Den ser ut som et slags romvesen, og med sine tre hjerter, åtte armer og ni hjerner kunne den nesten vært akkurat det. Men hvor annerledes er blekkspruten egentlig fra dyr med bare én hjerne?
(Illustrasjonsfoto: Henner Damke / Shutterstock / NTB)
Blekkspruten har ni hjerner - men har alle sin egen bevissthet?
Blekkspruten er velutstyrt. Den har tre hjerter, åtte armer, og ikke mindre enn ni hjerner – én per arm og en i hodet. Men tenker alle hjernene like selvstendig?
Det spørsmålet stilte forskere seg i en ny studie fra Okinawa Institute of Science and Technology Graduate University i Japan, publisert i tidsskriftet Current Biology.
– Blekksprutarmer er helt unike. For det første er det åtte av dem, hver med over 200 sugekopper som kan føle, smake og lukte omgivelsene. Og alt er bevegelig. Sugekoppene kan gripe tak, og armene kan vri seg på et nesten ubegrenset antall måter, sier blekksprutforsker Tamar Gutnick i en pressemelding. Hun er hovedforsker bak en ny blekksprutstudie.
Hun poengterer at blekkspruter må organisere nervesystemet på en veldig uvanlig måte for å kunne behandle informasjon fra alle åtte armene.
Like mange nerveceller som en hund
Ifølge pressemeldingen har blekkspruter omtrent like mange nerveceller som en hund har. Men hos blekkspruten er nervesystemet bygget opp på en helt annen måte. Mens hunder og andre virveldyr har de fleste nervecellene i hjernen, er de i langt større grad spredd utover kroppen hos blekkspruten. Mange finnes, ikke overraskende, i armene.
Men så har blekkspruten også en såkalt sentralhjerne, som er den største. En slags sentralstasjon i blekksprutens innfløkte nervesystem. Og så har de altså èn mindre hjerne per arm.
Mange forskere har trodd at blekksprutarmene har hatt en slags egen, selvstendig intelligens – eller at de i alle fall styres uavhengig av sentralhjernen. Det kan du lese mer om i en forskning.no-artikkel fra 2014.
2014-studien viste at en amputert blekksprut-arm var i aktivitet i en time etter at den ble koblet fra kroppen.
Mener hjernene er mer sammenkoblet enn antatt
Men, forskerne bak den nye studien mener det er en større kobling mellom de ulike armene og sentralhjernen enn man har trodd hittil. Kanskje er ikke de åtte mindre hjernene fullt så egenrådige som andre forskere mener de er?
For å finne ut mer om koblingen undersøkte forskerne hvordan hver enkelt arm gir sentralhjernen to typer sensorisk informasjon. Den ene kalles propriosepsjon. Det er evnen til å sanse hvor et lem, altså en kroppsdel, befinner seg og hvordan den beveger seg. Et slags mentalt kart over kroppen. Den evnen står sterkt hos mennesker, og derfor kan du ta deg på øreflippen og treffe på første forsøk - uten å se deg i speilet.
Den andre formen for sensorisk informasjon kalles taktil informasjon. Det handler om evnen til å føle tekstur. Den har definitivt blekksprutene – men om de har kontroll på hvor kroppsdelene er og hvordan de beveger seg, er derimot mer usikkert.
Kognitiv matjakt
Forskerne brukte en slags Y-formet labyrint med to løp for å teste hypotesen sin. Labyrinten var laget for at blekkspruten skulle bruke en av de åtte armene til å finne frem til en belønning. Hvis blekkspruten førte armen gjennom riktig løp og inn i riktig boks, fant de en matbit. Blekkspruten kunne ikke komme seg helt inn i labyrinten, og hadde dermed bare armer og hjerne(r) som verktøy.
I det første forsøket ble seks blekkspruter trent opp til å assosiere enten det venstre eller det høyre løpet med en matbelønning. Ved å føre armen gjennom riktig løp og inn i riktig kammer, fikk de matbiten sin. Hvis de derimot førte armen inn i feil kammer, kom de kun til en matbit blokkert av et nett – og deretter fjernet forskerne hele labyrinten fra akvariet.
Fem av seks blekkspruter lærte hvilken vei i labyrinten som førte til mat. Forskerne mener det beviser at blekksprutene har forståelse for og kontroll på sine egne armbevegelser.
Men forskerne ga seg ikke med det, og gjennomførte et forsøk nummer to. Nå ville de finne ut om seks andre blekkspruter kunne trenes opp til å finne belønningen ved å kjenne på teksturen i de to løpene.
Det ene løpet hadde en glatt tekstur, det andre hadde en ujevn tekstur. En av dem ledet til matbelønning; men nå vekslet forskerne på retningen. Blekksprutene måtte vurdere kun ut fra teksturen på løpet i labyrinten.
Tror informasjonen lagres i sentralhjernen
Og konklusjonen ble at blekksprutene knakk koden i begge oppgavene. De klarte altså å vurdere hvilken vei i labyrinten som ledet til mat ut ifra både retning og struktur.
Og viktigst av alt; om de byttet på hvilken arm de løste oppgaven med, fant de fortsatt maten. Mye tyder altså på at informasjonen lagres i den sentrale hjernen.
– Dette bygger opp under tanken om at hver arm lærer oppgaven uavhengig – og at læringen når sentralhjernen, som så gjør informasjonen tilgjengelig for alle armene, avslutter Gutnick i pressemeldingen.
Det smarteste virvelløse dyret?
Det er absolutt ikke nytt at blekkspruten er en flink oppgaveløser. Da vi fikk zoolog Petter Bøckman til å utnevne verdens fem smarteste dyr tidligere i år, fikk ikke blekkspruten plass på lista, men nesten:
– De er nok mest intelligente av de virvelløse dyrene. Blekkspruter er flinke til å lære, og sleipe nok til å ljuge, også for hverandre. Dette er et ganske typisk eksempel på at sosiale dyr som lever tett sammen, samtidig som de konkurrerer, er nødt til å ha en del hjerne, sa Bøckman i august.
I en annen artikkel hos forskning.no fra 2019 kan du se en video av en blekksprut som ser ut til å drømme. Så selv om de ser ut som om de er innvandrere fra en annen galakse, er de kanskje ikke fullt så ulike oss som man skulle tro.
Referanse:
Gutnick, Tamar., Letizia, Zullo., Hochner, Binyamin., Kuba, Michael J. (2020). Use of Peripheral Sensory Information for Central Nervous Control of Arm Movement by Octopus vulgaris. Current Biology.
