I disse dager pynter nær 90 prosent av Norges befolkning et juletre – inne eller ute, eller begge deler.

Vi har bedt NTNU-biolog Rick Strimbeck fortelle litt om juletrærnes forunderlige liv.

Gran kan benyttes til så mangt

– Det finnes nær 600 arter bartrær i verden. Denne plantegruppen inneholder de største, høyeste og eldste trærne i verden, sier han.

Gran, en planteslekt i furufamilien, er et av de vanligste typene juletre i Norge.

På engelsk heter gran «Norway Spruce». Det er fordi engelskmennene først ble kjent med treslaget da de kjøpte det fra Norge. Etter storbrannen i London i 1666 var det stor etterspørsel etter trevirke.

Gran er et viktig treslag.

– I tillegg til å bli brukt som juletrær, har denne arten opp gjennom tidene vært benyttet til alt fra båt- og husbygging til papirproduksjon. Grantrefibrene er lange og derfor godt egnet til å bli papir.

Gjennom fremveksten av sagbruks- og treforedlingsindustrien i Skandinavia, har grana derfor vært en kilde til velstandsøkning.

Gran brukes også ofte i strengeinstrumenter som fioliner fordi trevirket er stivt og vibrerer fritt, får vi vite.

Som mat er ikke grana mye brukt, men syrlige granskudd kan brukes som smakstilsetning.

Overlever det meste

Inne i stua overlever ikke grantrærne lenge, men i naturen er de definitivt overlevere.

– Sibirgran har et talent for å overleve ekstrem kulde. Treet vokser på det kaldeste stedet på jorda hvor trær kan vokse, med en gjennomsnittstemperatur helt ned i minus 40 grader celsius om vinteren og i perioder pluss 30 om sommeren.

Biolog Rick Strimbeck har forsket på hvordan grana håndterer kulda. I laboratoriet testet han nåler fra grantrærne ved ulike, kalde temperaturer. Han testet både rask og langsom nedkjøling til ekstremtemperaturer nær minus 200 grader i flytende nitrogen.

Konklusjonen fra forsøkene er at så lenge temperaturendringene skjer gradvis, ned til cirka minus 30 grader, overlever nålene alt. Også å bli dyppet i flytende nitrogen.

Ikke bare tåler noen av dem ekstremkulde. De overlever det meste. Det er funnet flere grantrær som er mellom sju og ni tusen år gamle. Og i Sverige lever en gran som vokser på et nesten 10.000 år gammelt rotsystem.

Halv meter lange kongler

Edelgran vokser ikke vilt i Norge, men plantes og importeres og er et stadig vanligere syn i norske julehjem. Gran og furu har kongler som vokser nedover, men konglene på edelgrana står oppover.

– Konglene på bartrær finnes i hunnkjønn og hannkjønn, forteller Strimbeck.

– Hos noen arter sitter hannkongler og hunnkongler på samme tre, mens andre arter har hann- og hunnkongler på ulike trær. På våren sender hannkonglene ut en sky av gul pollen, som spres med vinden. «Babykonglene» som bestøves, utvikler seg videre og blir harde og treaktige.

En furusort som vokser på fjellet i California og nordlig Mexico, får kongler som kan bli en halv meter lange. En annen får kongler som ikke blir fullt så lange, men som til gjengjeld veier opp til fem kilo!

– Nærmer man seg et slikt tre bør man ha på hjelm for å unngå alvorlige skader dersom man skulle få en kongle i hodet, advarer forskeren.

Barlind og einer kommer nærmest som ferdigdekorerte juletrær, med bær på. Disse bærene er modifiserte kongler.

Gift på godt og vondt

Barlind, som finnes i Norge, er ikke bare ferdigpyntet. Den kan også være potensielt dødelig. Barlind brukes mest som utejuletre eller i kranser.

Fruktkjøttet til de nydelige røde bærene er det eneste på treet som ikke er giftig. Både nålene, barken og særlig frøene inneholder stoffer som kan ta livet av både dyr og mennesker.

Ifølge Wikipedia kan fruktkjøttet brukes til marmelade etter at frøene nøye er plukket ut. Av barlindbark og -nåler er det mulig å utvinne et stoff som brukes for å hindre spredningen av kreftceller. I dag lages dette stoffet på laboratoriet.

Juletrærnes forunderlige verden

Når du beskuer grantreet til jul, uansett hva slags sort det er, så kan du tenke på at treet ikke bare er en del av en kjær tradisjon, men det er en del av en beintøff plantefamilie som har betydd mye for mange, uansett årstid.

Referanse:

Richard Strimbeck mfl.: Cold in the common garden: comparative low-temperature tolerance of boreal and temperate conifer foliage. Trees, 2007. Sammendrag. Doi.org/10.1007/s00468-007-0151-1

Richard Strimbeck mfl.: Extreme low temperature tolerance in woody plants. Front. Plant Sci., 2015. Doi.org/10.3389/fpls.2015.00884

Luidmila Angelcheva mfl.: Metabolomic analysis of extreme freezing tolerance in Siberian spruce (Picea obovata). New Phytologist, 2014. Doi: 10.1111/nph.12950

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER