Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Dette bildet av krykkjekolonien på Ekkerøy i Finnmark skal brukes til å kartlegge hvor mange reir krykkja har brukt i årets hekkesesong, for så å sammenligne resultatene med foregående år og de neste årene.(Foto: Knut-Sverre Horn)
Fugleinfluensaen herjer langs norskekysten. – Krykkja kan havne i kategorien kritisk truet
Naturforskerne teller nå reir for å se hvordan fugleinfluensaen påvirker bestanden av den truede måkearten.
Særlig har den dødelige sykdommen gått ut over krykkja i Finnmark.
Mer enn 12.000 døde krykkjer er samlet inn og registrert bare i Øst-Finnmark.
Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsker å finne ut hvilken effekt fugleinfluensaen har på bestandene.
Å telle reir i koloniene kan gi nyttig informasjon. De organiserer derfor telling av krykkjereir i kolonier langs kysten av Troms og Finnmark.
Krykkje i flukt. I den norske rødlisten er arten oppført som sterkt truet.(Foto: Tycho Anker-Nilssen, Norsk institutt for naturforskning. CC BY 4.0)
Sammenligner bilder mellom år
– Vi tar bilder i fuglekolonier for å se hvor mange reir som har vært i bruk under årets hekking. Når vi teller igjen neste år, ser vi endringen i antall okkuperte reir og dermed hvordan bestanden er blitt berørt av fugleinfluensaen, forteller NINA-forsker Tone Kristin Reiertsen.
Resultatene vil også bli sammenlignet med tidligere tellinger i de samme krykkjekoloniene.
I områder som betegnes som nøkkellokaliteter gjennomføres tellinger årlig i regi av overvåkingsprogrammet SEAPOP. I kolonier ut over disse er det lite materiale å sammenligne med de siste ti årene, og derfor er det nyttig å få kartlagt situasjonen nå.
I år startet krykkjene å legge egg i månedsskiftet april-mai, mens de første tilfellene av fugleinfluensa hos krykkje ble registrert nesten to måneder seinere.
Krykkjene var altså lenge i koloniene før sykdommen slo ut.
Kan bli kategorisert som kritisk truet
– Utbruddet av fugleinfluensa er noe vi tar svært alvorlig, og vi trenger mest mulig data for å kartlegge situasjonen. Krykkja som art er allerede kategorisert som sterkt truet, men etter sommerens massedød er det sannsynlig at den kan havne i kategorien kritisk truet, sier Reiertsen.
En svært høy andel av bestanden er allerede døde, og det vil nok vises i antallet som går til hekking de neste årene. I nøkkellokalitetene overvåkes også overlevelse hos voksne ved å lese av ringer på merkede fugler. Det forventes at den store dødeligheten også gjenspeiles i dette arbeidet, selv om koloniene rammes ulikt.
Får hjelp av lokale aktører og SNO
Nylig organiserte NINA, ved hjelp av lokale aktører og Miljødirektoratets feltapparat Statens naturoppsyn (SNO), tellinger i krykkjekolonien på Ekkerøy utenfor Vadsø i Finnmark for å dokumentere situasjonen der.
Det ble tatt oversiktsbilder av kolonien, og i tillegg mer detaljerte bilder av reirene.
Ved å sammenstille disse, får forskerne en oversikt over antall reir som er brukt, og dermed hvor mange par krykkjer som gikk til hekking i 2023.
Lignende kartlegginger blir nå gjort i et titalls kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Dette kommer i tillegg til registreringene av døde fugler i regi av de aktuelle kommunene, statsforvalterne og Mattilsynet.
Fakta om krykkje
Krykkje er den vanligste måkearten i våre fuglefjell. Dette er liten hvit måke med blygrå overside, svarte vingespisser, grønngult nebb og svarte bein. Arten har gått dramatisk tilbake siden begynnelsen av 1980-tallet. Les mer om fuglen på artsdatabanken.no
