Over 10 millioner fisk spist på få timer utenfor norskekysten. – Fikk frysninger på ryggen
Dette er det største etegildet noensinne målt for et rovdyr, mener forskerne bak den nye studien.
Publisert
Massakren lå skjult i lydmålinger fra havet i ti år.
Sammen med forskere ved MIT hadde Olav Rune Godø brukt en avansert akustisk måleteknikk utenfor norskekysten i 2014.
Lydsignalene nådde langt. I en radius på opptil 50 kilometer målte de all fisk lyden støtte på.
Men inntil nå har ikke forskerne kunnet skille mellom forskjellige arter av fisk.
En ny analytisk metode løste problemet, viser en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Communications Biology.
Dramatisk hendelse under havoverflaten
Da Godø fikk se hva som lå bevart i lydmålingene, ble han forbløffet.
– Det var sånn at du fikk frysninger på ryggen, sier havforskeren som nå er selvstendig næringsdrivende etter at han ble pensjonert fra Havforskningsinstituttet.
Dataene avslørte nemlig en dramatisk hendelse utenfor kysten av Finnmark.
Først samlet lodde, en liten fisk på 15–20 centimeter, seg i en enorm stim.
Hvert år svømmer loddefisk fra polarfronten til Norskekysten for å gyte.
Men i løpet av noen få timer skulle antallet halveres.
Spiste over ti millioner lodde
Loddens verste fiende lagde nemlig sin egen kjempestim. Torsk.
Så fulgte det største rovangrepet noensinne målt, ifølge en pressemelding fra MIT.
Etter fire timer hadde torsk spist over ti millioner lodde.
Issmelting kan gjøre lodden sårbar
At så store angrep kan skje såpass fort, er viktig å vite for de som overvåker fisken i havet, påpeker Godø.
– Dessuten er kunnskap om slike hendelser grunnleggende for å skjønne hvordan økosystemet fungerer, sier han.
Issmelting i Arktis og overfiske kan også gjøre lodden mer sårbar som bestand.
Derfor kan slike massakre få dramatiske konsekvenser i fremtiden, sier Nicholas Makris, en av forskerne ved MIT, i pressemeldingen.
Både lodde og de mange artene som er avhengig av den, kan da bli truet, sier den amerikanske forskeren.
– En liten andel av lodden i Barentshavet
Øystein Ole Gahr Langangen forsker også på lodde og torsk ved Universitetet i Oslo.
Han er enig i at studien kaster nytt lys over hvordan disse fiskene oppfører seg.
Men UiO-forskeren tror ikke lodden som art står i fare på grunn av slike angrep, til tross for klimaendringene.
– 10 millioner lodde er jo mye i antall, men dette er tross alt en liten andel av lodden i Barentshavet, skriver Langangen til forskning.no.
De sterkeste overlever i en stim
Samtidig kan man undre seg: Er det lurt å samle seg i en kjempestim hvis halvparten slaktes ned av rovdyr?
Ja, det er nok fortsatt det, tror Godø.
Lodde som holdt seg utenfor stimen, ble spist enda oftere enn de som var inni.
Og tidligere forskning peker på en annen viktig rolle slike stimer har.
– Dyrene som er best i fysisk form, klumper seg mest sammen inne i stimen. Mens de som er i dårligst form, blir liggende på utsiden og blir tatt, sier havforskeren.
Dermed former torsken lodde som art. De svakeste dør, mens de sterkeste får gyte og videreføre genene sine.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanse
S. Pednekar mfl.: Rapid predator-prey balance shift follows critical-population-density transmission between cod (Gadus morhua) and capelin (Mallotus villosus), Communications Biology, oktober 2024,
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
