Er du på Tinder, Instagram, Grindr, YouTube, Facebook eller en annen sosial plattform? Får du likes, og blir du matchet? Da er du en del av en kultur som kjennetegner den tiden vi lever i.

I tidens onlinekultur hungrer vi etter likes, og vi elsker å få matcher. Vi iscenesetter oss selv og livet vårt for å bli elsket, sier filosof Anne-Marie Søndergaard Christensen:

– Vi lever i en tid som er gjennomsyret av det visuelle. Vi presenterer hele tiden oss selv på bilder, og vi strever etter at andre ser oss på riktige måten.

– Behovet for å bli sett bunner i et ønske om å bli elsket. Vi tror at selviscenesettelse er avgjørende for at noen skal kunne elske oss. Men det er en enorm misforståelse, sier Christensen, som er førsteamanuensis i filosofi ved Syddansk Universitets Institut for Kulturvidenskaber.

Vi lever i en antiromantisk tid

Christensen er en av forskerne som står bak konferansen Lover Etc som nylig ble holdt ved Syddansk Universitet.

Her presenterte kulturforskere fra en rekke land tolkninger av det moderne menneskets syn på kjærlighet, som det kommer til uttrykk i ungdomsfellesskap, i ny skjønnlitteratur, i reality-TV og på film.

Datingapper, sosiale medier og forbrukersamfunnet preger det moderne menneskets kjærlighetsoppfatning, sa flere av forskerne.

I populærkulturen ser de tegn på at vi lever i en antiromantisk tid:

• Kjærlighet er vanskelig og risikofylt.
• Kjærlighet og parforhold spenner bein for karrieren.
• Kjærlighet og sex betraktes som et krav eller en prestasjon.
• Kjærlighet blir forbundet med selviscenesettelse.
• Valg av partner foregår på markedsvilkår. Hvis ikke en potensiell partner lever opp til kriteriene våre, shopper vi videre.

Selviscenesettelse garanterer ikke kjærlighet

Ifølge Christensen fører nettkulturen til en fatal feilslutning: At man kan sikre seg kjærlighet ved å presentere seg på en bestemt måte.

– Men uansett hvor mye tid man bruker på dette, kan man aldri være sikker på at man blir sett, for ikke å snakke om å bli elsket, sier hun.

Hvis man vil være sikker på å ha kjærlighet i livet, er det bedre å rette blikket mot andre, i stedet for mot seg selv, argumenterer Christensen:

– Man kan ikke styre andres blikk, men man kan styre sitt eget. Man kan sikre kjærligheten ved å se andre, ikke bare på bilder, men på kloss hold – virkelig se dem, sier hun.

Sosiale medier skaper avstand

Nærhet, nysgjerrighet og gjensidig forståelse er en forutsetning for ekte kjærlighet og for at andre ser en som den man virkelig er, på godt og vondt.

Nettkulturen, for eksempel datingapper og sosiale medier, ødelegger for tette relasjoner og gir et forvrengt bilde av hva det vil si å bli elsket, mener Christensen:

– I stedet for å bringe oss nærmere andre mennesker, får datingapper og sosiale medier oss lenger vekk fra hverandre, for det handler hele tiden om å posisjonere seg og redigere selvbildet, sier hun.

– Det blir et veldig egosentrisk prosjekt som skaper avstand i stedet for nærhet.

Tinder forfører brukerne

Tinder – tidens mest populære datingapp – gir oss muligheter for å bli sett og matchet.

På Tinder kan vi velge og vrake i potensielle partnere. Vi kan møte dem i virkeligheten, eller vi kan la være.

Ifølge den italienske sosiologen Carolina Bandinelli har appen suksess fordi den får brukerne til å føle seg sett.

– Mange av dem jeg har snakket med, forteller at de får en selvtillitsboost og føler seg attraktive når de får en match, sa Bandinelli på konferansen i Odense.

– Tinder forfører brukerne, slik at de hele tiden sjekker appen. Man blir tilfredsstilt uten at man må møte noen i virkeligheten, sier hun.

Matcher får folk til å føle seg attraktive

Bandinelli har gjennomført fokusgruppeintervjuer med unge briter, og hun har snakket med folk i omgangskretsen sin om bruken av datingappen.

Mange av de hun har snakket med, møter aldri de personene de blir matchet med på Tinder. Følelsen av å bli matchet er tilfredsstillende nok i seg selv.

– En av de viktigste funksjonene ved datingapper som Tinder er at de matcher folk. De jeg har snakket med, sier at en match får dem til å føle seg mer attraktive, i hvert fall i noen sekunder, sier Bandinelli.

Kjærlighet er vanskelig

På bakgrunn av intervjuene sine har Bandinelli etablert en hypotese om at Tinder har suksess fordi den gir tilfredsstillelse uten at man trenger å møte hverandre.

Mange mennesker oppfatter fysisk kjærlighet som noe vanskelig, så de nøyer seg med drømmen, argumenterer hun.

Hypotesen begrunner Bandinelli med en sosiologisk idé om at kjærlighet i vår tid blir betraktet som risikofylt: Romantikk passer ikke med idealene om karriere, prestasjoner og selvstendighet.

Å matche på Tinder er risikofritt, men å møtes i virkeligheten er risikofylt, argumenterer Bandinelli, med henvisning til blant andre den tyske sosiologen Ulrich Beck.

Man trenger ikke møte matchene

Parforhold, kjærlighet og lidenskapelig sex er ikke lenger lystbetont, men blir oppfattet som et krav – et imperativ – er Bandinellis tese: Det perfekte parforholdet føles som et press eller en prestasjon.

Når noe er påkrevd, som kjærligheten har blitt, har man ikke lyst på det, argumenterer hun.

Tinder er derfor en hit, mener Bandinelli, fordi appen gir folk en følelse av at de blir sett og er attraktive, uten at de trenger bruke tid og energi på å møtes.

– Tinder hjelper ikke folk med å møtes, men lar folk slippe å møtes. Datingapper virker altså ved at de ikke virker. Det er på grunn av dysfunksjonen at de er vellykkede, argumenterer Bandinelli.

TV-program er patriarkalsk

En annen av de forskerne som nylig var på konferanse ved Syddansk Universitet, har analysert den populære amerikanske reality-serien The bachelor, som nå har gått i 23 sesonger.

Her skal en singel mann velge en kjæreste blant 25 kvinner. I løpet av en sesong, der kvinnene bor sammen og skal gjennom en rekke tester, eliminerer mannen kvinnen én etter en, helt til hans foretrukne partner er igjen.

Medieforskeren Biswarup Sen fra University of Oregon har undersøkt hvilket kjærlighetssyn som kommer til uttrykk her.

– The Bachelor er et av de mest sette TV-programmene noen gang. Mange sier at det er patriarkalsk, og jeg er enig. Men vi ser på det likevel. Hvorfor? spør Sen.

The Bachelor er antiromantisk

Sen har et forslag: TV-serien avspeiler at kjærlighet i vår tid er antiromantisk og preget av datingapper, mener han.

Vi kjenner oss igjen i det antiromantiske kjærlighetssynet, argumenterer Sen.

Han er enig med Bandinelli i at mange i dag oppfatter parforhold som noe risikabelt. Akkurat som i The Bachelor er partnervalg i dag basert på en rekke kriterier som skal være oppfylt.

– Vi er en kresen generasjon. Vi vil ikke ha en kjæreste hvis vi ser for oss konflikter eller problemer, sa Sen.

Tendensen har oppstått i takt med at datingapper vinner fram, mener han.

Partnervalg baseres på objektive kriterier

I The Bachelor overlater kvinnene det til mannen å treffe valget. Mannen gjør det basert på hvordan kvinnen har klart seg i ulike tester.

I virkelighetens verden har vi også gått bort fra tilliten til et subjektivt valg.

I stigende grad overlater vi partnervalget til datingappens algoritmer, er Sens hypotese.

Han sammenligner det med arrangerte ekteskap.

– The Bachelor avspeiler at objektiviteten har kommet tilbake. Genistreken i The Bachelor er en algoritmisk, objektiv årsak, sier han.

Forskere utvekslet ideer

Konferansen Lover Etc ble avholdt av forskningssenteret «Uses of Literature. The Social Dimensions of Literature» ved Syddansk Universitet. Senteret er ledet av professor Rita Felski, som har mottatt et Niels Bohr-professorat fra Danmarks Grundforskningsfond. Les mer om det i artikkelen Professor skal utforske hvordan litteratur påvirker oss.

På konferansen, som varte i to dager, presenterte en rekke forskere fra hele verden sine tanker om hva populærkulturen forteller om vår tids kjærlighetsoppfatning.

Ideen med konferansen var å utveksle hypoteser og ideer til forskningsprosjekter, forteller Anne-Marie Søndergaard Christensen. Derfor er de lesningene som ble lagt fram, fortsatt ikke publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.