Dette er et hjuldyr. Helt presist er det et hjuldyr av slekten Adineta. Dyret er en liten, flercellet organisme som er under en millimeter lang. De finnes mange steder, blant annet i ferskvann.

Bare i Norge er det antageligvis 400 forskjellige arter. I en liter ferskvann kan det være hundrevis av hjuldyr, ifølge Store norske leksikon.

Men hjuldyret på bildet ble fryst ned en gang for flere titalls tusen år siden. Det dukket opp i en prøve fra den sibirske permafrosten, som ble analysert ved et russisk laboratorium.

Eldgammelt dyr våknet til live

Etter å ha blitt tint opp våknet dyret til live igjen. Radiokarbondatering av den samme prøven fortalte at den var rundt 24 000 år gammel.

Isen har sannsynligvis aldri tint på alle disse årene.

Det lille hjuldyret var til og med i stand til å formere seg etter at det ble vekket til live. Hjuldyret driver med såkalt ukjønnet formering, som betyr at de kan formere seg uten at eggcellene blir befruktet.

Forskerne visste at hjuldyret tåler nedfrysning svært godt. Denne nedfrysningen må gå sakte nok til å ikke ødelegge cellene, men tidligere studier har vist at hjuldyr kan tåle å bli tint opp etter å ha vært fryst i hvert fall seks til ti år.

Denne gangen er det altså snakk om 24 000 år. For å sette det i perspektiv er det langt eldre enn noen moderne, menneskelig sivilisasjon. De eldste bystatene i verden fra Mesopotamia kan dateres til å være rundt 6000 år gamle.

Da hadde hjuldyret vært i isen i 18 000 år.

Ikke en feil?

Siden hjuldyret er såpass vanlig, er det en risiko for at et nålevende hjuldyr hadde kommet seg opp i den eldgamle isen. Men forskerne mener å finne genetisk materiale i isprøven som stemmer overens med det overlevende hjuldyret. De mener dette styrker saken.

De gjorde også en gen-undersøkelse av det lille dyret. Da så de at dens nærmeste slektning var et hjuldyr som levde langt unna Nord-Sibir, i Belgia.

Dette er ikke første gang hjuldyret har vist noen bemerkelsesverdige egenskaper. Det kan også overleve uttørking. De kommer tilbake til livet når det blir fuktig igjen.

Dette henger sammen med dyrets spesielle evne til å reparere sitt eget DNA, som har vært mye forsket på. Alle organismer gjør dette, men hjuldyret er ekstremt, ifølge denne studien fra 2020. De kan for eksempel reparere DNA-skader etter store doser radioaktiv stråling.

Forskerne bak den nye studien har ingen klar forklaring på hvorfor dyret taklet å være fryst ned så lenge. Dyret kan beskytte både celler og organer mot å ta for mye skade fra iskrystaller. Forskerne tror disse egenskapene kan være interessante i andre grener av vitenskapen.

Referanse:

Shmakova mfl: A Living Bdelloid Rotifer Recovered from 20,000 Year Old Arctic Permafrost. Current Biology, 2021. DOI: 10.1016/j. cub.2021.04.077. Sammendrag: https://doi.org/10.1016/j. cub.2021.04.077.