Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Fortsatt nedgang i antall ulver i Norge
Etter mange år med vekst, har det de siste to årene blitt påvist færre ulver i Norge. Bestanden er likevel på eller rett i overkant av bestandsmålet for andre året på rad.
Norge og Sverige deler en felles ulvebestand. Den lever uavhengig av landegrenser i Skandinavia.
Bestanden overvåkes vinterstid med like metoder i begge land. Det skjer i perioden fra 1. oktober til 31. mars.
Konklusjonene fra vinterens overvåking i Norge er klare. De er presentert i en statusrapport som Høgskolen i Innlandet på Evenstad har laget for Rovdata.
Fortsatt bestandsreduksjon
I Norge ble det i vinter påvist 74–76 ulver. 42–44 av dem har helnorsk tilhold. 32 har tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige. I tillegg ble det registrert 4 ulver på vandring i mars. Det vil altså si totalt 78–80 ulver i registreringsperioden.
Tallene viser fortsatt nedgang fra 89–92 ulver forrige vinter. Det var første gang på 7 år at ble dokumentert færre enn 100 ulver i Norge inklusive grenserevir.
– For andre år på rad er det en betydelig nedgang i antall ulver i Norge. Nedgangen har vært mest markant i grenserevir, sier forsker Øystein Flagstad forsker i Rovdata.

Døde ulver
Rovdata teller alle ulver som var i live og ble registrert en eller flere ganger i perioden fra 1. oktober til 31. mars. Det betyr at ulver som felles under jakt eller dør av andre årsaker, tas med.
Fra 1. oktober er det felt 13 ulver på lisensjakt innenfor ulvesonen. 5 er felt utenfor sonen, og én ulv er påkjørt. I tillegg er én ulv registrert på vandring i mars, felt.
– Når avlivede ulver trekkes fra, så gjenstår det 55–57 ulver, hvorav 31–33 ulver med helnorsk tilhold, sier Petter Wabakken. Han er prosjektleder for ulveovervåkinga hos Høgskolen i Innlandet (INN).
Du har underveis i registreringsperioden kunnet følge med på ulv som registreres på DNA i vinter i Rovdatas ulveteller.
Ulveflokker og par
Til sammen er det i vinter påvist fem helnorske ulveflokker og tre flokker på begge sider av riksgrensen mot Sverige. Det er også påvist ett helnorsk revirmarkerende par og tre par på tvers av riksgrensen. At par er revirmarkerende betyr at de tisser og på andre måter markerer grensene for dette området de bor i.
I tillegg ble ett ulvepar utenfor sonen felt på lisensjakt i desember, men her var dokumentasjonskravet for revirmarkerende par ikke oppfylt.
Når grenserevirene deles mellom Norge og Sverige, gir det 6,5 familiegrupper og 2,5 revirmarkerende par i Norge.
Har registrert åtte ulvekull
Det er i år registrert ulvekull i alle åtte revir med dokumenterte familiegrupper. Dette gjelder de fem helnorske revirene Julussa, Rafjellet, Setten, Østmarka og Mangen, og de tre grenserevirene Kynna, Rotna og Fjornshöjden.
– Det har vært noe usikkerhet rundt status i Mangenreviret, men det går inn som et dokumentert kull etter felles skandinaviske kriterier for revirstatus, som følge av et viltkamerabilde med fire ulver, sier Flagstad.
6,5 kull i Norge
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 4–6 årlige ulvekull i Norge og i grenserevir. Minst tre kull skal være født i helnorske revir. Kull utenfor ulvesonen skal medregnes. Ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige medregnes med en faktor på 0,5.
– Med denne regnemåten gir årets tall 6,5 ulvekull i Norge, sier Flagstad.
Les hele den foreløpige statusrapporten her.
Rovdata takker alle som har engasjert seg og delt observasjoner av ulv, spor og andre sportegn gjennom overvåkingssesongen. Sluttrapporten med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia vinteren 2023–2024 er planlagt ferdigstilt i felleskap med svenske kollegaer til 1. juni 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
-
Antall bjørner i Norge fortsetter å øke
-
Barna oppdaget dansende bladlus: – Aldri sett i Norge før, ifølge forsker
-
Lemen-år: Ny studie støtter gammel teori om lemen
-
Hvordan leve med måker som bråker?
-
Tusenvis av rådyr påkjørt i trafikken – ny teknologi kan endre det
-
Er det bra for villreinen om denne DNT-hytta blir fjernet? Forskerne ser hva som skjer