En oppfatning om sjiraffer er at de virker litt overlegne. De ruver jo over alle andre dyr på savannen – i hvert fall i høyden.

Forskere har i flere år forsøkt å finne ut av hvordan sjiraffene oppfører seg overfor hverandre.

Det viser seg at de omgås i relativt sosialt komplekse miljøer. Det er imidlertid uenigheter om hvor sosiale de faktisk er.

• Les også: Hør sjiraffens mystiske lyder

Avdekker skjult sosialisering

Forskerne fra England gikk gjennom hundrevis av studier på sjiraffens sosiale preferanser.

I flere av dem har forskere brukt digitale kameraer for å overvåke hver enkelt sjiraffs bevegelsesmønster og adferd. Dette har gjort det mulig å avdekke hva som skjer i det skjulte og studere forholdene de har til hverandre.

Forskerne konkluderer med at sjiraffer er sosialt kompliserte vesener på lik linje med sjimpanser og elefanter.

De er bare litt mer diskré.

Den nye kunnskapsoppsummeringen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Mammal Review.

Spiser lunsj med venninner

Det er hunn-sjiraffen som er mest sosial.

Ifølge noen av studiene, knytter hun vennskapsbånd som varer i flere år, har egne lunsjkamerater, står vakt over flokkens døde kalver og forblir nært knyttet til mødrene og bestemødrene sine.

Hunn-sjiraffene lager seg også systemer for barnepass, der de bytter på å passe hverandres kalver.

Når det gjelder valg av partner, velger hun sin utkårede ut ifra hvor mørk han er i fargen. De mørke sjiraffene har nemlig høyere sosial status enn de lyse.

Bestemødrene bidrar

I flere av studiene så forskerne at hunn-sjiraffene ofte lever lenge etter at de sluttet å få barn.

Hos andre sosialt komplekse dyr, slik som mennesker og spekkhoggere, hjelper individer som har blitt for gamle til å få barn, den yngre generasjonen med kunnskap og omsorg.

Gjelder dette også for sjiraffene?

Det burde man finne ut av, mener forskerne. Hvis dette er tilfelle, kan det få konsekvenser for hvordan man skal bevare arten. Eldre sjiraffer blir nemlig ofte avlivet eller jaktet på av troféjegere.

Sjiraffbestanden i verden har faktisk blitt redusert med nærmere 40 prosent siden 1985 kan ende opp på den globale rødlista, ifølge denne saken på forskning.no.

les også:

Små genforskjeller – store kroppsforskjeller

Uenigheter om sjiraffens sosiale liv

Den nye gjennomgangen av forskning på sjiraffer skiller seg fra beskrivelser fra tidligere bøker og studier. Der blir de omtalt som nærmest anti-sosiale.

Flere biologer er derfor skeptiske til den nye teorien om at sjiraffene er sosialt kompliserte.

– I et økosystem fullt av tutende elefantflokker og raske, velorganiserte løvetokt, er kompleksiteten i sjiraffens sosiale liv vanskeligere å få øye på, sier Kim VanderWaal, forsker ved University of Minnesota til The New York Times. Hun er ikke en del av den nye studien, men har forsket mye på sjiraffer.

– Sjiraffer kommuniserer ikke på måter som er veldig tydelige for oss, og de lever ganske stille sosiale liv som ikke synes så godt, sier VanderWaal.

Hun mener vi derfor må være forsiktige med å slå fast at sjiraffene lever i et slags sosialt komplekst samfunn.

– Sjiraffers sosiale strukturer er kompliserte, og forskere har akkurat begynt å forstå seg på det. Jeg tror vi trenger mer forskning før vi konkluderer, sier hun.

Referanse:

Zoe Muller og Stephen Harris: A review of the social behaviour of the giraffe Giraffa camelopardalis: a misunderstood but socially complex species. Mammal Review. August 2021.

les også:

Derfor fikk noen dinosaurer så lange halser