En blodprøve som i første hånd skal brukes til å stille en presis diagnose av personer med symptomer på demens, er like om hjørnet.

Denne kan potensielt også avsløre om vi har risiko for å utvikle Alzheimers sykdom flere år før symptomene kommer.

Samtidig kan det ta flere år før en medisin mot sykdommen er her.

Dette skaper et etisk dilemma.

For hvorfor skal vi vite at vi kan få demens når det ikke finnes noen kur?

Dette dilemmaet kan du lese mer om i denne saken på forskning.no.

Når er det best å vite?

Men på hvilket tidspunkt er det best å få vite om du vil få demens eller ikke?

– Når du eller din pårørende først opplever at hukommelsen din er dårligere enn andre på din alder, eller når glemselen skaper problemer i hverdagslivet, er det lurt å bli utredet for å finne årsaken til dine problemer. Det samme gjelder om andre kognitive symptomer oppstår, for eksempel språkvansker eller problem med tids- eller stedsorientering.

Det mener demensforsker Karin Persson. Hun er postdoktor ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Kan være andre ting enn demens

Mange av de første symptomene på demens kan være vanskelige å skille fra symptomer ved normal aldring. Det er nok derfor mange venter litt før de tar kontakt med fastlegen sin med sine bekymringer, sier Persson.

Hun minner om at det også kan være andre ting enn demens som kan gi deg kognitive vansker. For eksempel depresjon, utbrenthet, vitaminmangel, infeksjon eller stoffskiftesykdom.

Noen av disse lidelsene kan være enkle å behandle, sier hun.

– Hvis de vanligste årsakene kan utelukkes og man fortsatt ikke har noen god forklaring på symptomene, bør man gå videre med tester og bildeundersøkelser av hjernen.

Medisiner som hjelper

Skulle du få beskjed om at du har en demenssykdom er det mye som kan gjøres, selv om sykdommen ikke kan stoppes.

Får man diagnosen og rett behandling og oppfølging, kan det i mange tilfeller gjøre deg i stand til å fungere bedre. Du vil for eksempel kunne fortsette med mange av dine vante aktiviteter og bo lenger hjemme, mener Persson.

– Det finnes også medisiner som kan hjelpe på symptomene ved noen demenssykdommer. Disse gjør at de hjernecellene som ikke allerede er tapt, fungerer bedre.

Men medisinene stopper ikke sykdommen.

Gjør noe med dårlig syn eller hørsel

Det er også viktig å optimalisere alt som hjelper hjernen i å fungere best mulig, sånn at personen har de beste forutsetninger for å leve med det handikappet den har, sier hun.

Det kan innebære bruk av briller og høreapparat hvis du har redusert syn eller hørsel eller hjelpemidler som avlaster på akkurat det område den har utfordringer.

Viktig med stimulans

Mange lurer på om det er lurt å prøve å lære seg nye ting for å stimulere hjernen.

– Grovt sett kan man tenke at stimulerende aktiviteter som er lystbetonte, er bra for hjernen. Men om du begynner å presse deg selv til å gjøre kognitive oppgaver som du ikke liker, kan det føre til stress. Og stress er ikke bra for hjernen, sier Persson.

Det er viktig å forsøke å holde seg i form, både fysisk og mentalt, minner hun om.

– Å isolere seg er uheldig, da får hjernen lite stimulans. Det øker risikoen for tilleggssykdommer, som for eksempel depresjon.

Planlegge for å gjøre livet enklere

En av de viktigste grunnen til å få vite om du har en begynnende demenssykdom er at det gir deg mulighet for å planlegge, mener demensforskeren.

For eksempel kan man lære seg å bruke hjelpemidler og lage rutiner som hjelper når den kognitive funksjonen etter hvert går ned.

Det kan for eksempel være en elektronisk medisindispenser, elektroniske kalendere, enklere klokker, mobiltelefoner og fjernkontroller.

Personer som er i jobb, kan tilrettelegge arbeidssituasjonen sin. De som har behov for å flytte til en enklere bolig kan gjøre det før de blir for syke. Fullmakter kan skrives.

I tillegg er en riktig diagnose og informasjon viktig for de pårørende.

Problematisk å få vite risiko tidlig

Å få vite at man har høy risiko for å utvikle demens, lenge før man har fått symptomer på sykdommen, er mer problematisk, mener Persson.

– Det vil kunne lede til bekymring og svekket livskvalitet, spesielt så lenge det ikke finnes noen sykdomsbremsende behandling.

Per i dag utredes ikke pasienter normalt sett før de har symptomer, forteller hun.

Må være forberedt

En kartlegging fra 2021 viste at over 100.000 har demens i Norge. Dette var 25 prosent høyere enn antatt.

Og tallet vil øke betraktelig i årene som kommer.

I 2050 vil 237.000 ha utviklet demens. Det betyr at vi vil ha behov for dobbelt så mange sykehjemsplasser som i dag.

Det arbeides mye med hvordan helsepersonell i primærhelsetjenesten kan stille diagnose tidligere og mer presist, forteller Persson.

Som fastlege har du gjerne ikke så mange pasienter med demens på listen din. Det er derfor ikke så lett å opparbeide seg erfaring på det å utrede demens, mener hun.

– Det er utarbeidet gode utredningsverktøy som skal hjelpe i å stille diagnose, og mer er underveis. Aldring og helse utvikler for eksempel e-læringskurs i basal demensutredning for fastleger for å ytterligere øke kunnskap om utredning av demens.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

– Vi må tenke på demens lenge før vi blir gamle