DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV prio - LES MER.
Siden 2015 har EU-kommisjonen tildelt over 40 millioner euro til informasjonskampanjer for å forhindre uønsket migrasjon.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Informasjonskampanjer for å hindre migrasjon har liten effekt
Tvert imot: Når kampanjene har en effekt, kan den være motsatt av det som var hensikten.
Offentlige informasjonskampanjer som advarer mot migrasjon, påvirker sjelden ønsker om å reise. Og når de gjør det, styrker de overraskende nok ønsket om å migrere.
Det viser forskning utført ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Undersøkelsen er basert på
data fra 13.000 unge mennesker i 10 land i Afrika og Asia.
Motsatt effekt
– Til tross for stadig økende investering i disse
informasjonskampanjene er det slående lite kunnskap om hvordan de virker og hvor
effektive de er, sier Nicolás Caso.
Siden 2015 har EU-kommisjonen alene tildelt over 40 millioner euro til
informasjonskampanjer for å forhindre uønsket migrasjon.
En internasjonal forskergruppe intervjuet 13.000 unge voksne i 25 lokalsamfunn
i 10 land i Afrika og Asia, inkludert Afghanistan, Nigeria, Somalia og Tunisia.
Noen steder hadde opptil 86 prosent sett eller hørt informasjon om
migrasjon i løpet av det siste året. Da vanligvis i form av advarsler mot å
migrere.
– Det er slående lite kunnskap om hvordan slike informasjonskampanjer virker og hvor effektive de er, sier Nicolás Caso.(Foto: PRIO / Teuta Kukleci)
Kampanjene omfattet TV-, radio- og avisannonser, samt plakater,
sosiale medier og arrangementer.
Forskernes analyse viste at kampanjer som advarer mot migrasjon, sjelden
har innvirkning på migrasjonsplaner. Når kampanjene har en effekt, kan den være motsatt av det som var hensikten.
To mulige forklaringer
I mer enn to tredeler av lokalsamfunnene var det å ha sett advarsler mot
migrasjon overraskende nok knyttet til sterke ønsker om å migrere.
Det er to mulige forklaringer på dette mønsteret. For det første kan
gjentatt eksponering for informasjon om migrasjon gjøre folk mer oppmerksomme
på migrasjon som en mulighet.
For det andre er personer som har ønsker om migrasjon, mer oppmerksomme på slik informasjon i
utgangspunktet. De legger derfor lettere merke kampanjene.
– Forskere stiller i økende grad spørsmål om hvor klokt det er å bruke ressurser på slike informasjonskampanjer, sier Jørgen Carling.(Foto: PRIO / Julie Lunde Lillesæter)
Troen på egen suksess
Et annen påfallende funn var at kunnskap om andres mislykkede
migrasjonsforsøk også var knyttet til sterkere migrasjonsønsker.
De som visste
om noen som for eksempel hadde omkommet, blitt arrestert eller deportert, hadde større sannsynlighet for å ville reise. Det kan skyldes at mange har tro
på at de selv kan unngå farene eller at det er en sjanse de er villige til å
ta.
– Forskere stiller i økende grad spørsmål om hvor klokt det er å bruke
ressurser på slike informasjonskampanjer. Denne bekymringen styrkes av våre
analyser, som er finansiert av EU-kommisjonen selv, sier forsker Jørgen Carling.
Om studien
Analysen er en del av et seksårig samarbeidsprosjekt for å sikre ny kunnskap om migrasjon og utvikling. Prosjektets navn er Aligning Migration Management and the Migration-Development Nexus (MIGNEX).
Det er finansiert av EU-kommisjonen, koordineres av PRIO og omfatter forskere ved ni forskningsmiljøer i Europa, Afrika og Asia.
