Folk med høy utdannelse og god inntekt har alltid hatt høyere forventet levealder enn de med lavere utdanning og inntekt. De siste tiårene er den norske folkehelsa generelt blitt bedre. Vi lever lenger og forskjellene mellom gruppene i samfunnet ble lenge stadig mindre, men så er det skjedd noe. Det viser den ferske analysen av den norske folkehelsa.

– I perioden 2000 til 2009 så vi en utflating og en tendens til minking i forskjellene, men så ser vi en økning i forskjellene igjen etter 2010, som er overraskende og bekymringsfullt. Vi vet ikke helt årsaken, vi ser bare at de med høyere utdanning og inntekt drar fra, så forskjellene blir større, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Kvinner og menn med lengst utdanning lever i snitt fem-seks år lengre enn de som har lavest utdanning.

Bosted og levevaner

Generelt er nordmenn ganske sunne og forventet levealder blant verdens høyeste, nesten 81 år for menn og drøyt 84 år for kvinner. Det varierer imidlertid ganske mye. Det er store variasjoner fra fylke til fylke, mellom kommuner og innad i de største byene, særlig mellom menn. Det skiller for eksempel 12 år mellom de kommunene som har høyest og lavest forventet levealder for menn, mens det er ti år for kvinner.

I Oslo er det opp til åtte års forskjell mellom forventet levealder for menn i ulike bydeler. I Bergen og Stavanger er tilsvarende forskjell tre til fire år, mens i Trondheim er forskjellen under ett år.

Det meste av den geografiske variasjonen i dødeligheten kan forklares med ulike sosioøkonomiske faktorer, og Strand peker på det som trolig er hovedårsaken til helseforskjellene:

– Levevaner. De som har lengre utdanning og høyere inntekt spiser ofte sunnere og er mer fysisk aktive. Ikke minst er det røyking som skaper de store sosiale helseforskjellene. Det er fem ganger flere røykere i gruppen med grunnskoleutdanning enn i gruppen med høyskole – og universitetsutdanning, sier Strand.

Sykdommer som kols og lungekreft er også mer utbredt i de lavere sosioøkonomiske gruppene.

Grep

Til tross for røykelov og informasjonskampanjer, sykdomsutvikling og avgiftspolitikk, i gruppen med grunnskoleutdanning er fremdeles nesten én av fire, både menn og kvinner, dagligrøykere.

– Hva kan man egentlig gjøre hvis dette handler om personlige valg?

– For det første så blir det for enkelt og urettferdig å skyve ansvaret over på individet og si at det bare er å skjerpe seg. Dette henger tett sammen med samfunnsforhold, kultur og påvirkning. sier Strand.

Han har stor tro på å gripe inn, og viser til røykeloven, aldersgrenser for kjøp av alkohol, vaksinetilbud for alle barn, samt gratis svangerskapskontroll som eksempler på virkemidler som har vært med på å redusere sosiale helseforskjeller. Han får støtte fra FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

– God folkehelsepolitikk er å påvirke hele befolkningens helse lenge før de blir pasienter i sykehuskø. Jo tidligere forebyggingen starter, jo bedre. Myndighetene bør legge til rette slik at det er enkelt for alle å ta vare på helsa. Når det gjelder tobakk, alkohol og trafikksikringstiltak har folkehelsepolitikken bidratt med det. Nå trenger vi å utvikle politikk som gjør det enklere for folk å spise sunt og være fysisk aktive, sier hun.