Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Med kunstig intelligens prøver forskere å forstå dyrs lyder og koble lydene til dyrenes følelser og sinnstilstander. Håpet er at dette kan føre til bedre dyrevelferd.

(Foto: Inna_Kandybka/Shutterstock /NTB)

Kan KI gjøre husdyr gladere?

Forskere bruker kunstig intelligens (KI) til å forstå på hvordan husdyr uttrykker følelser. Målet er flere glade griser.

Silas Mortensen Journalist, videnskab.dk

Publisert 01.11.2024 - 00:01

Hvis du ikke er vant til å være i et grisefjøs, kan et grynt virke som bare et grynt.

Men forskere har blitt mer og mer klar over at dyr ikke bare har mer komplekse følelser enn tidligere antatt: De er også i stand til å uttrykke dem med lyder som varierer mer enn det vi mennesker oppfatter.

– Dyr har et større register av følelser og sinnstilstander enn det vi kanskje har anerkjent tidligere. Gjennom å samle inn store mengder data, kan vi finne mønstre i hva de kommuniserer til hverandre og finne ut hva de sier, forteller Tobias Wang til den danske nettavisen Videnskab.dk. Han er biolog og professor i zoofysiologi ved Aarhus Universitet.

En av dem som prøver å forstå dyrene, er Elodie Briefer. Hun undersøker hvordan KI kan brukes til å øke dyrs trivsel.

Briefer er førsteamanuensis i atferdsbiologi ved seksjon for økologi og evolusjon ved Biologisk institutt på Københavns universitet.

– KI er et fantastisk verktøy til å behandle vokaliseringer, sier hun til Videnskab.dk.

Derfor har hun og kollegaene tatt det i bruk i forskningen sin.

– Et vindu inn i dyrenes psykologi

Tobias Wang er enig i at det KI-teknologi kan være til stor hjelp for å avdekke dyrs kommunikasjon. Nå skjer det ifølge ham gjennombrudd på feltet.

– Jeg synes det er superspennende. Det gir oss et vindu inn i dyrenes psykologi.

Elodie Briefers første studie der det ble brukt KI, var et EU-prosjekt som skulle utvikle et verktøy slik at bønder kunne vurdere dyrs følelser. Prosjektet startet med mer tradisjonelle metoder, men tok i bruk den spirende KI-teknologien for å se om den kunne brukes til automatisk å bedømme dyrs følelser.

– En ingeniør i gruppen min lagde en algoritme for å se om vi kunne klassifisere griselyder ut fra riktig følelsesmessig valens, altså om grisen uttrykte positive eller negative følelser. Det viste seg å være ganske vellykket, forteller hun.

Maskiner måler følelser

Briefer jobber særlig med landbruksdyr og sammenligner ofte med deres ville motstykker, som villsvin og Przewalski-hester. Hun er spesielt opptatt av dyrs følelser og hvordan de kan avkodes gjennom dyrelyder.

For å studere dette, plasserer forskerne først dyret i tydelig positive eller negative omgivelser der de vanligvis lager lyd, forklarer Briefer.

Deretter undersøker de blant annet atferd og hva som skjer med dyrets kropp, slik som endringer i hjerterytme, for å finne tegn på de underliggende følelsene.

– Vi kartlegger hvordan lydene endrer seg under forskjellige følelser.

Når de vet hvordan dyrene høres ut i ulike situasjoner, kan de trene en algoritme til å gjenkjenne og identifisere nye lyder. Dette gjorde de i prosjektet som lå til grunn for en nylig utgitt dokumentar på Danmarks Radio, «Hvis griser kunne snakke».

Forsker Elodie Briefer i dokumentaren «Hvis griser kunne snakke», som det danske kringkastingsselskapet Danmarks Radio viste i høst.

Mest lest

Mer og mer presist

Etter flere eksperimenter har Briefers gruppe bygd opp en database med griselyder fra forskjellige raser, fra grisene er helt små til de føres til slakt.

Ved å merke de enkelte lydene ut fra andre observasjoner forskerne gjør, kan de koble lydene til dyrenes følelser og sinnsstemninger. Hvis grisen skriker når den skader seg, vet de at det er et smertehyl. Hvis den logrer med halen, vet de at det er uttrykk for glede.

Slik lærer den kunstige intelligensen hva de forskjellige lydene betyr.

– Vi gjorde direkte observasjoner og opptak og trente algoritmen med denne databasen av kjente lyder fra tydelige følelsesmessige omgivelser. Deretter kan vi klassifisere nye lyder: KI-en kan med 92 prosent nøyaktighet fortelle oss om lyden kommer fra en gris som er i en positiv eller negativ følelsesmessig tilstand, forteller hun.

Ledige stillinger

Vis alle ledige stillinger

Inntil videre er det bare lydene den kunstige intelligensen arbeider med. Resten av målingene er kategorisert av mennesker. Men i fremtiden håper Briefers gruppe å kunne forbedre metoden med for eksempel videoopptak som viser dyrenes ansiktsuttrykk. KI-en kan da sammenligne lyd og bilde direkte.

De har også prøvd å la KI selv identifisere griselydene i lydopptakene, men det har ikke lykkes ennå.

Briefer tror at KI med tiden kan avdekke hva som foregår i dyrenes indre liv.

– Jeg vet ikke om vi kan finne ut hva de tenker, men vi kan helt sikkert finne ut hva de føler: Om de er opphisset eller rolige, positive eller negative, stresset eller redde. Vi er i hvert fall ganske sikre på at vi kan nå et stadium hvor vi mer eller mindre i sanntid kan forstå deres følelser basert på lyd.

Faren ved økt automatisering

I forbindelse med DR-dokumentaren jobbet Briefer og hennes kolleger med mikrofoner hengende i fjøset som samlet inn data automatisk i 15 minutter hver time.

Oftest bruker forskningsgruppen en håndholdt mikrofon og en høyttaler plassert i grisefjøset.

Å være til stede er viktig for Briefer. Hun er bevisst på at funnene deres kan misbrukes til mindre human behandling av dyrene:

– Jeg er enig med dem som frykter at automatisk bearbeiding av disse målingene kan brukes til å skape mer intensive kjempe-bruk hvor bonden ikke lenger kjenner dyrene, men bare sporer alt automatisk, sier hun.

– Det er en risiko: Hvis vi automatiserer alt, mister vi kanskje kontakten med de individuelle dyrene. Det må gjøres med varsomhet. Det er i hvert fall helt sikkert at hvis vi skal forbedre dyrenes velferd, er vi nødt til å gjøre produksjonen mindre intensiv.

I dokumentarfilmen medvirket den konvensjonelle bonden Eiken Struve, som også tillot lydopptak i sin grisefjøs.

Ingen perfekte løsninger

Briefer erkjenner at selv om vi blir flinkere til å kommunisere med dyr og forstå deres følelser og trivsel, vil det aldri finnes et perfekt landbruk. Dyr som avles for konsum, vil ikke være lykkelige helt til de sendes til slakteriet.

– Jeg tror at hvis flere landbruksdyr skal bli virkelig lykkelige, må vi gi dem mer plass og muligheter til å utøve sin naturlige atferd, sier hun.

– Hvis vi overvåker både helsen og følelsene deres, kan vi forbedre dyrenes emosjonelle velferd. Ved å bruke teknologiene på en god måte, kan vi kanskje oppnå bedre forhold i landbruket.

LES OGSÅ: