Dagens sykehus-Norge sliter med den digitale finmotorikken og ikke minst koordineringsevnen.

Det er utviklet spesialiserte IT-systemer for røntgen, radiologi, pasientjournaler og så videre, som er nyttige for hver sine brukergrupper, men som i sum fungerer som siloer som hindrer effektiv informasjonsflyt, pasientorienterte løsninger og innovasjon.

Den foreskrevne behandlingen har så langt gjerne vært å satse milliarder på prosjekter som i bunn og grunn har gjort allerede store og tunge IT-systemer enda større og tyngre.

Ofte har man lett etter «det komplette systemet» som skal løse alle behov, men så har det forsmedelig nok alltid dukket opp et nytt koordineringsbehov rundt neste sving.

Pasienten befinner seg på sett og vis fortsatt i knestående; kanskje tiden er inne for å prøve alternativ medisin?

Lettvekts-IT på topp

I sykehuset på Kalnes i Østfold, som sto ferdig i 2015, har de valgt en ny tilnærming til sykehuslogistikken.

I stedet for å gå for et «orakelsystem» som skal dekke alle behov, har de satset på å legge brukervennlig «lettvekts-IT» på toppen av de allerede etablerte spesialistsystemene.

– Det er innsjekkingsautomater for pasientene og berøringsskjermer plassert rundt omkring. Det kommer opp på en tavle når det er din tur, og alle klinikerne har med seg smartmobiler. Skal en pleier booke røntgen, er det bare å dra et røntgensymbol på skjermen bort til pasientens navn. Og – kanskje viktigst av alt – all informasjonen samles og lagres der den skal, forteller Bendik Bygstad.

Bygstad er professor i informatikk ved Universitetet i Oslo og har ledet et forskningsprosjekt der temaet har vært samspillet mellom det han kaller lettvekts- og tungvekts-IT – altså spesialistsystemene – i sykehussektoren.

Forskningen har vært støttet av Regionalt forskningsfond Hovedstaden.

– Kalnes sykehus stilte krav overfor leverandørene av tungvekts-IT om å åpne opp deler av systemene sine, slik at det ble mulig å koble på ny programvare for å hente ut informasjon.

– Da ble det mulig for programvareleverandøren Imatis å lage en løsning for pasientlogistikk basert på «lettvektsapplikasjoner», forklarer Bygstad.

Les også denne saken fra Norges forskningsråd:

Velferdsteknologi under lupen

Løsningen har vakt stor interesse. Sist den internasjonale klassifiseringsorganisasjonen Healthcare Information and Management Systems Society (HIMSS) delte ut karakterer, havnet Kalnes sykehus på topp i Skandinavia. Sykehuset fikk 6 på en skala fra 1 til 7, der 7 er beste karakter.

Ingen andre skandinaviske sykehus skåret like høyt.

Dinosaurer og hår i suppa

Bygstad mener at denne typen innovasjon, som satser på løse koblinger mellom nye lettvektsløsninger og eksisterende IT-infrastruktur, er noe det må satses mye mer på.

– I dag er sykehus-Norge underernært på digital innovasjon. Det skyldes i stor grad at de internasjonale tungvektsleverandørene gjerne vil ha hånd om utviklingsarbeidet selv. De gir bare nødig andre utviklere mulighet til å koble sine løsninger på basissystemene.

Han forteller at det finnes flere eksempler på at norske innovatører har laget effektive løsninger – for eksempel for håndtering av kritisk informasjon i akuttmottak – men at storsystemleverandørene har nektet å gi tilgang til å hente ut nødvendig basisinformasjon om pasientene.

– Generelt kan vi nok si at tungvekterne oppfatter lettvekts-innovatørene som hår i suppa, mens lettvekterne oppfatter de store systemleverandørene som noen ordentlige dinosaurer.

– Jeg tror det er viktig å ta innover seg at vi trenger et mye bedre samspill mellom de små og de store, for dagens situasjon er uproduktiv for alle parter – og kanskje aller verst for pasientene som opplever lite effektive sykehusbesøk preget av dårlig kommunikasjon, sier Bygstad.

– I ferd med å bli en viktig næring

Skal vi klare å digitalisere sykehussektoren på en god måte, må vi ifølge Bygstad etablere «et regime for innovasjon i to hastigheter».

– De store, tunge systemene som er sikre, stabile og håndterer enorme datamengder, må nødvendigvis innovere i et lavere tempo. Utvikling av bedre brukertjenester, pasientlogistikk og praktisk hjelpemidler for klinikerne, kan skje i et helt annet tempo hvis vi utnytter det potensialet som faktisk foreligger.

Han viser til at bare i Forskningsparken i Oslo, er det 50 selskap som jobber med lettvekts-IT for helsesektoren.

– Dette er i ferd med å bli en viktig næring, og det er en innovativ næring. Det er også viktig å understreke at denne typen innovasjon er lavkost og lavrisiko sammenlignet med utvikling av tungvekts-IT.

– Men vi trenger at de store leverandørene åpner opp for samspill, og det betyr at det offentlige må bli flinkere til å stille krav når store kontrakter utformes. I dag har tungvektsleverandørene jussen på sin side når de nekter å gi tredjepartsutviklere tilgang. Da bremser vi opp innovasjonstakten i en sektor som sårt trenger fornyelse, så dette må helsemyndighetene ta tak i umiddelbart, sier Bygstad.

Referanser:

Bygstad, B. (2017). Generative innovation: a comparison of lightweight and heavyweight IT. Journal of Information Technology, 32(2), 180-193.

Bygstad, B. Hanseth, O., Siebenherz, A. Øvrelid, E. (2017). Process Innovation Meeets Digital Infrastructure in a Hightech Hospital. Proceedings of European Conference of Information Systems (ECIS), Guimaraes, Portugal.

Øvrelid, E. (2018). Strategic shifts in digital infrastructures: Connecting discursive formations and lightweight IT. PhD Dissertation at Dept. of Informatics, University of Oslo.