Idrett er en viktig del av de fleste ungdommers liv. Hele 75 prosent av de mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden, ifølge svar fra 225 000 ungdommer i undersøkelsen Ungdata.

– I en klasse med 30 elever betyr det at 23 vært innom ungdomsidretten, forteller forskeren Anders Bakken som har studert resultatene fra undersøkelsen.

Han er imponert over de høye tallene. Ingen andre organiserte fritidsaktiviteter rekrutterer en så stor del av ungdomsbefolkningen som idrett.

Men mange slutter i idrettslagene i løpet av ungdomstiden. Nær seks av ti slutter før 17–18-årsalderen.

Forskeren synes ikke at det nødvendigvis er et problem at unge slutter med organisert idrett. I ungdomstiden får mange nye interesser. Det er naturlig at mange velger andre måter å være fysisk aktive på.

– De sosiale skjevhetene i frafallet er et problem, sier forskeren.

Blir mye mindre aktive

Studien viser at unge fra høyere samfunnslag blir værende lenger i idretten enn unge fra lavere sosiale lag.

I et folkehelseperspektiv er det også problematisk at mange av de som dropper idrett helt, slutter å trene eller blir mye mindre aktive.

– Å få ungdom til å drive mer med fysisk aktivitet er viktig i en tid der mange bruker mye tid på stillesittende aktiviteter, sier Bakken, som hinter til ytterligere innsats fra både idrettslag og treningsstudioer.

I studien finner han svar på hvor mye ungdom trener, hvem som deltar i den organiserte idretten, og hva som kjennetegner de som slutter i idrettslagene.

Jevnt fordelt frafall over tid

– Det er ikke ett bestemt tidspunkt i ungdomsårene der frafallet fra organisert idrett er spesielt stort. Frafallet er jevnt økende utover i ungdomstiden fram til 16–17 års alder, forklarer Bakken.

En del slutter i overgangen fra barne- til ungdomsidretten. Hele 17 prosent slutter før de begynner på ungdomsskolen.

På Valle i Oslo har tre fjortenåringer tatt en pause fra dataspillingen en lørdag for å sparke ball. Ole-Jørgen Aarhoug, Sondre Gudmundsønn Wisløff og Eivind Ra har alle vært med i fotballag siden de var fem-seks år gamle. Nå spiller de på Lille Tøyen fotballklubb og har treninger to ganger i uken.

– Du får trent samtidig som du møter venner og har det gøy. Jeg kommer nok til å fortsette så lenge jeg synes det er gøy, sier Sondre som svar på spørsmålet om hvorfor han driver med idrett.

Sosial status har betydning

Studien viser at ikke alle ungdommer i Norge har de samme mulighetene til å være med i idrettslag.

– Idretten står sterkt de fleste stedene i landet. Men svarene fra ungdommer som har deltatt i undersøkelsen viser at idretten er en arena med tydelige sosioøkonomiske forskjeller, både når det gjelder hvem som rekrutteres inn og hvem som slutter, forklarer forskeren.

Det er fem ganger større sjanse for at unge fra lavere sosiale lag aldri har vært med i organisert idrett sammenliknet med de fra høyere sosiale lag. Og blant de som har vært med i barne- og ungdomsidrett, er det langt større sjanse for å slutte dersom foreldrene har lav sosioøkonomisk status. Det gjelder helt fram til 15–16-årsalderen, før forskjellene jevner seg noe ut.

Les også:

– Vi er i ferd med å få et klasseskille i idretten

Det er helt i starten av ungdomsidretten at de sosiale forskjellene i frafall øker mest. Bare i løpet av 8. trinn har 16 prosent fra lavere sosiale lag sluttet, mens det samme gjelder 7 prosent av ungdom fra høyere sosiale lag.

Guttene på Valle er opprørt over at alle kanskje ikke har råd til å være med på den idretten de ønsker. Sondre skjønner at noen slutter hvis det blir for dyrt, selv om de fremdeles synes det er gøy på trening. Eivind mener at det ikke burde koste noe å være med på idrett.

De som slutter har lavere livskvalitet

Studien viser at ungdom som slutter i idrettslag kommer dårligere ut på de fleste indikatorene for god livskvalitet.

Disse unge bruker mer av fritiden på digitale aktiviteter og på rusmidler. Flere er involvert i ulike former for regel-brytende atferd, både som utøver og offer.

I Norge driver omtrent like mange gutter og jenter med barne- og ungdomsidrett, men resultatene viser at jentene slutter tidligere i idrettslagene enn guttene.

Færre med innvandrerbakgrunn

Ungdom med innvandrerbakgrunn er klart underrepresentert i ungdomsidretten.

Mange har aldri vært med i organisert idrett. Når de først er med, er frafallet omtrent på samme nivå som ungdom med norskfødte foreldre. Dette gjelder også blant de som har bodd lenge eller som er født i Norge.

Blant jenter med innvandrerbakgrunn er forskjellene likevel store. Sammenliknet med jenter med norskfødte foreldre, har de 27 prosentpoeng lavere deltakelse i organisert idrett. Blant guttene er denne forskjellen 9 prosentpoeng.

Jentene med innvandrerbakgrunn som er aktive i idrettslag, slutter også tidligere med organisert idrett enn andre jenter.

Positiv effekt av å være med i et idrettslag?

Rapporten viser hvor mange som trener, også utenfor den organiserte idretten. Den viser at mange bruker mye tid på å trene og at ungdom trener mer enn for tre år siden.

Egentrening er største form for trening. I aldersgruppen 13–18 år svarer rundt 60 prosent at de trener på egen hånd minst én gang i måneden. Litt under halvparten sier de trener i idrettslag, 36 prosent svarer treningsstudio, og 20 prosent trener på andre organiserte måter. De fleste treningsøktene skjer likevel i regi av idrettslagene, for unge som er med i et lag trener oftere.

Les også denne kronikken:

Derfor blir idrettsungdom drittlei

Trening i idrettslag har størst betydning for fysisk aktivitet som gjør ungdom andpustne eller svette, mens trening i treningsstudio har økende betydning gjennom ungdomsårene.

At bruken av treningsstudio øker i omfang gjennom ungdomsårene, skyldes ikke bare at ungdom slutter i organisert idrett og begynner på treningsstudio.

– Mange av de som driver med organisert idrett, trener også på treningsstudio, påpeker Bakken.

To av ti av de som slutter i idrettslag i ungdomsårene, slutter helt å trene.

– Dersom det er et mål at vi skal ha en aktiv ungdomsbefolkning med god helse, så ser det ut som idrettslagene spiller en spesielt viktig rolle gjennom hele tenåringsfasen, sier Bakken.

De som slutter å trene i idrettslag, trener nemlig mer enn de ungdommene som aldri har vært med i ungdomsidrett. Det gjelder særlig trening på treningsstudio. Det er også vanligere at de som har sluttet med ungdomsidrett, driver med mer egentrening enn de som aldri har vært med.

Må få til bredere rekruttering

Forskeren ønsker tiltak som kan styrke rekruttering til barneidretten og hindre eller begrense sosiale ulikheter i frafall helt i starten på ungdomsidretten.

– For å forstå kjønnsforskjeller i idretten trenger vi mer kunnskap om hvorfor guttene blir lenger i ungdomsidretten enn jentene. Vi trenger også mer kunnskap om hvorfor rekruttering av jenter med innvandrerbakgrunn fortsetter å være på et så lavt nivå, sier Anders Bakken.

Referanse:

Bakken, A. (2019): Idrettens posisjon i ungdomstiden. Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten? NOVA Rapport 2/19. Oslo: NOVA, OsloMet