Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Norge og Norden topper listen over land der befolkningen stoler mest på hverandre. – Norden kommer veldig høyt. Vi er tillitsvinnerne i verden, sier filosof og forsker Helge Svare. (Foto: OsloMet)
Hva er egentlig tillit?
PODCAST: Hvordan står det til med tilliten i Norge? Og – hvordan i all verden forsker man egentlig på tillit?
Hva skaper tillit mellom to personer og hva river den ned? Det svarer Helge Svare på i denne episoden av Viten og Snakkis, en podcast fra OsloMet.
Episoden finner du nederst i artikkelen.
Svare er filosof og forsker til daglig på innovasjon og virksomhetsutvikling ved Arbeidsforskingsinstituttet på OsloMet.
Forskere har målt graden av tillit i nesten alle land i verden over lang tid. Da stilles et veldig enkelt spørsmål, nemlig: I hvilken grad er folk flest til å stole på?
Internasjonale målinger viser at Norden topper listen over land med høyest tillit.
– Norden kommer veldig høyt. Vi er tillitsvinnerne i verden, sier Svare.
Leverer du lommeboken tilbake?
Forskere har også testet ut hvorvidt folk faktisk kan stole på hverandre ved den såkalte lommeboktesten. Den går ut på at man lar et gitt antall lommebøker ligge på gaten med en lapp inni som forteller hvem som eier den.
Så ser forskerne på hvor mange av lommebøkene som returenes til eieren i forskjellige land.
– Nivået samsvarer helt tydelig med tillitsmålingene. I de landene hvor folk uttrykker stor grad av tillit er folk opptatt av å gi lommebøkene tilbake til eieren, sier Svare.
Men hvor kommer denne tilliten fra? Det vet vi ikke sikkert, og det kan lett bli spekulativt å forsøke å finne et svar, sier Svare.
– Men det forskere mener å kunne se, er at samfunn som er ganske like har mer tillit. Det er ikke så rart, for når folk ligner på deg selv så er det lettere å ha tillit. Det går både på kultur, etnisitet, økonomi og klasseskiller. Lave klasseskiller er noe som kjennetegner Norden.
Tillit har enorme økonomiske gevinster
Den høye graden av tillit i de nordiske landene viser seg også på arbeidsplassen.
– Tilliten har enorme økonomiske gevinster. Vi bruker mye mindre penger på kontroll og overvåkning. Så er vi mer åpne, det gjør at det blir lettere å spørre om det er noe man ikke skjønner eller er uenig i. Da får man sjansen til å rette opp dette raskt eller å finne nye løsninger, det vi kaller innovasjon.
På motsatt side kan mer kontroll og overvåkning på arbeidsplassen lede til en nedgående spiral av lavere tillit. Dette har Helge Svare og AFI-kollega Vilde Hoff Bernstrøm tidligere skrevet en forskningsartikkel om. En kronikk om denne forskningen finnes her.
