Forskere i USA har gjort en beregning av hvor mye mikroplast tre typer bardehvaler får i seg: blåhval, knølhval og finnhval.
Bardehvaler spiser ved å filtrere vann og fanger opp små krepsdyr. Noen spiser også fisk. Forskerne ville finne ut hvor mye mikroplast de store dyrene får i seg.
Det viste seg at hvalene antagelig spiser store mengder plastpartikler.
Forskerne beregnet at en blåhval kan spise 10 millioner mikroplastbiter per dag.
I løpet av en beitesesong på tre til fire måneder estimeres mengden til å utgjøre en vekt på mellom 230 kilo og fire tonn, ifølge The Guardian.
Tror det er mat
Blåhval, knølhval og finnhval spiser krill, små rekelignende dyr.
Krill er funnet med mikroplast i seg. Slik er det også med fisk. De mistolker sannsynligvis plasten for å være mat.
Forskerne har brukt tidligere studier av andelen krill og fisk som inneholder en plast-bit. Det har de lagt inn i en modell.
Knølhvaler spiser krill, men kan også spise fisk. Når hvalene spiser mest fisk, beregnet forskerne at de får i seg rundt 200.000 biter mikroplast i løpet av en dag, ifølge en pressemelding om studien.
Når de spiser krill, blir anslaget høyere: minst en million biter.
Finnhvaler som spiser både fisk og krill, får i seg mellom tre og ti millioner biter per dag, ifølge pressemeldingen.
Studerte hvaler ved kysten av California
Nærmest all plasten kommer fra maten hvalene spiser, ikke fra vannet som filtreres, ifølge studien.
Forskerne har kommet frem til tallene ved å sette sammen flere typer informasjon.
De har forsket på hvaler utenfor kysten av California.
De merket 191 hvaler og fikk data om hvor ofte de spiser. Forskerne brukte også ekkolodd for å sjekke hvor tette svermene av byttedyr var.
Annonse
To tidligere studier ga informasjon om mengden mikroplast på ulik havdybde i området.
En knølhval som gaper opp og filtrerer vannet for byttedyr.(Foto: John Durban)
Uviss helseeffekt
Ifølge forskernes modelleringer får hvalene i seg opptil flere millioner mikroplastbiter om dagen.
– Det vi fant, var overraskende. Det er virkelig høye tall for daglig plastinntak, sier Shirel Kahane-Rapport, leder for studien, ved California State University i Fullerton til The Guardian.
– Vi ser for oss at det vil ha en slags innvirkning, men vi vet ikke de eksakte helseeffektene er. Dette er det første skrittet for å finne ut av det.
Bjørn Einar Grøsvik er forsker ved Havforskningsinstituttet.(Foto: Havforskningsinstituttet)
– Tankevekkende resultater
Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet forsker på plastforurensing i havet. Han synes den nye studien er interessant.
– Forskerne har laget en modell for hvor mye mikroplast disse hvalartene kan få i seg, skriver Grøsvik på e-post til forskning.no.
– Det er basert på data om hvor i vannsøylen de henter byttet, mengde mikroplast i vannsøylen og i byttedyr, og estimat for hvor mye som blir holdt tilbake i filtreringen.
Modellen gir kunnskap om hvor store mengder mikroplast dette blir over en viss tid.
– Resultatene er absolutt tankevekkende og er enda en påminnelse om at vi ikke kan fortsette med dagens tilførsel av plast og mikroplast til luft og havmiljø.
Må fylle på med mer sikre data
Annonse
Grøsvik sier at det samtidig er viktig å nevne at det mangler god kunnskap om mange av faktorene som modellen bygger på. For eksempel hvor mye mikroplast som finnes i byttedyrene og hvor stor den er.
Det er også lite kunnskap om hvor mye av mikroplasten som eventuelt tas opp i kroppen til hvalen og hvor mye som går rett ut igjen i avføringen.
Det er mulig at kjemikalier som enten er tilsatt plasten eller som har bundet seg til den, tas opp i hvalen. Dette trenger man mer kunnskap om.
– Modellen gir et rammeverk. Så må vi fylle på med mer sikre data etter hvert som de blir rapportert.
Kan bety dårligere ernæring
Finnhvalfamilien, gruppen de tre hvalene tilhører, er sannsynligvis de dyrene i verden som får i seg mest mikroplast målt i absolutt mengde, skriver forskerne.
En mulig negativ effekt er at hvalene ikke får i seg like mye næring som de burde, ifølge pressemeldingen. Det kan skje hvis krillen blir mindre næringsrik av å spise plast.
En kan også se for seg at plasten kan ha andre effekter.
– Det kan være å skrape opp slimhinnene i magen. Den kan bli absorbert i blodet, eller den kan passere gjennom dyret. Vi vet ikke ennå, sier Kahane-Rapport.
