Nesa er tett, feberen stiger, og du legger deg under dyna.

Det hadde sikkert vært lurt å få i seg noe næring, tenker du kanskje.

Mat er likevel det siste som frister nå.

Hvorfor påvirkes appetitten vår når vi blir syke? Og bør vi klemme i oss mat likevel?

Kroppen gjør en prioritering

– Det har blitt gjort forsøk på dyr med infeksjoner, der en har tvangsfôret dem. På kort sikt viser det seg å være en fordel for kroppen at en ikke spiser så mye, sier Vibeke Videm. Hun er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU og overlege ved St. Olavs Hospital.

– Hvorfor er det en fordel?

– Når kroppen er i en akutt stress-situasjon, som ved sykdom, må den prioritere, sier Videm.

Ved infeksjon eller skade, frigjøres signalmolekyler fra området i nærheten, samt stresshormoner fra binyrene. Disse spres til hele kroppen via blodbanen og gjør at kroppen settes i stand til å møte trusselen.

Signalmolekylene når også hjernen og hypothalamus. Da påvirkes blant annet temperaturreguleringen – og matlysten.

Vi får feber, blir slappe og får mindre lyst på mat.

Det skjer altså en omfordeling av hva kroppen konsentrerer seg om å utføre, og hvor mye av energien som brukes til reparasjon.

Matlyst og fordøyelse settes bort til fordel for skade.

Må være alvorlig nok

Vi kan miste matlysten ved både akutte og kroniske infeksjoner, skader og operasjoner.

– Matlysten påvirkes av alle stresstilstander som gjør at kroppen må prioritere, sier Videm.

Men tilstanden må være alvorlig nok.

– Det er ikke sånn at du mister matlysta når du kutter deg i fingertuppen, for eksempel. Da skjer forsvarsreaksjonen lokalt, forteller Videm.

– Bør vi godta at vi har dårlig matlyst, eller bør vi spise uansett?

– Det er helt greit å lytte til kroppen. La oss si at du får en kortvarig forkjølelse eller koronainfeksjon som er over i løpet av noen dager. Har du dårlig matlyst, holder det at du får i deg nok væske. Å pine seg til å spise mye har ikke noe for seg, så du kan følge kroppens signaler, sier Videm.

Det gjelder også for foreldre med syke barn.

– Sørg for at barna får i seg nok å drikke. Det har ikke noe for seg å tvinge i dem middagsmaten. Gjelder det kronisk og langvarig sykdom, må en selvsagt tenke annerledes, sier Videm.

Fungerer best i en kort periode

Kroppens reaksjon – nedsatt matlyst – er ment å virke i en kort periode. Du blir frisk og så kan du ta igjen det forsømte.

– Kronisk infeksjon, stress eller langvarig kreftsykdom blir derfor annerledes. Og problematisk. I slike situasjoner kan omfordelingen i kroppen føre til at vi tærer på våre egne muskler for å skaffe proteiner, i stedet for å orke å spise mat som inneholder det vi trenger, sier Videm.

Kroppens prioritering fungerer på kort sikt, men er altså ikke bra på lang sikt.

– Her må vi finne gode løsninger for at pasientene skal få i seg tilstrekkelig mat og drikke, sier Videm.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra Universitetet i Stavanger:

Eldre fikk mer matlyst når de spiste sammen med andre