Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Fjellrev fra avlsstasjonen på Oppdal klarer seg like godt etter at de er satt ut som rev som er født i det fri.
(Foto: Craig R. Jackson, NINA)
Utsettingen av fjellrev er en suksess
Fjellrev født i fangenskap klarer seg like godt ute i naturen som fjellrev født i det fri.
Det viser en studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forskerne har fulgt skjebnen til 915 fjellrever i tidsrommet 2007–2020.
I en fersk vitenskapelig artikkel analyserer og diskuterer de hvordan valper satt ut gjennom avlsprogrammet har lykkes. Ut fra dataene har de beregnet overlevelse og sett på evne til å etablere seg og få egne valper.
Forskerne har også sammenlignet med fjellrev født i det fri.
– Litt overraskende fant vi at revene fra avlsstasjonen på Sæterfjellet kommer like godt ut som de som ble født i det fri. Dette er det fremste suksesskriteriet til et program for bevaring som forsøker å reetablere en truet art gjennom utsetting. Det er det mange likende program sliter mest med, forteller forsker Arild Landa i NINA.
Minst mulig kontakt med mennesker
I avlsprogrammet på fjellrev er det lagt vekt på at revene skal ha minst mulig kontakt med mennesker, nettopp med tanke på at de skal klare seg selv når de blir satt ut i det fri.
Nå har prosjektet nok data til å presentere for vitenskapen hvilken suksess avlsprogrammet for fjellrev har vært og er.
– Vi undersøkte om tilgangen på smågnagere hadde noe å si for overlevelse og evnen til å formere seg hos utsatte fjellrev. Som forventet var innvirkningen stor, men denne studien er også den største som viser sammenhengene så tydelig. Det gjelder både overlevelse og reproduksjon, de viktigste mekanismene for størrelse og vekst i fjellrevbestanden, utdyper Landa.
Må legge til rette for utvandring
Forskerne så at fjellrever født i vill tilstand hadde lettere for å formere seg enn rever fra avlsstasjonen som ble satt inn i en allerede etablert bestand.
Selv om datagrunnlaget her er litt tynt, kan det tyde på at vi kan få mer igjen for å sette ut fjellrever i områder der den ikke finnes fra før.
Forskerne skriver at det derfor er viktig å legge til rette for at fjellrev kan vandre ut og etablere delbestander imellom de større etablerte bestandene.
– Dette ser ut til å være avgjørende for at fjellreven skal overleve på sikt. Vi anbefaler at innsatsen alltid rettes mot flere nærliggende leveområder for å optimalisere effekten, blant annet for å få spredt genene mest mulig, sier Landa.
Et av de mest truede pattedyrene
Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt.
Selv om fjellreven ble fredet i 1930, gikk antallet enda mer tilbake. Trolig skyldtes det at bestandene ikke lenger var levedyktige på tidspunktet for fredning.
Dette var også grunnlaget for etableringen av avlsprogrammet. Etter at avlsstasjonen for fjellrev ble opprettet på Oppdal i 2005, er det satt ut valper for å reetablere og styrke flere delbestander.
Hittil er det satt ut totalt 459 fjellrever i 9 ulike fjellområder.
I 2021 var Norges fjellrevbestand beregnet til å være cirka 300 individer. Forskerne observerer økende grad av inn- og utvandring mellom delbestandene. Det bidrar til å øke den genetiske variasjonen, noe som også øker levedyktigheten til bestanden.
– Utsettingen av rever avlet fram i fangenskap har vært med på å øke størrelsen på bestanden og redde arten fra lokal utryddelse. Tilleggsfôring og felling av rødrev har også bidratt til suksessen, sier Lars Rød-Eriksen, en av de andre forskerne fra NINA som deltok i studien.
Da utsettingen startet, var fjellreven å regne som utdødd i fire av delbestandene hvor det nå er fast tilhold av fjellrev: Hardangervidda, Finse, Snøhetta og Varangerhalvøya.
I 2021 huset Hardangervidda og Finse til sammen hele 22 av de 54 valpekullene som ble dokumentert i Norge.
Smågnagerne betyr alt
Toppårene for smågnagere har historisk sett kommet i sykluser på tre til fem år, men de siste tiårene har toppene vært lavere og mindre regelmessige.
Endringer i smågnageres syklus er trolig en av de største truslene mot fremtiden til fjellreven i områdene Norge, Sverige, Finland og russiske Kolahalvøya.
Denne studien bekrefter hvor stor innvirkning smågnagerne har på fjellreven, både for overlevelse og reproduksjon.
– Vi ser at overlevelsen hos både utsatte og ville rever i stor grad er styrt av tilgang på smågnagere. Derfor anbefaler vi at forventet tilgang på naturlige byttedyr alltid bør vurderes i forkant av at fjellrev settes ut. Selv om vi har hatt tilgang til overvåkingsdata om smågnagere på de fleste av disse stedene, er kunnskap om regionale tettheter av byttedyr ofte ikke tilgjengelig, sier Rød-Eriksen.
Referanse:
Arild Landa mfl.: Conservation of the endangered Arctic fox in Norway - are successful reintroductions enough? Biological Conservation, 2022. Doi.org/10.1016/j.biocon.2022.109774
Fakta om fjellrev
Fjellreven er tilpasset et liv i høyfjellet og i arktiske strøk. Den skandinaviske fjellrevbestanden gikk sterkt tilbake fra midten av 1800-tallet, og til tross for tidlige fredningstiltak har nedgangen fortsatt helt fram til i dag.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
