Kan du bade hvor du vil i Norge?
Allemannsretten gir deg lov til å ferdes hvor du vil langs kysten. Men kan du bade og sole deg på andres eiendom?
Folk ligger som sild i tønne på svabergene rundt Oslofjorden. De nyter sola og de varme badetemperaturene.
Er du en av dem som sender lengtende blikk på svaberget litt lenger borte, som er helt uten folk og perfekt for svalestup? Der det også er bygget et enormt gjerde med «privat eiendom»-skilt, egen brygge og stupebrett?
I norsk natur kan vi egentlig være hvor vi vil, når vi vil og hvor lenge vil. I hvert fall ut fra friluftsloven og Allemannsretten vår.
Sistnevnte er retten alle har til å bruke naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Så da bør du egentlig kunne bade fra svaberget, selv om de ligger på privat eiendom. Eller?
– Man kan normalt passere over private deler av strandsonen så lenge man holder seg unna den private sonen rundt bygninger. Man kan likevel normalt ikke slå seg ned, sole seg, bade så nær bebodde hus og hytter, sier forfatter og jurist Marianne Reuch til forskning.no.
Det som altså begrenser allemannsretten, er bebyggelse.
Ulovlig å bygge i strandsonen
Det er ikke lov til å bygge i strandsonen.
Det står skrevet i plan- og bygningsloven vår, som er loven som bestemmer hvem som kan bygge og hvor. Her står det at det ikke skal bygges nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen (plan- og bygningsloven § 1-8 annet ledd).
Likevel bygger vi mer og mer. Det er to grunner til at det nå befinner seg så mange hytter og bebyggelser nær kysten. Enten ble hyttene bygget før det alminnelige byggeforbudet kom i 1965, eller så får folk dispensasjon fra loven.
I dag kan ikke grunneiere oppføre gjerder, brygger eller andre tiltak i strandsonen uten at de først søker kommunen om lov til det.
Og kommunene gir ofte lov. Tall fra SSB viser at 85 prosent av de som søkte om dispensasjon til å bygge innenfor hundremetersmerket i 2016, fikk det.
Rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte
Ifølge lovverket gjelder allemannsretten bare så lenge du befinner deg i «rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte og at det skjer uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre».
Men hva gjør du når hytta ikke ligger mer enn 20 meter fra vannet? Og hva om den har en brygge med et skilt som står «privat eiendom» på?
Dette kan være vanskelig å tolke for den gjengse badeløve og kan ofte skape misforståelser om hvor vi faktisk kan ferdes.
– Reglene om at man må holde rimelig avstand fra bebyggelse, innebærer at man må respektere grunneierens lovlige bruk av sin egen eiendom. Noen metergrense finnes ikke, sier jurist og forsker Marianne Reusch.
Videre forklarer hun at vi har lov til å gå over private brygger og eiendommer som ligger i veien for oss når vi ferdes langs kysten. Men vi har ikke rett til å oppholde oss der.
Det er altså forskjell på ferdsel og opphold. Du kan ferdes på de fleste steder, men med en gang du skal oppholde deg et sted, må du som regel spørre eieren, ifølge Reusch.
Hun har skrevet bok om allemannsretten og friluftslivets lov og rett.
Må planlegge utviklingen bedre
– Tilgang til strandsonen er kanskje noe av det viktigste for friluftslivet og trivselen i hele Norge, sier Kjell Harvold ved NIBR, OsloMet.
– En dårlig planlagt utvikling av stranda kan ha svært uheldige konsekvenser for allmennhetens ferdsel og mulighet til å bruke strandsonen.
Harvold mener at for mye utbygging og for lite planlegging i dag kan få konsekvenser i hundrevis av år framover.
– Derfor er forvaltningen av strandsonen veldig viktig. Utviklingen må skje planlagt på en måte som ivaretar både natur, biomangfold og friluftsliv, sier han til forskning.no.
Han mener problemet til nå har vært at en betydelig del av strandsonen utvikles basert på dispensasjonssøknader, at kommunen gir tillatelser utover loven og ikke etter hvordan vi velger å planlegge kysten vår.
Nå viser det seg at kommunene faktisk hargitt for mange dispensasjoner. Forskningsmagasinet Apollon skrev tidligere i år at det har skjedd en massiv nedbygging av strandsonen mellom 2007 og 2017. Ifølge forskere har departementet tolket loven feil og konsekvensene er blitt enorme: Tusenvis av tillatelser til å bygge i 100-metersbeltet langs sjøen er ulovlige.
Bør det være strengere regler rundt Oslofjorden?
Det de fleste virker enige om, også politikere og forskere, er at det er ulikt press på strandsonen på forskjellige steder i Norge og at det bør være strengere regler for utbygging rundt Oslofjorden enn i store deler av resten av landet.
Så det å bygge ei rorbu eller et anneks et sted i Nord-Norge bør ikke sammenlignes med å bygge et lysthus eller brygge rett ved Nordstrand Bad i Oslofjorden.
Myndighetene har derfor delt Norge inn i tre soner eller hovedområder: Kystkommunene i Oslofjord-regionen, andre områder der presset på arealene er stort og områder med mindre press på arealene.
Dette mener NIBR-forsker Harvold er bra.
– Norge har en veldig lang kystlinje – og det er stor forskjell på situasjonen i Indre Oslofjord, der det lenge har vært et stort utbyggingspress, og tynt bebygde områder på Vestlandet og i Nord-Norge.
– Det er forskjell på planutfordringene i og rundt storbyene langs fjordene på Østlandet og den virkeligheten en opplever i for eksempel Nordland. Dette bør gjenspeiles i den praktiske planleggingen.
Referanse:
Marianne Reusch: Friluftsloven - med kommentarer. Gyldendal. 2016. ISBN: 9788205484481. Sammendrag.
