Det ulmer under bakken på Reykjanes-halvøya på Island. Befolkningen forbereder seg på et mulig nytt vulkanutbrudd.
I Norge trenger vi ikke å frykte vulkanutbrudd som kan ramme byer. Men når forskere ser tilbake i landets geologiske historie, finner de spor etter voldsomme krefter.
I Oslo var det supervulkaner som dekket store områder med aske og lava. I havet utenfor Norge foregikk det vulkanisme som kan være skyld i en ekstrem klimaendring i fortiden.
– Norge er også et vulkanland, sier Reidar Müller.
– Det er bare at de aller fleste vulkanene ligger under havoverflaten.
I en ny bok, «Norge. Landet vårt gjennom tre milliarder år», skriver Müller om hendelser som har formet landskapet vårt, fortalt igjennom 60 steder i Norge.
Han forteller om restene av en diger ørken i Brumunddal, om Norges eldste spor etter liv i Alta og om funn av mammuttenner i Gudbrandsdalen.
I boka skriver han også om vulkaner. Vulkanisme har satt sitt preg på landet, og det pågår fremdeles i dag – under vann.
Vulkaner under vann
I havet mellom Norge og Grønland finner vi den nordlige delen av den underjordiske fjellkjeden Atlanterhavsryggen.
Det er her jordplaten med Europa sklir fra Nord-Amerika.
– Flyturen mellom Oslo og New York blir 2 centimeter lenger hvert år, sier geolog og forfatter Reidar Müller.
En del av midthavsryggen ligger i norsk territorium. Her foregår det aktiv vulkanisme, forteller Müller.
I gjennomsnitt er det ett vulkanutbrudd i norske dyphavsområder hvert år, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no. Da dannes det ny havbunn.
Vest for Jan Mayen er det undersjøiske vulkaner bare noen titalls meter under havets overflate. Her kan det faktisk bli dannet nytt land.
Det er ved Jan Mayen at Norges eneste aktive vulkan på land ligger. Beerenberg rager nesten 2.300 meter opp fra land og er 20 kilometer bred i toppen.
Annonse
Forskere trodde den var død før det kom et overraskende utbrudd i 1970.
Det strømmet lava ut på nordøstsiden. Vulkanutbruddet gjorde at øya ble fire kvadratkilometer større. Noe av det ble senere slitt vekk av havet, ifølge Store norske leksikon. Vulkanen hadde utbrudd på nytt i 1985.
Videre finnes det to områder med varme kilder på Spitsbergen på Svalbard: Jotunkildene og Trollkildene.
De har trolig vært der siden en vulkan i nærheten var aktiv for mellom 100.000 og 250.000 år siden.
Varmt vann på havbunnen
Langs midthavsryggen i det norske området finnes det også det som kalles hydrotermiske undervannskilder.
I vulkanske områder, der det er varmt under havbunnen, blir vann noen steder dratt ned i skorpen. Vannet løser opp metaller og kommer ut igjen i skorsteiner på havbunnen og ser ut som svart røyk.
I disse områdene bygges det opp metallrike forekomster. Her finnes det også et helt spesielt liv. Les mer om det i denne saken.
Også metallene i flere av gruvene på land i Norge kommer fra varme kilder på havbunnen, forteller Müller. De stammer fra et hav som ikke finnes lenger.
Metaller fra et gammelt hav
– For 490 millioner år siden kunne vi ha reist over et hav som en gang lå der Atlanterhavet ligger i dag. Det het Iapetushavet, sier Reidar Müller.
Annonse
Iapetushavet åpnet seg mellom platene til Nord-Amerika og Norge.
Her foregikk det vulkanisme slik som i dag. Varme kilder på havbunnen pumpet ut varmt vann og dannet metallrike mineralforekomster.
– Det er metallet fra disse undersjøiske varme kildene vi har utvunnet på Røros, Folldal og Løkken. Mange av gruvesamfunnene er tuftet på 470 millioner år gammel vulkanisme i en hav som ikke finnes lenger, sier Müller.
Hvordan havnet disse metallforekomstene på land?
Platene til Nord-Amerika og Norge kom på kollisjonskurs. Iapetushavet lukket seg igjen.
– Da ble den gamle vulkanske havbunnskorpa skjøvet inn over Norge, sier Müller.
Klimasjokk i fortiden
Nord-Atlanteren som ligger mellom Norge og Grønland i dag, har også en slik opprinnelse.
– Norge og Grønland begynte å skli fra hverandre for rundt 55 millioner år siden, sier Müller.
– Da var den korteste avstanden mellom Norge og Grønland bare 150 kilometer. I dag er den 1.600 kilometer.
Platene skled vekk fra hverandre, i midten åpnet det seg nytt hav. Det førte til storstilt vulkansk aktivitet utenfor Norge.
– Man tror at det ble sluppet store mengder klimagasser i forbindelse med vulkanismen, sier Müller.
– På norsk sokkel finner vi askelag og vulkanske ganger som har trengt gjennom skorpen. Det er voldsomme spor etter denne hendelsen i Norge.
– Oslo var et helvete
I Oslo finnes det også spor etter kraftig vulkanisme.
«For 300 millioner år siden var Oslo et helvete – et vulkansk inferno med ildsprutende revner i jordskorpen», skriver Müller i boken.
– Det var en voldsom vulkansk aktivitet i Oslo-området for mellom 310 og 240 millioner år siden over en periode på 70 millioner år, sier Müller.
– Du hadde store sprekkevulkansystemer i Oslo, lignende det du har på Island i dag.
Armer av eldgamle magmaganger snor seg gjennom berggrunnen i Oslo og i regionene rundt.
En av sprekkene går tvers igjennom Frognerparken, sier Müller. Du kan se den om du står ved Monolitten.
– Det er en skogkledd rygg som går opp mot Monolitten. Den fortsetter opp mot Vindern og inn i marka. Det er mange hundretalls sånne sprekker i Oslo-området.
Det du ser er gamle ganger med magma som egentlig lå nede i jordskorpa. Over tid har et par kilometer med stein som lå over blitt slitt vekk. Gangene med størknet magma har kommet opp i dagen.
Oslofjorden kunne blitt et hav
De fleste vulkaner oppstår der tektoniske plater møter hverandre. Det er ikke noen slik plategrense under Norge, så hvorfor var det vulkaner i Oslo i 70 millioner år?
Annonse
– Det var nesten så Norge var på vei til å bli splittet, sier Müller.
– Det var bevegelse mellom det som i dag er Vestfold og Østfold. Jordskorpen ble tynnet, og det ble dannet en såkalt rift. Jordskorpa sprakk opp og magma trengte opp gjennom sprekkene i jordskorpa.
Skorpen ble strukket og ble tynnere. Om dette hadde fortsatt, kunne det utviklet seg et nytt hav der Oslofjorden er i dag, forteller Müller. Men utviklingen stoppet opp.
Det begynte med sprekkevulkaner, men etter hvert utviklet det seg store sentralvulkaner. Det er vulkaner som har flere utbrudd i samme område.
Noen av dem eksploderte, og eksplosjonene var såpass store at vulkanene kan kalles supervulkaner, forteller Müller. Det var 15- 20 store vulkaner rundt Oslo, blant annet Hurdalsvulkanen og Bærumsvulkanen. Den største var trolig Øyangenvulkanen.
Den vulkanske perioden setter sitt preg på landskapet i dag.
– De vulkanske bergartene er harde. De er litt som kvisthullene på et slitt gulv, de står litt opp i landskapet.
Rundt om Oslo kan vi finne knatter og platåer med slitesterke vulkanske bergarter som stikker seg frem. De ble en gang dannet i ganger og kamre med magma under bakken.
Det er imidlertid ikke umulig at det kan komme et mindre jordskjelv i Oslo, som bunner i den gamle riften. Men det blir ikke noe katastrofe-scenario som i filmen «Skjelvet» fra 2018.