– Demokratier dør ikke lenger i mørket, men i fullt dagslys, innledet ordstyrer Arild Blomkvist under et liveopptak til podkasten Universitetspodden. 

Panelet besto av ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson, demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og Øystein Tunsjø fra Institutt for forsvarsstudier. 

Sammen belyste de hvordan verdensbildet er i rask endring og hva dette betyr for Europas fremtid.

Demokratiets skjøre grunnlag

– Vi befinner oss i et kritisk øyeblikk, sa Cathrine Thorleifsson. 

– Demokratiske verdier og menneskerettigheter blir nå utfordret åpent, både i USA og Europa. Det dreier seg ikke bare om skjulte trusler, men om en tydelig renasjonalisering og svekkelse av overnasjonale institusjoner. 

Thorleifsson advarte mot framveksten av fascistiske strømninger som dehumaniserer og undergraver demokratiske verdier. De er ofte pakket inn i algoritmer og digital kultur.

– Vi ser et økende ønske om hvit overmakt og ideer som remigrasjon. Det er direkte knyttet til autoritære bevegelser som Alternative für Deutschland i Tyskland, fortsatte hun. 

Carl Henrik Knutsen bekreftet denne utviklingen med data som viser en bekymringsfull utvikling: 

– Globalt ser vi en autoritær bølge. 38 land har gått tilbake demokratisk de siste 10 årene. Kun 11 land har hatt fremgang. Mediefrihet, prinsipper om rettsstaten og sivilsamfunnets vilkår svekkes i mange land. Vi er nå tilbake på 1990-tallsnivå.

Han understreket at denne utviklingen ofte er gradvis: 

– Frie medier og sterke institusjoner fjernes én etter én. Det gjør det vanskelig å snu utviklingen. 

Geopolitisk rivalisering og økonomiske omveltninger

Øystein Tunsjø framhevet hvordan verdens maktsentrum har flyttet seg mot Øst-Asia. 

– Kinas økonomi er nå 10 ganger større enn Russlands. Det utgjør 70 prosent av USAs. Dette markerer slutten på den USA-ledede globaliseringen. 

Han pekte på at både Biden og Trump har brukt proteksjonisme og eksportkontroll for å demme opp for Kinas fremmarsj. Trump forsterker nå denne trenden.

– Globaliseringen har tjent mange. Kina har likevel tjent relativt mer på den enn USA. Det har skapt press på USA. 

Når det gjelder Ukraina, forklarte Tunsjø hvordan USAs fokus på Kina påvirker støttepolitikken: 

– Amerikanerne ønsker ikke å bli bundet opp i en langvarig krig i Ukraina. De har større strategiske utfordringer med Kina. Dette har ført til forhandlingstaktikker som å legge press på Zelenskyj, sa han. 

Knutsen mente imidlertid at Trumps handlinger har en annen drivkraft.

– Dette handler ikke først og fremst om geopolitikk. Det handler om personlig makt. Trumps tilnærming er svekkelse av allianser og kortsiktig tenkning. Det tyder på at hans motivasjon er maktspill og eliteinteresser, snarere enn en gjennomtenkt Kina-strategi. Denne vinglingen gjør verden farligere, konkluderte han. 

Hva er Europas rolle?

Thorleifsson mente at det er viktig at Europa står opp for sine liberale verdier.

– Vi kan ikke ta demokratiet for gitt. Vi må bygge psykologisk motstandskraft mot konspirasjonsteorier, dehumanisering og nasjonalistiske strømninger. 

Hun trakk også frem hvordan teknologien kan brukes for å styrke demokratier: 

– Vi må undersøke hvordan digitale plattformer kan fremme motstandskraften i befolkningen, ikke bare bryte ned. 

Knutsen understreket at samarbeid og bygging av institusjoner er avgjørende: 

– Vi må sikre at regler og institusjoner hindrer autoritære krefter i å utnytte systemet. Et sterkt parlamentarisk system og mangfold i politiske partier er viktige faktorer som styrker demokratiet. 

Tunsjø oppfordret til pragmatisme i møte med USAs skiftende signaler: 

– Europa må kjøpe seg tid og styrke sin egen sikkerhet. Selv om vi misliker Trump, er det avgjørende å opprettholde alliansen med USA. Alternativet er en svakere posisjon globalt.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hvorfor er det så vanskelig å følge tannlegens anbefalinger?

• 

  Slik skal forskere bedre forstå fenomenet tørr munn

• 

  Dette proteinet er viktig for forbrenninga i muskelcellene

• 

  Barn som ikke kan snakke, vil også være med

• 

  Disse delene av landet får kraftigst sol­formørkelse på lørdag

• 

  Verden blir mer og mer soldrevet

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER