Forskere finner stadig ut mer om masseutryddelsen for 66 millioner år siden. Det er grundige bevis for at en asteroide hadde skylden.
En steinklump fra rommet på minst 10 kilometer i diameter smalt inn i Yucatánhalvøya i Mexico. Når en stein overlever turen fra verdensrommet gjennom atmosfæren vår uten og brenne opp, og treffer jorda, kalles den en meteoritt.
Borekjerner fra krateret har fortalt om dagen da meteoritten traff. Forskere har funnet smeltet stein og bevis for tsunamier og branner, skrev Smithsonian magazine i 2019.
Nå har forskere funnet ut enda en detalj om katastrofen: Dinosaurenes tidsalder endte om våren.
Studerte fisk
Kanskje stod planter i blomst. Små pattedyr var i gang med å ta seg av sesongens unger. Det var rikelig med mat for fisk og dinosaurene drev med sitt.
Europeiske forskere har studert vekstmønsteret i fossilerte fiskeskjellet. De mener nå å kunne stadfeste at asteroiden som tok livet av dinosaurene slo ned da det var vår på den nordlige halvkule.
I 2012 begynte studenten Robert DePalma å gjøre utgravinger i en del av Hell Creek formasjonen i Nord Dakota. Formasjonen består av stein fra sen kritt og tidlig paleocen og finnes i fire stater i USA.
Fossilplassen viste seg være uvanlig. Fisk, dyr og planter var kastet rundt og begravet samtidig i en stor flom. Materialet var eksepsjonelt godt bevart, ofte i tredimensjonal form.
Videre fant DePalma masse bittesmå kuler i lagene. Det var mikrotektitter, dannet i et stort asteroidenedslag.
Etter hvert ble det klart at fossilene trolig er et vitnesbyrd om det som skjedde bare minutter etter utryddelses-asteroiden traff.
Plassen kalles for Tanis.
Kraftige jordskjelv skapte bølger
Tanis-lokaliteten veldig fin, sier Jørn Hurum. Han er er paleontolog ved Naturhistorisk museum og ekspert på dinosaurer.
Vanndyr, landyr og planter ligger «omrørt» i det samme laget, sier Hurum. De ligger sammen med mikrotektitter.
Annonse
– Det smeltet enorme mengder med stein under nedslaget. Det regnet ned som bitte små glasskuler over hele jorda.
DePalma og kolleger tror at ekstremt kraftige jordskjelv etter asteroidenedslaget skapte digre bølger i en innlandssjø, kalt en seiche. Bølgene beveget seg oppover en elv som lå ved Tanis.
Bølgene rev med seg alt på sin vei og begravde dyr, fisk og planter hulter til bulter i sedimenter.
Samtidig regnet glasskulene fra lufta. Noen av fiskene hadde dem inne i gjellene, de var altså levende og hadde pustet dem inn kort tid før de døde.
Mye spennende
Det er ikke bare fisk som er funnet i Tanis. Ifølge en artikkel i The New Yorker fra 2019, har DePalma og medhjelpere funnet brukne bein og tenner fra nesten alle dinosaurgrupper som tidligere er funnet andre steder i Hell Creek-formasjonen.
Det er funnet dinosauregg og primitive fjær, oversvømte maurtuer med maur og mikrotektitter inne i tua.
Det er funnet nye arter av planter og dyr og huler etter pattedyr som gravde seg ned kort tid etter katastrofen, samt mer.
Mye av det som er funnet er ikke beskrevet i noe vitenskapelig tidsskrift ennå.
Fant årstidsvariasjon i fiskebein
– Plassen så utrolig voldsom ut, som et bilkrasj, sier Melanie During til Science. Hun er paleontolog ved Uppsala universitet og besøkte Tanis i 2017.
During tok med seg seks fiskefossiler til Europa. Fiskene var stører og spadestører.
Annonse
During og kollegeane hennes studerte den kjemiske sammensettingen i fiskenes skjelett. De undersøkte også beinstrukturen ved European Synchrotron Radiation Facility (ESRF ), en partikkelakselerator som produserer de kraftigste røntgenstrålene i verden, ifølge en pressemelding om studien.
– Takket være data fra ESRF fant vi ut at beinene registrerte sesongmessig vekst, omtrent som trær gjør. Det vokser et nytt lag hvert år på utsiden av beinet, sier Sophie Sanchez fra Uppsala universitet.
Røntgenbildene avslørte hvordan størrelsen, foredlingen og formen på beinceller endret seg med årstidene.
Beinveksten gikk raskt om våren da det var mye mat. Den gikk saktere om vinteren. Alle fiskene hadde dødd da veksten var i oppsving. Altså døde de om våren, mener forskerne.
Ekstra sårbare om våren?
I studien skriver forskerne at asteroiden traff på et sårbart tidspunkt for dyr på den nordlige halvkule. Dyrene var aktive, i vekst og i gang med reproduksjon.
Forskerne spekulerer på om dette kan ha gjort konsekvensene ekstra ille for dyr som levde på den nordlige halvkulen. Dyra i sør kan se ut til å ha kommet seg raskere, ifølge studien.
DePalma, som oppdaget betydningen av Tanis, var ikke selv med på den nye studien, men han og noen andre forskere har gjort en lignende studie som ble publisert i Scientific Reports i desember i fjor. Også de kom fram til at fiskene i Tanis døde om våren.
Jørn Hurum sier at det nye funnet er litt morsomt, men det er ikke noe mer enn det.
– Det er en fun fact.
Han har ikke noe tro på at sesongen hadde noe å si for hvor ille konsekvensene ble på den nordlige halvkule.
Annonse
– Når noe så stort treffer, så er det det samme når det treffer. Jeg tror ikke det ville vært noe forskjell i det hele tatt.
Kontrovers
Nature skriver at den nye oppdagelsen sannsynligvis vil «gjenopplive kontroversen om det amerikanske stedet der fossilene ble funnet».
Noen forskere har uttrykt skepsis til Tanis og DePalma.
En lang artikkel i The New Yorker omtalte de eksepsjonelle funnene i Tanis noen dager før en vitenskapelig artikkel ble sluppet i tidsskriftet PNAS. Ikke alt som stod i avis-artikkelen var omtalt i studien. Dette har noen forskere reagert på.
Nature skriver at mange også har bemerket at 2019-artikkelen ikke inneholdt en detaljert beskrivelse av stedets geologi. Det gjør det vanskelig å vite om fossilplassen virkelig er fra masseutryddelsen eller en annen ukjent katastrofe som skjedde tusener av år tidligere.
DePalma sier til Nature at det vil komme en studie som bygger ut beskrivelsene av plassen. Han sier også at det eksisterer en misforståelse om at han begrenser andre forskeres tilgang til stedet, noe han sier ikke er tilfelle.
Mer i vente
Jørn Hurum kjenner til kontroversen rundt fossilplassen.
– Mye av det er reinspikka sjalusi, for dette er en lokalitet som folk har lett etter veldig lenge.
Han tror skepsisen også handler om en kamp mellom den akademiske og kommersielle paleontologien i Nord-Amerika.
– De har ikke noe fredning av fossiler i Nord-Amerika, slik det er i mange andre land, som gjør at så lenge du har lov av grunneier, så kan du grave opp hva du vil og selge det. Det er en helt annen tankegang enn spesielt den veldig mange akademikere vil ha.
DePalma leier tilgang til fossilplassen av en grunneier og har kontroll på fossilene som han graver ut derfra. Han selger kopier av funn til samlere for å dekke utgifter.
Annonse
Hurum sier at det blir veldig spennende å se i løpet av de nestene årene hva forskerne som jobber med Tanis kommer til å publisere videre.
– Du hører om andre ting som er funnet der og som kommer til å dukke opp etter hvert, og det høres veldig spektakulært ut. De har mye på lager.