Faren for å få varig nedsatt hukommelse og konsentrasjon etter covid-19 er liten. Det kan Kristina Struksnes Fjone og andre forskere som har studert de som ble behandlet på intensiven, slå fast.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Nå vet forskerne hvordan det gikk med dem som ble aller sykest av covid-19
De har gode nyheter til koronasyke som endte i koma og i respirator på norske intensivavdelinger.
Faren for å få varige kognitive skader er liten, kan forskerne slå fast.
Den er ikke større enn for pasienter som var lagt inn på en intensivavdeling med et lignende sykdomsforløp, akutt lungesvikt, før pandemien.
Dette viser foreløpige resultater av den nasjonale undersøkelsen på covid-19-pasienter som har blitt behandlet på intensivavdeling.
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk intensiv- og pandemiregister og Oslo universitetssykehus. Den er ledet av intensivsykepleier og førsteamanuensis Kristin Hofsø.
Mange ble veldig syke
Den første av sykdomsbølgene under pandemien rammet mange pasienter hardt.
De som ble innlagt på intensivavdelingene ved norske sykehus, var gjerne veldig syke. Et flertall lå i respirator i flere dager. Mange lå i koma.
Disse pasientene ble også liggende lenger enn det som er vanlig på intensivavdelinger. Det var ingen medikamenter tilgjengelig som kunne forkorte sykdomsperioden under den første bølgen.
Men den nye metoden er fremdeles et godt stykke unna å kunne tas i bruk, sier norsk forsker.
Slik har forskerne gjort studien
Studien baserer seg på data fra nesten alle intensivavdelinger som behandlet covid-19-pasienter i hele landet.
Dataene er fra de tre første bølgene av pandemien. Forskerne sluttet å inkludere flere pasienter sommeren 2021.
Alle pasientene som har vært under intensivbehandling, har fått spørreskjemaer 6 til 12 måneder etter at de er skrevet ut.
Forskerne har i tillegg gjort en egen datainnsamling. Der har de tatt kontakt med 381 pasienter på telefon og stilt dem flere spørsmål.
Gjennomsnittsalderen på pasientene var 57 år.
I alt 273 av disse pasientene var også igjennom en kort kognitiv test. Denne skulle fange opp nedsatt kognisjon, altså dårlig hukommelse og konsentrasjon.
Bakgrunnen for prosjektet er et begrep som heter post-intensive care syndrome. Det handler om pasienter som utvikler helseproblemer i etterkant av intensivbehandling.
Slet med hukommelse og konsentrasjon
Ganske tidlig under pandemien ble det rettet mye oppmerksomhet mot mulige senvirkninger av sykdommen. Det som ble kalt «long covid».
Mange sier i denne undersøkelsen, som baserer seg på selvrapportering, at de har slitt lenge med konsentrasjonsproblemer og problemer med hukommelsen etter å ha hatt covid-19.
Annonse
Hvert eneste år havner mange på intensivavdelingen, for eksempel på grunn av influensa. Veldig mange av disse har store helseutfordringer i ettertid, men det har ikke fått så stor oppmerksomhet som senvirkninger etter covid-19.(Foto: NTB
Var spente
Kristina Struksnes Fjone er fysioterapeut og stipendiat i oppfølgingsstudien av intensivpasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Hun forteller at hun og de andre i forskergruppen hennes var veldig spente da de startet denne studien.
De visste at sykdommen og behandlingen disse pasientene hadde vært gjennom, var veldig tøff.
– Vi vet også at noen intensivpasienter får senskader som varer livet ut, sier Fjone til forskning.no.
Hvordan hadde det gått med disse sykeste covid-pasientene som hadde ligget i respirator og i koma på intensiven i mange dager?
Hadde de det verre enn andre pasienter som hadde vært i intensivbehandling?
Det tar tid, men det går over
Forskerne har nå undersøkt både fysiske, psykiske og kognitive symptomer hos disse pasientene.
Ikke alle resultatene er klare. Men den delen som handler om det kognitive, altså hukommelse og konsentrasjon, begynner å nærme seg publisering. Resultatene er foreløpig kun publisert på en poster i forbindelse med en konferanse.
Foreløpig viser de at 23 prosent av pasientene fortsatt hadde nedsatt kognisjon etter seks måneder. Det vil si at de fortsatt slet med slikt som sviktende konsentrasjon og hukommelse.
Men etter ett år hadde denne andelen gått ned til 12 prosent.
Annonse
– Veldig gledelig
– Dette er veldig gledelig, sier Fjone.
Hun forteller at disse nye norske tallene ligner mye på tall fra andre studier gjort på lignende pasientgrupper.
– Dette forteller oss at det tar tid før symptomene forsvinner, men at de aller fleste blir friske. Det forteller oss også at de som lå på intensiven med covid, ikke sliter med større senskader enn andre intensivpasienter.
Eldre og de med depresjon bruker lengst tid
Det er altså 12 prosent som ikke er blitt helt friske etter ett år.
Størst risiko for å ha nedsatt kognisjon etter ett år, har eldre og personer med depresjon.
– Det betyr ikke det samme som at de aldri vil bli friske. Kanskje trenger de bare mer tid for å bli det. Og kanskje hadde noen av dem nedsatt hukommelse og konsentrasjon før de ble syke. Dette vet vi ikke.
Forskerne vil nå studere flere variabler som er risikofaktorer for å bli saktere frisk. Et eksempel er fatigue, også kalt utmattelse.
Veldig mange har fått rehabilitering
Studien viser også at mange covid-pasienter – over 60 prosent – har fått rehabilitering etter utskriving.
Dette er også veldig gledelig, mener Fjone.
Annonse
Pasienter med alvorlig covid-19 har antakelig fått mye mer rehabilitering enn det intensivpasienter har fått tidligere, mener hun.
Hun håper at disse tilbudene opprettholdes, selv om det ikke vil være så mange covid-pasienter i fremtiden.
– Pasienter som blir syke av andre bakterier eller virus, har et sykdomsbilde som ligner disse covid-pasientene. Men sykdommen hos både covid-pasienter og andre pasienter kan utarte seg veldig ulikt.
Forskerne tror derfor at en individuell tilpasset rehabilitering er viktig.
– Det vil derfor absolutt være behov for kompetansen som ble bygd opp under pandemien videre, sier Fjone.
