekter og fugler og andre dyr må flytte ut. Hvis de finner noe sted å flytte til. Det reduserer det biologiske mangfoldet. 

Det andre er at i myr er det bundet mye karbon til jordsmonnet. Det gjør at en myr fungerer som et stort karbonlager. 

Når myra dreneres og torva tas ut, blir dette karbonet frigitt som klimagasser.

– Et tredje poeng er at myrer også står for økosystemtjenester. En myr tar opp og holder på store mengder vann. Den fungerer som en flomdemping. Hvis vi ødelegger myra, så finner vannet en annen vei som kanskje ikke er så heldig, sier Kolltveit.

Spørsmål om tid før vi må over på torvfrie alternativer

Kolltveit tror at det på ett eller annet tidspunkt kommer noen reguleringer som bestemmer tidspunkt for utfasing av torv. 

Internasjonalt er det Storbritannia som er fremst i verden til å fase ut torven.

Kolltveit forteller at det rundt år 2020 var snakk om å fase ut torven innen 2025. Nå er det 2025, og vi har fortsatt ikke faset den ut. Han mener det nok handler om at dette ikke er så lett som vi kanskje trodde. 

Men han tror utfasingen kommer til å skje. Det tar bare litt lengre tid.

– En torvmyr dannes over tusenvis av år. Å kopiere den naturlige prosessen som skjer ute i myra, er dermed ikke gjort i en håndvending. Men vi på NMBU jobber med saken, sier han.

Et stykke igjen før trefiber kan måle seg med torv

– I forskningsprosjektet PeatFree på NMBU bruker vi et trefiberprodukt fra treindustrien. Det har vært igjennom en prosess som vi tror gunstig for plantedyrking, sier Kolltveit.

Han kjører forsøk hvor han prøver ut forskjellige behandlinger av trefiberen for å se hva som gir best resultat. 

Han har også øvelser med studentene i plantevitenskap på NMBU. Der får de prøvd ut forskjellige vekstmedium og prøvd seg på å tenke litt utenfor boksen. For de blir utfordret til å tenke ut hva som er best å dyrke i kontra hva som er mest bærekraftig.

– Og så tenker de kanskje litt nye tanker og kommer kanskje på ting som jeg ikke har tenkt på, selv om jeg jobber med dette, sier Kolltveit.

Ett av synspunktene som kom fram, er at mye av torva går til privat bruk. Der er det ikke det samme behovet for kvalitet som det er i det profesjonelle markedet. Derfor bør det formidles sterkere om bærekraft og konsekvensen av bruk av torv til hobbygartnere.

Men det er fortsatt et stykke igjen før alternative vekstmedium kan måle seg med torv. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Beskjæring av frukttrær: – Treet kan få sjokk og tro det trues på livet

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

• 

  Snart kan protein­pulveret ditt være dyrket i et laboratorium

• 

  Alger kan gjøre vaskevannet rent

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER