Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Nasjonalt senter for e-helseforskning har gjennomført en omfattende studie om implementering av kunstig intelligens i helsetjenesten.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Blir det nå mer kunstig intelligens i norsk helsevesen?
Forskere har undersøkt hva som skal til for å innføre kunstig intelligens i norsk helsevesen. De anbefaler at det blir mer av det.
Kunstig intelligens, forkortet KI, kan ha et stort potensial som noe nyttig for pasienter, helsepersonell og det norske samfunnet i alminnelighet.
Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning vet at bare noen få av mange eksisterende prosjekter innen kunstig intelligens er tilpasset helsevesenet.
Så hva er det som hindrer at KI finner veien fra forskning til klinikk?
Dette var et av spørsmålene forskerne stilte seg i en omfattende studie om implementering av kunstig intelligens i helsetjenesten. Studien er nå grunnlaget for en rapport med forskernes anbefalinger.
Maryam Tayefi er forsker i Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Hasse Berntsen)
– Målet med rapporten har vært å undersøke disse hindringene og identifisere handlingene som må iverksettes for å lette overgangen av KI fra forskning til klinisk praksis, sier prosjektleder og forsker Maryam Tayefi i Nasjonalt senter for e-helseforskning.
KI kan også gjøre feil
Det foregår en kontinuerlig diskusjon om de etiske, kliniske og økonomiske fordelene og ulempene med å bruke kunstig intelligens og algoritmer til å behandle pasienter.
Kunstig intelligens kan potensielt gi ny innsikt og forenkle helseinstitusjoners og pasienters omgang med helseopplysninger, men kan også innebære en betydelig risiko når det gjelder personvern, etikk og medisinske feil.
Å balansere risiko og nytte ved KI i helsetjenesten vil kreve en felles innsats fra teknologiutviklere, beslutningstakere, helseinstitusjoner og pasienter.
Bærekraftig innføring av KI
Rapporten gir en omfattende beskrivelse av fasene i innføring av KI, fra planlegging og frem til implementering. Rapporten inneholder også forslag og anbefalinger til myndighetene.
Kunnskapen er basert på intervju, oppsummering av eksisterende forskning, strategier og rapporter.
Maryam Tayefi har jobbet med rapporten siden 2021. Hun er tydelig på at kunstig intelligens kan forbedre effektiviteten i helsetjenesten og kvaliteten på medisinsk behandling.
Prosjektleder og forsker Maryam Tayefi lanserte rapporten sammen med senterleder Stein Olav Skrøvseth i Nasjonalt senter for e-helseforskning og andre i november 2022.(Foto: Randi Laukli)
Anbefalinger til norske helsemyndigheter
Forskerne mener at Norge har mange forutsetninger for å lykkes med innføring av KI i helsesektoren. Vi har flere store helsedataregistre med data samlet inn over mange tiår, stort antall av tilgjengelige IT-spesialister, kompetanseforskningsgrupper innen området og aksept for ny teknologi generelt.
Likevel trenges det flere tiltak på nasjonalt nivå og i helseorganisasjoner for få til en utbredt bruk i helsevesenet.
Her er anbefalinger til myndigheter og helseorganisasjoner:
Øke kunnskapen om KI blant helsepersonell og innbyggere.
Fokusere på behov og pasientperspektiver i implementeringsprosessen.
Viktig med samarbeid på tvers av fag og sektorer for å samordnede initiativer.
Regelverket må tilpasses den nye teknologien.
Forbedre muligheter for finansiering og sikre fordeling av medisinske og datavitenskapelige ressurser til KI-implementering
Forbedre utfordringer innen data, som kvalitet, tilgang, lagring og utveksling.
Oppgradere aktuell IKT-infrastruktur.
Standardisere implementering og prosedyrer for innkjøp.
Sørge for klinisk godkjenning før implementering av KI-systemer i helsetjenesten. Og sørge for vedlikehold for systemer som blir innført.
Annonse
– Kunstig intelligens skal brukes til bedre og effektiv pasientbehandling, sier Lars Bjørgan Schrøder.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Samarbeid og god digital infrastruktur
Pasientene og helsepersonellet må spille på lag for å få kunstig intelligens på plass i den norske helsetjenesten.
Rapporten viser at det er like viktig med et tett samarbeid mellom ulike fagdisipliner, teknologer og klinikere. Og det er avgjørende å ha en digital infrastruktur som legger til rette for teknologisk utvikling i helsetjenestene.
– Helsetjenesten bruker allerede kunstig intelligens, så det er mer et spørsmål om hva man skal bruke det til og hvor mye man skal bruke det? Kunstig intelligens er heller ikke et mål i seg selv. Det skal brukes til bedre og effektiv pasientbehandling, sier Lars Bjørgan Schrøder, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet.
Under lanseringen av rapporten sa han at all historikk viser at det man tror skal komme, blir aldri helt som forventet. Det nye tar ofte lengre tid enn man hadde tenkt.
Departementet har derfor etablert Helsedataservice som en del av Direktoratet for e-helse. Helsedataservice gjør at det nå blir enklere og raskere for forskere å få tilgang til helsedata fra flere registre.
I denne rapporten forbinder forskerne KI med maskinlæringsalgoritmer som benytter datadrevne metoder. Her bruker de begrepet «kunstig intelligens» til å beskrive datamaskinprogrammer som kan behandle store mengder data ved hjelp av statistisk databehandling og maskinlæringsteknikker, finne mønstre, tolke dem og lage prediksjoner for nye data som kommer inn i systemet.
