Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj snakker om denne høsten som ekstremt viktig for Ukrainas fremtid.
Situasjonen er kritisk.
Samtidig som Russland fortsetter krigen i luften, og det pågår harde kamper både på russisk og ukrainsk territorium, er det snart valg i USA.
Om Donald Trump vinner valget er det usikkert hva som skjer videre med den militære bistanden USA har gitt landet. Trump har sagt at han vil tvinge partene til forhandlingsbordet.
– Vi vet hva som skjer
Hva skjer da med Ukraina om de blir tvunget til å avslutte motstanden mot Russland?
– Ingen vet hva som vil skje på kort sikt. Men vi kan med stor sikkerhet si hva som blir resultatet på lang sikt om Ukraina faller.
Det sa professor Sven G. Holtsmark da han åpnet Institutt for forsvarsstudier sin årskonferanse i Oslo den 3. september.
Forhandling betyr kapitulasjon
Holtsmark gir klar beskjed til de som snakker om å presse Ukraina til forhandlingsbordet.
Å presse Ukraina til å forhandle, vil bety det samme som å akseptere ukrainsk kapitulasjon, mener han.
– Noen hevder at Russland har sagt seg villig til å godta reelle sikkerhetsgarantier for Ukraina etter en fredsavtale. Dette er ikke riktig.
– Vi må lese hva Putin egentlig sier
Holtsmark anbefaler disse å lese hva Russland president Vladimir Putin faktisk har sagt om landet han har invadert: Ukraina er ikke Ukraina. Ukraina er Russland.
– Om vi skal tro Putins siste utspill, vil det russiske minimumskravet ved en fredsforhandling være at Ukraina avgir alle områder som Russland har annektert. Altså langt mer enn de i dag fysisk kontrollerer.
Resten av Ukraina vil måtte akseptere begrensninger i sin handlingsfrihet, både innenriks- og utenriks. De vil bli avhengig av Russland, både økonomisk og sikkerhetspolitisk, mener Holtsmark.
– Deretter vi Russland umiddelbart eller gradvis sikre seg full kontroll over hele landet. Av den enkle grunn at Ukraina ikke vil kunne hindre det.
Å presse Ukraina til å forhandle vil bety det samme som å akspetere ukrainsk kapitulasjon, mener Sven G. Holtsmark.(Foto: Forsvaret.no)
Blir en del av føderasjonen
Annonse
Om Ukraina viser tegn til å gi etter militært, kan vi også tenke oss at Russland vil velge en raskere løsning, mener professoren ved IFS.
– De kan fortsette krigen til Ukraina ikke har et annet valg enn å akseptere en fullstendig betingelsesløs kapitulasjon.
Da vet vi hva som vil skje, mener Holtsmark.
– Det vil bli innsatt et nytt regime. Dette regimet ville i god sovjetisk og russisk tradisjon inngå det som blir kalt noe slikt som en «avtale om vennskap, allianse og bistand» med Russland.
Etter kort til vil Ukraina bli innlemmet i den russiske føderasjonen.
Vi kan ta et valg
Holtsmark mener at om Ukraina forsvinner fra verdenskartet, vil det ikke være fordi Ukraina var dømt til å tape denne krigen.
Det vil heller ikke være fordi Vesten og Nato ikke hadde de militære og økonomiske ressursene til å stoppe Russland.
– Det vil være fordi vi, altså Vesten og Norge, gjennom våre politiske valg lot det skje. Vi valgte å la Ukraina gå til grunne. Vi gjorde dette fordi vi trodde vi ville komme bedre ut på den måten.
Hva skjer da med vår sikkerhet?
Dette vil bety noe for Norges og Europas sikkerhet.
Det vil også bety noe for norske skattebetalere.
Annonse
Det er jo vi som må betale for den opprustingen som vil komme for å møte neste konfrontasjon med Russland, minner Holtsmark om.
Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er ikke bekymret for russisk aggresjon på kort sikt. Han tror at det vil ta tid før Russland bygger seg opp igjen militært igjen etter denne krigen.
– Det er selvsagt avhengig av hvor lenge krigen varer. Men Russland tømmer sine våpenlager nå. Skal de bygge opp våpenlager som de var før storkrigen startet, blir det krevende.
På sikt vil også penger bli et problem for russerne, mener han.
Nå har Russland penger. Derfor klarer de å gjennomføre denne krigen. Men hvis forbruket fortsetter på samme nivå i Russland som nå, viser forskere som regner på det at det begynner det å bli fryktelig lite penger igjen i 2030, forteller Bukkvoll.
Tor Bukkvoll mener at det vil ta lang tid før Russland har penger og våpen til å kunne angripe Norge eller andre land i Europa . ((Foto: Johanne Jensen Skeie)
Vi har styrket vår eget forsvar
Paal Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier, mener det er veldig usannsynlig at Russland vil angripe et Nato-land i nær fremtid.
Det er mer enn ti år før de vil være i stand til å utfordre Nato. Krigen i Ukraina kan være slutt til den tid, men den kan også fortsatt pågå, sa han på IFS-konferansen denne uka.
Hilde mener det er flere grunner til å være optimistisk. Vi har de siste årene, godt hjulpet av Putins angrepskrig, gjort mye for å styrke vår evne til å forsvare oss, mener han.
– Vi ser nå en kraftig opprustning i Europa. Vi har nå et sterkt Nato i Nord-Europa.
Ingen grunn til søvnløshet
Da Donald Trump var president sist truet han med at USA ville trekke seg ut av Nato. Sjokket var stort i Europa.
Annonse
Selv om Trump skulle vinne valget i høst, mister ikke Paal Hilde nattesøvnen.
Det er ingen tvil om at Trump vil undergrave Natos artikkel 5, mener han.
Vi har blitt mindre avhengige av USA og Nato de siste årene. Europa har bygd opp et robust forsvar, sier Paal Hilde.(Foto: Johanne Jensen Skeie)
Artikkel 5 stadfester at dersom et eller flere NATO-land utsettes for et væpnet angrepet, skal dette regnes som et angrep på samtlige av landene.
Det har imidlertid skjedd mye siden Trump var president sist. Om Russland skulle angripe oss om noen år, vil vi kunne slå tilbake.
– Nord-Europa vil være så militært sterkt, sett i mine øyne, at det er ikke noe grunn til å ligge våken om natta. Vi har et relativt robust forsvar som det russiske forsvaret vil slite veldig med å bryne seg på.
Dessuten er det i USAs interesse å følge med på hva som skjer her oppe i nordområdene, mener han.
– USA er i Europa fordi det er i deres interesse å være her. De er ikke her av veldedighet. Missilene som Russland har på ubåtene i nord, er ikke rettet mot Norge, men mot USA.
Opptatt av samfunn og oppvekst?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
