Annonse
Figuren viser flere hundre meter høye søyler av metangass som står opp fra havbunnen. Bildet er basert på blant annet seismikk og ekkolodd.

Her kommer det metan opp fra havbunnen i Barentshavet

Men påvirker det klimaet?

Publisert

Havbunnen i deler av Barentshavet er fullt av sprekker. Ut fra en del av disse sprekkene siver det metangass, som står som søyler av gass ut fra havbunnen. 

Metangass er noe av det som utvinnes som naturgass på oljeplattformer, men her er det snakk om naturlige utslipp. 

Det lekker fra store lagre med olje og gass under havbunnen, og denne gassen kommer opp fra mange tusen sprekker og forkastninger på havbunnen. 

Totalt har undersøkelser av havbunnen avdekket over 21.000 steder der det kommer metan opp fra havbunnen. Dette er beskrevet i en ny studie, publisert i tidsskriftet Frontiers in Earth science.

– Naturlig lekkasje

– Dette er et spesielt område fordi det er så mye naturlig lekkasje, sier Monica Winsborrow til forskning.no. 

Hun er førsteamanuensis ved UiT og en av forskerne bak den nye studien. 

Forskerne har anslått at det lekker rundt 9.800 tonn med metan ut fra disse sprekkene og ut i bunnen og havet i året.

– Vi tror det er en eller to størrelsesordener mer herfra enn andre, lignende havområder. 

En av grunnene til at det er så mye lekkasjer herfra, er at flere istider har slepet ned havbunnen. 

– I løpet av to millioner år har flere isdekker vokst til og forsvunnet. 

– Isdekket eroderer vekk havbunnen, så hydrokarbonene kommer nærmere og nærmere havbunnen. 

Studien er basert på en stor kartlegging av havbunnen rundt Norge, kalt Mareano, drevet av NGU. Denne undersøkelsen er også en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for gruvedrift på havbunnen, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Men hvor blir det av alt metanet? Og kommer det ut til atmosfæren?

Illustrasjonsbilde som viser hvordan havbunnen kartlegges med forskningsfartøy.

Bitte litt

Forskerne vet ikke hvor mye som faktisk når ut til atmosfæren, men det er sannsynligvis svært lite. 

De anslår at så lite som 0,05 prosent av alle disse tonnene går ut i atmosfæren, men det er store usikkerheter. 

Det meste av metangassen blir mat for mikrober som bor i havbunnen, og noe forsvinner i havstrømmene, forteller Winsborrow. 

Metanet oksideres. Det brytes ned til blant annet oksygen og CO2

Winsborrow forteller at det fortsatt er mye de ikke vet. For eksempel vet de ikke hvor mye disse utslippene varierer gjennom året, og om for eksempel mikrobe-aktivteten endrer seg. 

Men da trengs det bedre målinger av luften over disse havområdene gjennom forskjellige årstider. 

Metan som klimagass i atmosfæren

Dette er uansett en svært liten kilde til metan i atmosfæren, sammenlignet med andre kilder.

Totalt regner forskere med at det er snakk om rundt 600 millioner tonn som går ut i atmosfæren hvert år, men det er store usikkerheter rundt dette tallet. 

CO2 er den klimagassen det er mest snakk om, men metan gir også viktig bidrag til utslippene på jorda. 

Den er langt bedre enn CO2 til å holde på varmen og er dermed en mye mer potent klimagass. Hele 28 ganger bedre, ifølge det amerikanske Miljøvernsbyrået. 

Av alt metanet som slipper ut, er rundt en tredjedel fra naturlige kilder. 

– Det meste av de naturlige utslippene kommer fra våtmarksområder, sier Ragnhild Bieltvedt Skeie til forskning.no. Hun er atmosfæreforsker ved Cicero - senter for klimaforskning.

Noe kommer også fra geologiske prosesser. 

Dette betyr at størsteparten av metanutslippene stammer fra menneskelige utslipp. 

– De siste ti årene har de menneskeskapte kildene økt, og vi vet at metankonsentrasjonen i atmosfæren har økt mye. 

Hun forteller at det meste kommer fra husdyrhold, søppelhåndtering og olje- og gassproduksjon. 

Kilde: 

Pavel Serov m.fl: Geological and glaciological controls of 21,700 active methane seeps in the northern Norwegian Barents sea, Frontiers in Earth Science, juli 2024

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS