Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.

Sårprosjektet i Vestre Viken er et samarbeidsprosjekt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Helsepersonellet som er hjemme hos pasientene, kan der konsultere spesialistene på sykehuset via video.

Flere store teknologiprosjekter innen helse og omsorg har gått på en smell

Nå er det optimisme rundt mindre prosjekter og stegvis endring.

Publisert

– Jeg har stor tro på fremtiden, sier Else Tobiassen. Hun er rådgiver i kommunesektorens organisasjon KS, avdeling for eHelse. 

KS har fått en stadig mer sentral rolle i å sørge for at helse- og omsorgssektoren blir digitalisert og modernisert. Folk der har blant annet koordinert prosjekter, veiledet og lagt til rette for at kommunene samarbeider i nettverk. 

– Kommunene ser i økende grad ser de store mulighetene, sier Else Tobiassen i KS.

En rekke rapporter og utredninger tegner et håp om at teknologien skal være med å redde samfunnet fra utfordringer. I verste fall vil disse utfordringene kunne få helse- og omsorgstjenesten til å bryte sammen.

Vilje til endring i kommunene 

Antallet eldre øker sterkt. Dermed øker også behovet for tjenester fra en allerede svært presset sektor. Tilgangen på arbeidskraft øker ikke. Regnestykket går ikke opp.

Helsepersonell og deres kompetanse må brukes mye mer effektivt enn før. Det blir færre ansatte per pasient. Det er ifølge Helsepersonellkommisjonens offentlige utredning Tid for handling.  

Løsningene for å beholde eller styrke kvaliteten i tjenestene er investeringer i bygg, utstyr og digitale løsninger. I tillegg vil en bedre deling av oppgaver og organisering i tjenestene være en løsning, ifølge utredningen. 

Ute i kommunene opplever Tobiassen optimisme rundt å ta i bruk helse- og velferdsteknologi. 

– Det kan vi delvis takke korona-pandemien for. Den førte til at flere digitale løsninger ble tatt i bruk. Men det handler også om at man i økende grad ser de store mulighetene, sier hun.

– Skjønner at de må

 Optimismen står i kontrast til mylderet av triste nyhetsoppslag om store, kontroversielle e-helseprosjekter. Er arbeidet for å digitalisere og modernisere helse og omsorg endelig på vei inn i et spor som kan få opp farten på omstillingen?

Sammen med kommunene og Norsk helsenett har KS nettopp laget en ny modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger. Her står kommunale nettverk sentralt. Det er i form av regionale grupper for e-helse. 

Målet er å samle kompetanse og dyktige ressurser. I tillegg skal det sørge for bedre koordinering, kapasitet og forankring. 

– Hos kommunene er det vilje til å endre på ting. De skjønner at de må, sier Tobiassen. 

Hun understreker at det er enklere for kommunene å få forståelse for endring når de kan støtte seg på og vise til forskning. 

I nettverksprosjektet PROTECT har nordiske forskere samlet seg for å fremme og forene nordisk forskningsbasert kunnskap om helse- og velferdsteknologi. Du kan lese noen av deres konkrete råd i to faktabokser i denne saken.

Nøkkelprinsipper for beslutningstagere

I nettverksprosjektet PROTECT har nordiske forskere råd for innføring og bruk av teknologi i helse og omsorg. Blant annet dette knippet prinsipper:

 1) Omfavn kollektiv tilnærming.
Sørg for multi- og transdisiplinære partnerskap, brukermedvirkning og deltagende prosesser, samt politikk som utvikles nedenfra og opp.

2) Gjennomfør orienterende aktiviteter. Sørg for forståelse – ikke bare opplæring, og legg til rette for prosesser med rom for medskaping og kritiske holdninger.

3) Anerkjenn brukernes diversitet.
 Husk at ingen brukere er like og at alle har ulike behov.

4) Søk konsensus.
Rydd i begreper og skap felles forståelse av hva helse- og velferdsteknologi er og hvordan den bør brukes.

Færre per pasient 

Selv om det har gått tregt, har stadig flere kommuner skaffet seg et arsenal av teknologiske verktøy. De skal bedre og sørge for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Dette kan være teknologi som gjør det mulig for eldre å bo lenger hjemme. Det kan for eksempel være dispensere for medisin eller digitalt tilsyn gjennom sensorer, gps eller kamera. 

Det kan også være teknologi som gjør det mulig for fastleger og spesialisthelsetjenesten å observere og følge opp en pasient med en bestemt diagnose, mens pasienten er hjemme. 

Nedenfra og opp

Siden 2014 har KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet samarbeidet om et program for velferdsteknologi. Målet har vært å få flere kommuner til å ta slik teknologi i bruk. Her har tilnærmingen hele tiden vært ganske nedenfra og opp. 

– Helsesektoren har mange sterke aktører, sier Line Helen Linstad ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

En viktig del av programmet har vært en tilskuddsordning. Der har kommuner og fylkeskommuner søkt om støtte til anskaffelse, innføring og utprøving. Støtten har ikke gått til kjøp av løsninger. 

Else Tobiassen understreker at det handler mye om å hjelpe kommunene med nettverk, metodikk og systematikk for hvordan de kan gå frem. Det er ikke lagt så sterke føringer på arbeidet. 

– Vi er et rikt land. Det gir rom for innovasjon og utprøving istedenfor at noen setter foten ned og bestemmer at alle skal gå for én løsning, sier hun. 

Samtidig er det viktig at kommunene lærer av hverandre. Derfor er arbeidet med kommunenettverk også en svært viktig del av programmet.

Må kobles til journal 

God elektronisk pasientjournal og trygge systemer for utveksling av informasjon er grunnleggende forutsetninger for den digitale og teknologiske utviklingen av helse og omsorg. 

– Teknologien må være koblet på journalsystemer, sier Line Helen Linstad. Hun er forsker og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Linstad er statsviter og studerer den offentlige styringen av e-helse. Hennes fokus er på styringsmodellen som ble etablert i kjølvannet av stortingsmeldingen Én innbygger – én journal fra 2013. 

– Nå er det ny giv rundt å ta ting mer trinnvis med små utviklingsprosjekter, sier Bjørnar Alexander Andreassen i Helsedirektoratet.

Siden den gang har det vært et tydelig politisk mål at journalopplysninger skal kunne følge pasienter gjennom alle de snirklete gangene i helse- og omsorgstjenesten.

At dette målet fremdeles ikke er nådd, truer pasientsikkerheten. Det truer også mulighetene for god behandling, ifølge flere planer og utredninger. 

– En studie jeg har gjort av forskningslitteratur, viser at styringsmodeller innen e-helse er en kombinasjon av prosesser som går ovenfra og ned – som statlige ambisjoner, og prosesser som går nedenfra og opp – som medisinfaglige behov, sier Linstad.

Å finne en god balanse mellom disse ulike typene prosesser er ingen enkel sak. 

– Helsesektoren har mange sterke aktører med makt, penger og ulike systemer. Å forsøke å ta statlig styring er en vanskelig balansegang, sier Linstad.

– Sterkt kritikkverdig 

I 2021 konkluderte Riksrevisjonen med at arbeidet til både Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for e-helse hadde sterkt kritikkverdige svakheter. 

En rekke sentrale aktører følte seg ikke tilstrekkelig hørt. Det var blant annet legeforeningen, sykepleierforbundet og industrien. 

Riksrevisjonen konkluderte med at styringsmodellen primært ble brukt for å oppnå tilslutning og tilrettelegge for faglig samarbeid. Dette gjorde de fremfor å etablere en modell basert på kollektiv enighet.

Heller ikke forskningsmiljøene fikk noe særlig innflytelse på de nasjonale prioriteringene i utredningen av Én innbygger – én journal, ifølge Riksrevisjonen. 

Sentrale fagmiljøer ble ikke tilstrekkelig involvert. Det var blant andre Nasjonalt senter for e-helseforskning, Universitetet i Agder, Sintef og Universitetet i Oslo. 

– Det er mulig at tilliten kunne blitt opprettholdt om man hadde hatt flere offentlige høringsrunder på de ulike rapportene som ble produsert, sier Linstad.

Dette er i samsvar med Riksrevisjonens konklusjon om at høringer av vesentlige tiltak ble for lite brukt. 

– Nå har staten i stedet overlatt ansvaret for styringen av arbeidet med kommunale journaler til KS og kommunene selv. De må bygge dette nedenfra og opp, sier Linstad. 

En ny samordnet struktur for nettverk innen e-helse skal gi raskere innføring av e-helseløsninger.

Økosystem

Viktige parter ble altså ikke tilstrekkelig hørt. I tillegg klarte man heller ikke å fange opp raskt nok hvordan den teknologiske utviklingen gjorde såkalte åpne plattformer og økosystemløsninger mer aktuelle enn store og komplekse ferdigpakker.

Det er i dag enighet om at slike plattform- og økosystemløsninger er fremtiden for helsesektoren, ifølge Riksrevisjonen. 

Disse systemene utvikler seg organisk og fra bunnen av. Systemene til Norsk Helsenett sikrer trygg utveksling av sensitiv informasjon. Denne sikre plattformen fremmer nyskaping. Videre støtter den et mangfold av teknologiske løsninger og tjenester fra ulike leverandører.

Bjørnar Alexander Andreassen er fungerende direktør for avdeling velferdsteknologi og rehabilitering i Helsedirektoratet. Han sier det etter hvert er mye praktisk erfaring med at velferdsteknologi kan gi gevinster. Det kan være i form av både spart tid for helsepersonell og økt kvalitet i tjenestene. 

– Noen av de store og dyre e-helseprosjektene har ikke gitt effekten man håpet på. Nå er det ny giv rundt å ta ting mer trinnvis med små utviklingsprosjekter. Vi ser at vi er kommet et stykke på vei, men det går fremdeles for sakte, sier han.

Gevinster 

Andreassen tror det er ekstra viktig at forskningsmiljøet ser på det overordnede samfunnsnivået. De må prøve å få frem kunnskap om eventuelle gevinster – for eksempel spart tid og lavere kostnader. 

– Det er på dette området det er kommet minst forskning så langt, sier han.

Andreassen mener det er svært viktig med gode data. De må både dokumentere selve innføringene og hva dette kan gi av kostnader og gevinster for samfunnet på sikt. Han tror dette kan virke motiverende på politisk nivå. 

– Da blir man tryggere på det man investerer i og satser på. I dag har vi ikke denne oversikten. Når vi investerer på ett nivå – for eksempel velferdsteknologi i kommunene, blir det ikke samlet god nok informasjon om dette fører til gevinster på et annet nivå – for eksempel i form av færre sykehusinnleggelser, sier han. 

Målsettingen for pasientjournal er fremdeles den samme. Pasientinformasjon skal være tilgjengelig for pasienter og helsepersonell på tvers av alle tjenestenivå.

Les også:

Slik forandrer teknologi helsetjenestene: – Skjønner ikke hvordan de gjorde det før

Kan teknologi redde helse og omsorg? – Det er jo ikke som å kjøpe en ny Office-pakke, dette her

Råd på samfunnsnivå

Dette er forskernes råd for helse- og velferdsteknologi på overordnet samfunnsnivå:

1. Effekter og kostnader 

  • Bygg opp mer kunnskap om effektene. Det nkluderer kostnader og besparelser. 
  • Bruk kvalitetsikrede metoder for å bygge kunnskap. Kombiner kvantitativ og kvalitativ tilnærming. 
  • Tenk bredt: å implementere og undersøke én enkelt løsning er ikke nok. Det trengs store kunnskapsprosjekter som dekker hele det nasjonale økosystemet. 
  • Løft perspektivet: Hvordan påvirkes hele den økonomiske situasjonen av god helse og velferd? 
  • 2. Systematiske gjennomganger 

    • Lag gode, systematiske gjennomganger av det vi vet. Dette er avgjørende for beslutningstagere. 
    • Lag en klar kategorisering av løsninger. Dette trengs for systematisk kartlegging og vil gjøre det lettere å oppdage kunnskapshull. 
    • Finn kunnskapshullene, blant annet ved å involvere ulike interessenter.
    • Gjør sammenlignende studier, for eksempel mellom kommuner eller land. 
    • 3. Å være i forkant 

      • Beslutningstagere må vise nasjonalt lederskap og gi støtte til endringsledelse i organisasjonene. 
      • Beslutningstagere kan ha nytte av framsynsaktivtet som scenariobygging og horisontskanning. 
      • Husk digital inkludering og faren for ekskludering: Digitale ferdigheter må ikke tas for gitt. 

Referanser:

Monika Knudsen Gullslett mfl.: Proactive health and welfare technology for Nordic users and societies - A policy brief (PDF). Rapport fra LUT Finland, 2023.  

Powered by Labrador CMS