Plastsøppel som havner på åpne deponier kan havne i naturen. Forskere bak en ny studie foreslår flere konkrete tiltak som kan redusere denne type avfall.(Foto: Maksim Safaniuk, Shutterstock, NTB)
Så mye plastsøppel kan vi bli kvitt med noen få, globale tiltak
Forskere peker på fire tiltak som kan bety mindre plastavfall.
Verdens plastforbruk har økt svært mye de siste tiårene. I 2050 er det anslått at verden kommer til å lage 687 millioner tonn plastavfall om ikke noe endres i plastbruken vår.
I 2020 kastet vi rundt 425 millioner tonn, ifølge en ny studie i tidsskriftet Science.
Men hva skjer med all plasten?
Rundt 40 prosent havnet på deponier, 24 prosent ble brent og 22 prosent ble resirkulert, ifølge studien.
Resten er avfall som ikke håndteres riktig og det er denne plasten forskerne mener vi kan gjøre noe med i tiårene framover, ifølge en ny studie.
Plastavtalen
Det jobbes nå med en global avtale for å håndtere plastavfall i FN. I 2022 ble 175 land enige om å forhandle fram en slik avtale og mot slutten av året skal landene igjen møtes i Sør-Korea.
– Vi vet ikke om landene kommer til en enighet enda, sier Gunhild Bødtker til forskning.no. Hun er plastforsker ved NORCE og har fulgt forhandlingene gjennom flere år.
Espen Barth Eide, daværende klima- og miljøminister taler til UNEP under forhandlingene om å opprette plastavtalen i Gigiri, Nairobi, Kenya February 28, 2022.MONICAH MWANGI
forskning.no har snakket med Bødtker om den nye studien som prøver å anslå effekten av forskjellige tiltak for å lage mindre plastavfall, som kan være en del av plastavtalen.
I den nye studien har forskerne prøvd å se på hva som skjer med plastavfallet som ikke håndteres riktig. Av de 425 millionene tonnene med plastsøppel som ble kastet i 2020, havnet rundt 15 prosent, altså 62 millioner tonn, i denne kategorien.
Om vi fortsetter å bruke mer og mer plast som nå, vil det være 121 millioner tonn som ikke håndteres skikkelig i 2050.
Dette plastsøppelet havner utenfor vanlig søppelhåndtering og havner for eksempel i åpne fyllinger hvor det kan havne i miljøet.
Ifølge forskerne kan 90 prosent av dette plastavfallet forsvinne med noen enkle grep.
Mye resirkulert plast
Vi kommer til å bruke mye plast i 2050 uansett, mener forskerne. De har bygget en datamodell som prøver å anslå folks forbruk og plastens skjebne.
Det aller mest effektive tiltaket for å redusere plastavfallet er å kreve at all plastproduksjon skal bestå av minimum 40 prosent resirkulert plast, ifølge forskerne.
Dette reduserer behovet for å lage helt ny plast, og siden så mye plast må resirkuleres, vil det også redusere avfallet kraftig.
Forskerne regner med at bare dette tiltaket kan halvere plastavfallsmengden på 121 millioner tonn i 2050.
Annonse
Grense for ny plast
Det nest mest effektive tiltaket er å sette en maks-grense på hvor mye helt ny plast som skal produseres.
Dette kan også spare store mengder plastavfall - hele 49 millioner tonn, hvis vi skal tro forskerne.
Det vil både gjøre at folk bruker mindre ny plast og tvinge fram mer resirkulering, ifølge forskerne.
Forskerne så også at disse tiltakene var effektive:
Sette i gang store programmer for å lage nye og moderne deponier og bedre avfallsinnsamling.
En global skatt på nyprodusert plast.
– Gjennomførbart
Gunhild Bødtker synes studien er godt gjennomført og at resultatene er interessante.
– Jeg synes det er bra at de har sammenlignet ulike tiltak i forhold til forventet effekt, sier hun.
Hun er ikke overrasket over forskernes svar på hva som er de mest effektive tiltakene. Dette er tiltak som går på selve produksjonen av plast, ikke opprydning.
– Det er ikke en bærekraftig løsning å fortsette å forsøple.
Bødtker forteller at tiltakene som er skissert i studien kan være mulige å få til, men om disse eller lignende tiltak vil settes ut i live, er foreløpig usikkert.
Annonse
– Jeg vil si at det er gjennomførbart, men det må politisk vilje til.
Forhandlingene om plastavtalen fortsetter i slutten av november 2024.
