Glem kvikklunsj, appelsin, fridager og generell påskekos. Langfredag er egentlig en lidelsens dag.

– Tidligere ble den markert som en sørgedag i Norge, sier Geir Thomas Risåsen, kunsthistoriker og konservator ved Norsk Folkemuseum, til forskning.no.

Man måtte holde seg i ro, ikke gå på besøk eller drive med lek og moro, ifølge en artikkel om påsketradisjoner på Universitetet i Oslo.

Påskens store alvor, fasten og selvpiningen nådde sitt høydepunkt langfredag.

– Selv små barn ble holdt unna mors bryst denne dagen, sier Risåsen.

Spise dårlig mat

Mye av selvpiningen handlet om mat. Langfredag var nemlig en av de siste dagene i fasten.

– På menyen var det ofte salt mat, for eksempel sild eller ertesuppe, forteller Risåsen.

Maten skulle være noe du ble tørst av, for å minnes at Jesus tørstet på korset for over 2.000 år siden.

Gikk med stein i skoa

Det var ikke bare mat og drikke – eller mangel på det - som skulle minne folk på Jesu lidelse.

Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie og museologi, forteller at det finnes kilder, blant annet fra Setesdal, som beskriver at folk gikk med stein i skoene for å kjenne på smerten.

Noen ganger gikk de også barbeinte.

Man skulle altså ikke ha det særlig godt eller være spesielt glad på en av kristendommens aller helligste dager.

– Det skulle være stille og dystert den dagen, noe som var en plage for mange barn, forteller Amundsen.

Hvorfor skulle de lide?

Alle skulle lide, inkludert dyrene på gård. De fikk ikke mat langfredag.

Flere av disse tradisjonene stammet fra da Norge var katolsk, men folk fortsatte med dem helt frem til tidlig 1900-tall, ifølge denne artikkelen på forskning.no.

– Sentrum i kristendommen er Jesu lidelse for menneskenes synder, noe som førte til at menneskene ble forsonet med Gud, forklarer Amundsen.

– Det å la enkle hverdagsritualer minne om denne viktige historiske begivenheten, har stått sentralt både i katolsk og protestantisk fromhet.

Ris som hudflettet barna

Historiske kilder forteller om ris med bjørkeris langfredag.

Mens fastelavnsris var assosiert med skøyerstreker, der de som stod seint opp om morgenen fikk ris på rumpa, var risingen langfredag langt mer alvorlig.

– I Kristiansand finnes det kilder som sier at foreldre ga barn ris «med så stor nidkjærhet at de nesten hudflettet barna», sier Risåsen.

Denne selvplagingen kaltes langfredagsskjerpa, langfredagsmykja og påskeris, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no.

Hardt arbeid

Selvplagingen innebar også hardt arbeid, noe som ble kalt langfredagsarbeidet.

Det kunne for eksempel være å gjødsle jordene med kumøkk.

– Det skulle være harde og ubehagelige oppgaver, som å skyfle møkk, bære ved eller sanke vårfôr i utmarka, forteller Amundsen.

Led over hele landet

Lidelsen var ikke noe som bare opptok folk på landsbygda i påsken.

– Enkle hverdagsritualer som skulle minne mennesker om Jesu lidelse tror jeg fantes i alle lag i samfunnet, sier Amundsen.

Men hos elitene, de som sto fjernere fra jordbrukssamfunnets daglige rytme, handlet det nok mer om stillhet, enkelhet og from meditasjon på langfredag, ifølge han.

Det finnes også kilder som viser at folk flagget på halv stang langfredag.

– Det må være et forholdsvis nytt fenomen, siden det å ha private flaggstenger først begynte å bli vanlig på slutten av 1800-tallet, sier Amundsen.

Fremdeles noen som piner seg selv

– Vår måte å lide med Jesus på, var langt mer uskyldig enn det du møter på for eksempel Filippinene i dag, påpeker Risåsen.

Der lar noen seg frivillig nagle til korset.

I Manila, som er hovedstaden i det katolske landet, er det omtrent åtte til ni personer som lar seg korsfeste på denne måten hvert år, ifølge Risåsen.

– Én av de mest dedikerte har gjort det i 32 år, forteller han.

Dette er ikke handlinger som kirken oppfordrer til, påpeker Risåsen.

LES OGSÅ

Påskelam er ingen gammel tradisjon i Norge. Den startet med atomulykken i Tsjernobyl

Denne veksten var viktig i fortidens påske

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev